Beitemarka – et ukjent karbonlager

| Type artikkel: Rapport
Husdyrbruk vil fortsatt være viktig framover for å imøtekomme økende etterspørsel etter matvarer i en tid da klimaendringene truer matproduksjonen over store deler av verden (NOU, 2018:17). Beite holder landskapet åpent og bidrar til å opprettholde verdifullt biologisk mangfold på naturbeitemark. Samtidig som husdyra og husdyrproduksjonen bidrar til utslipp av klimagasser, bidrar de gjennom beite også til opptak og lagring av klimagasser (Teague, mfl., 2016).

Forfatter:

Margaret Eide Hillestad

År:

2019

Husdyrhold basert på drøvtyggere er særlig effektivt for å utnytte ressurser som ellers ikke kan brukes til menneskemat. Husdyrbruk er nødvendig for å dekke etterspørsel etter matvarer og gi mulighet for et allsidig kosthold. Utmarksbeite er viktig for å opprettholde matforsyningen i framtida. Beitemark brukes ofte som et samlebegrep for mange forskjellige vegetasjonstyper og kulturmarker, fra tilsådd, gjødslet kulturbeite til gammelt, tradisjonelt drevet beite, som vi betegner naturbeitemark. Naturbeitemark vil aldri gå tomt for ressurser hvis den skjøttes riktig. Sauen beiter i utmarka fra mai til september. I den perioden påvirker de, oftest positivt, graset, blomstene, sopprøtter og de «metanspisende» bakteriene som lever i jorda. Samtidig holder beitedyra landskapet åpent slik at solenergien som stråler inn, også reflekteres ut igjen (albedoeffekten) spesielt vinterstid med snødekke.

Lagring av karbon i jord er avhengig av en rekke forhold. Lagring av karbon skjer i biomassen både over og under jorda, og jo større biomasse det er, desto mer blir tatt opp og lagret. Gras har største delen av sin biomasse under jorda og i grasmark lagres karbonet i jordsmonnet (noe som er lite synlig og ofte glemmes). Det biologiske mangfoldet av mikroorganismer i jorda er viktig for opptak av klimagasser i naturbeitemark. Der det er stort mangfold av plantearter, som i naturbeitemark, er det også høyt biologisk mangfold i jorda. Mye av dette kan forsvinne ved tilførsel av gjødsel. Det er gjort en rekke studier i andre land i Europa som tyder på at beitebruk fører til økt lagring av karbon i beitemark og at omfattende ekstensivt beite kan være et potensielt klimatiltak. Med godt gjennomførte beiteregimer kan husdyrbruk bidra til lagring av klimagasser i jorda (Chang mfl., 2015, Koncz mfl., 2017). En annen studie viser at karbon lagres mye dypere nede i jorda i beitemark enn tidligere antatt (Ward mfl., 2016). For å vurdere hvordan resultater fra disse studiene kan anvendes for norske forhold, er det viktig å se nærmere på karbonlagring i naturbeitemark og utmarksbeite. Det er stort behov for mer kunnskap om situasjonen i Norge, som har mange ulike jordtyper, strekker seg over flere klimasoner og hvor 45 prosent av arealet kan utnyttes som beitemark. Beite på naturbeitemark kan både stimulere karbonlagring, opprettholde biologisk mangfold, bidra til framtidig matsikkerhet og styrke grunnlaget for andre økosystemtjenester.

Tilpasning av jordbrukets produksjonssystemer til klima- og miljømessige variasjoner, og med mindre bruk av eksterne innsatsfaktorer, kan være av fundamental betydning for bærekraftig matproduksjon og matsikkerhet i Norge. Det er i dag ikke grunn til å trekke forhastede konklusjoner om klimatiltak som svekker drøvtyggernes unike evner til å utnytte arealer vi ikke kan dyrke menneskemat på.

 

Se rapport under «relevante dokumenter».

Top