Doktorgradsavhandlingen: Ola Stedje Hanserud

Publisert: 27. januar 2020

Ola Stedje Hanserud er forsker ved NIBIO og skrev sin doktoravhandling om fosfor og hvordan fosforressurser i Norge kan utnyttes bedre. Arbeidet konkluderer med at det er et stort potensiale i organisk avfall for å dekke det nasjonale behovet for fosfor-gjødsel. Hele doktorgraden finner du i Koredatabasen.

 

Her er Ola på feltarbeid på andelslandbruket Dine Røtter på Wøyen gård i Bærum kommune  sammen med daglig leder Tale Helen Seldal.

 

Hva bidrar din doktoravhandling til?

Min avhandling bidrar forhåpentligvis til en bedre forståelse for den fosforubalansen matsystemet og landbruksstrukturen i Norge har ført til så langt og det potensialet som ligger i bedre omfordeling av fosfor i organisk avfall. Jeg har også vist at husdyrgjødsel, som inneholder mye fosfor, kan avvannes og transporteres fra regioner med overskudd til regioner med fosforbehov uten at det nødvendigvis fører til økte miljøbelastninger totalt. Dette er fordi det kan erstatte mineralgjødsel, som er ressurs- og energikrevende å produsere.

 

Hvem håper du vil lese avhandlingen og hvorfor?

Jeg håper at avhandlingen leses av de som har en interesse for og evne til å påvirke hvordan vi ordner matsystemet vårt, for eksempel landbruksorganisasjonene, politikere og landbruks- og havbruksbyråkrater, fordi den kan informere strategier og tiltak for å gjøre matproduksjonen vår mer bærekraftig og mindre sårbar over tid. Jeg håper selvfølgelig også den leses av et bredere publikum som har lyst til å løfte blikket og få en bedre forståelse for forvaltning av næringsstoffer på regionalt og nasjonalt nivå i Norge. Til slutt håper jeg den leses av andre forskere som jobber med analyse av matsystemer for å få tilbakemeldinger på de metodiske forbedringene jeg har foreslått.

Foto: Stiftelsen Kore

Hva er ditt drømmeforskningsprosjekt?

Hmm, det var et godt spørsmål! For meg kan et drømmeprosjekt være et prosjekt som aktivt involverer ulike aktører i matsystemet til en eller flere konkrete regioner og som har som målsetning styrke det regionale matsystemet og gjøre det miljømessig og økonomisk mer bærekraftig. Da ville jeg nok også inkludert flere næringsstoffer samt organisk materiale. Det ville vært spennende! Det kunne handlet om å finne hvilke faktorer som kan øke både tilbud og etterspørsel etter lokale matvarer, samt å utnytte lokalt tilgjengelig organisk avfall på en trygg måte inn i matsystemet igjen som gjødsel og jordforbedring. Det handler om utnytte bedre de næringsstoffene vi allerede har i omløp i en sirkulær økonomi. Dette ville vært en naturlig forlengelse av arbeidet i avhandlingen min.

 

Hvordan har avhandlingen påvirket livet ditt?

Jeg hadde faktisk en fast forskerstilling på NIBIO allerede før jeg begynte på doktorgraden, så jeg slapp heldigvis å hoppe ut i jobbmarkedet. Men kompetansen jeg fikk gjennom avhandlingsarbeidet ved NTNU har ført meg til Spania hvor jeg akkurat har gjennomført en postdoktorstilling ved Universitat Autònoma de Barcelona på ca. 1,5 år. Dette arbeidet har dreid seg rundt å danne grunnlag for en kvantitativ beskrivelse av matsystemet til Osloregionen (dette inngår som casestudie i et større prosjekt sammen med det metropolske området til Barcelona) og er et arbeid jeg fortsetter med nå når jeg har flyttet tilbake til Norge og til NIBIO. De ulike potensialene som ligger i urban matproduksjon er en viktig del av dette arbeidet. Så du kan si at avhandlingen har påvirket livet mitt forskningsmessig fra å være ganske avfallsfokusert før doktorgraden til å studere hele matsystemet som helhet, noe jeg synes er veldig spennende. Matsystemet inkluderer jo behandlingen av det organiske avfallet som genereres fra både produksjon og konsum av mat, så jeg har ikke mistet avfallet av syne.

 

Hele doktoravhandlingen kan du finne i Koredatabasen.

Top