Bedømmelse av lagringsevne og biologisk bekjempelse til forebygging av råte og kvalitetstap i potet 2011-2014

| Type artikkel:
Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /home/kode7351/public_html/htmatslande.kore/wp-content/themes/Kore/templates/entry-meta.php on line 4
Målet med prosjektet er å bruke potet som modellsystem for å utvikle en test for kvalitetskontroll av potet som skal lagres, slik at man kan evaluere hvilke partier som bør brukes med en gang og hvilke partier som kan lagres i lengre perioder. I den norske delen av dette nordiske samarbeidsprosjektet studerer vi utvikling av sykdommene tørråte og sølvskurv på lager.

Prosjektleder:

May Bente Brurberg

Institusjon:

Bioforsk

Finansiering:

Norges Forskningsråd BIONÆR

Bakgrunn

Råtning av frukt og grønt (inkludert potet) på lager er et problem som forårsaker store økonomiske tap i tillegg til at det er et miljø- og ressursmessig problem. Det er mange forskjellige sopp og bakterier som forårsaker råteskadene. Skadegjørerne kommer spesielt fra miljø (f.eks jord) eller fra syke planter under høsting, pakking eller transport. Mange lagerskadegjørere gir ikke sykdom på planter under dyrking, men plantene (avlingen) svekkes ofte under lagring hvilket gjør de mer utsatt for sykdomsangrep.

 

Mål

Målet med prosjektet er å bruke potet som modellsystem for å utvikle en test for kvalitetskontroll av potet som skal lagres, slik at man kan evaluere hvilke partier som bør brukes med en gang og hvilke partier som kan lagres i lengre perioder. I den norske delen av dette nordiske samarbeidsprosjektet studerer vi utvikling av sykdommene tørråte og sølvskurv på lager.

 

Fremgangsmåte

I løpet av prosjektperioden har vi kjørt en serie smitteforsøk med disse sykdommene under betingelser som enten fremmer (høy luftfuktig het) eller hemmer (lav luftfuktighet) sykdomsutvikling. Disse forsøkene har basert seg på kunnskap om sykdomsutvikling ervervet i første del av prosjektet. Prøver har blitt tatt ut underveis i tørråteinfeksjonen, og bibliotek for RNA sekvensering har blit t preparert gjennom en multitrinnsprosess. Totalt 42 bibliotek har blitt sekvensert vha såkalt nestegenerasjons sekvenseringsteknologi (Illumina HiSeq), som har gitt 4 til 22 millioner sekvenser (paired reads) per prøve. Det store antallet sekvenser for h ver prøve gjør at vi kan kvantifisere RNA aktivitet eller genuttrykk med mye høyere oppløsning enn andre typer metoder, hvilket gir mulighet for å oppdage små endringer som ofte er assosiert med biologiske prosesser. Etter sekvensering har vi koblet RNA- sekvensene med den kjente genomsekvensen til potet (referansegenomet)slik at vi vet hvilke gener som blir uttrykt.

Top