Fremtiden er regenerativ

Publisert: 11. april 2019

Ordboka forteller oss at å regenerere betyr «å vokse ut igjen», «gjendanne, gjenskape, fornye» eller «fornye seg, reise seg (etter forfall, nedgangsperiode e.l.); gjendannes». Regenerativt landbruk har, med sitt fokus på jordhelse, som mål nettopp å gjendanne, bygge opp igjen eller forbedre jorden. Hva er forskningens bidrag for utviklingen av denne produksjonsmetoden? Vi fyller Koredatabasen med regenerativt innhold!

 

Et tiltak innen regenerativt landbruk er å øke det biologiske mangfoldet blant annet gjennom samplanting. Foto: Stiftelsen Kore

 

Jordoppbyggende landbruk

Regenerativt landbruk er et samlebegrep og betyr oftest jordoppbyggende landbruk, eller landbruk som lagrer karbon. Metodene kan være en del av løsningen for å begrense klimaendringene og bidrar også til økt biodiversitet. Metodene innen regenerativt landbruk innebærer for eksempel å minimere jordbearbeiding, maksimere jorddekke, tilbakeføre organisk materiale til jorden, maksimere tiden med levende røtter og øke det biologiske mangfoldet.

 

Hva sier forskningen?

Regenerativt landbruk er en ny kategori i Koredatabasen. Vi vil gjerne ha tips om du vet om god forskning som vi kan ha med i denne (og andre) kategorier. Intensive jordbruksmetoder har ført til reduksjon av jordkarbon, og å snu dette ved å øke karbonbindingen i jorden er et godt tiltak både for matproduksjonen og klima. I NIBIO-rapporten Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord kan du lese mer om dette. Vi har valgt å ta med en erfaringsbasert rapport fra bonden Hellek M. Berge i databasen. Hellek drev konvensjonelt landbruk i 20 år og deretter 7 år som økologisk kornbonde før han kom over regenerativt landbruk. De siste årene har han lært seg og testet ut regenerative landbrukspraksiser og samlet sine erfaringer i en rapport som heter Jordhelse, karbon og regenerativt landbruk – for bønder, av ein bonde. I studien Global Sequestration Potential of Increased Organic Carbon in Cropland Soils kan du lese om det globale potensialet for karbonlagring i landbruksjord. Regenerative praksiser kan også tas i bruk i byen og i urbant landbruk. Dette undersøkes i artikkelen Urban Agriculture: A Regenerative Urban Development Practice to Decrease the Ecological Footprints of Cities.

Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har skrevet en rapport om hvordan nåværende praksis på dyrket mark kan tilpasses for å øke karbonbinding i norsk landbruksjord.

 

 

Kjært barn har mange navn. Mange ulike begreper dekker hele eller deler av samme felt som regenerativt landbruk. Foto: Stiftelsen Kore.

 

Utdanning og nettverk for regenerativt landbruk

På Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling kan du ta 30 studiepoeng i regenerativt landbruk. Kurset tar opp både konkrete driftsteknikker og helhetlig planlegging og forretningsmodeller som er tilpasset småskala naturnær drift. I tillegg jobber de med utviklingen av Nettverk for regenerativt landbruk. De som er interesserte kan også undersøke Nordisk nettverk for Regenerativt landbruk. De er «et profesjonelt selvorganiserende nettverk av og for mennesker og foretak som ønsker å utvikle landbrukets potensiale til å rehabilitere økosystemer samtidig som man produserer nok høykvalitetsmat til å mette befolkningen. Nettverket fasiliteres av Nordic Savory Hub og er Nordens koordinator for formidlig og implementering av Holistic Management i regi av Savory Institute Global

 

Kjært barn har mange navn

Vi finner ikke så mye forskning på regenerativt landbruk. Dette kan skyldes at det foreløpig er et lite fagfelt. Det kan også delvis skyldes at det er en overlapping mellom begreper.  Andre begrep og uttrykk som brukes og som dekker hele eller deler av det samme feltet som regenerativt landbruk er conservation farming, conservation agriculture, holistic management, naturnært landbruk, karbonbinding, karbonlagring, jordforbedring, jordoppbygging, regenerativt jordbruk, agroøkologi, agroforestry, permakultur og carbon farming.

 

Hvordan kan vi si at fremtiden er regenerativ? Uansett hvilke begreper, driftsformer eller metoder som brukes i matproduksjonen så er vi avhengig av å ta vare på matjorda og bygge opp jordressursene våre. En levende matjord gir oss mat på bordet, og mat trenger vi i uoverskuelig fremtid.

Jobber du med regenerativt landbruk eller kjenner du til forskning på dette feltet? Ta kontakt med oss på elise.lund@kore.no. 

Top