Biogassbehandling av husdyrgjødsel – hvordan påvirker det jordas fruktbarhet? Feltforsøket SoilEffects

| Type artikkel:
Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /home/kode7351/public_html/htmatslande.kore/wp-content/themes/Kore/templates/entry-meta.php on line 4
Siden 2011 har vi sammenliknet engavlinger og endringer i jorda på Tingvoll gard, etter tilførsel av blautgjødsel med og uten biogassbehandling. Resultater finner du her.

Kontaktperson:

Anne-Kristin Løes

Samarbeidsparter:

Anders Johansen (Aarhus Universitet), Hugh Riley (NIBIO), Paul Mäder (FiBL) og Maud Grøtta (Norsk landbruksrådgivning)

Prosjektbeskrivelse

Biogassanlegget på Tingvoll gard har vært i drift siden 2012. For økobønder er det viktig å vite om utråtnet gjødsel kan være skadelig, eller mindre positivt for jordlivet enn vanlig husdyrgjødsel. I økologisk landbruk er fruktbar jord grunnleggende viktig, og et aktivt og mangfoldig jordliv trengs til å frigjøre næring til plantene. Biogass kan bidra til at gården blir selvforsynt med energi, og kan redusere utslippet av metan fra gjødsellageret. Men karbonet i gjødsla som omdannes til biogass kunne kanskje ha blitt mat for jordlivet i stedet? Hva skal egentlig økobonden mene om biogassbehandling av husdyrgjødsel? Dette prøver vi å gi noen svar på i et langvarig feltforsøk med navnet «SoilEffects» («jordvirkninger»). Feltforsøket er lagt inn i vekstskiftet på Tingvoll gard, med lav mengde gjødsel tilsvarende økologisk drift, og høy mengde tilsvarende konvensjonell drift.

Bionærprogrammet til NFR, forskningsmidler over jordbruksavtalen, kunnskapsutviklingsmidler fra LMD, Klimaprogrammet til Landbruksdirektoratet, Møre og Romsdal fylkeskommune, NORSØK og Sparebanken Møre har finansiert forsøksfeltet siden 2011. I 2016 blir Regionalt forskingsfond Midt-Norge og Onya Hustadmarmor viktige bidragsytere <lenke til egen omtale av Marmorfiks>, siden feltet skal brukes til å undersøke virkningen av finmalt kalk som tilsettes gjødsla før spredning. Forsøksfeltet er en arena for å finne ny kunnskap, samtidig som vi får en flerårig registrering av avlingsnivå og jordegenskaper ved ulik gjødsling.

Top