Ikke bli et matsvin(n)

Publisert: 9. januar 2019

Vet du hvor mye mat som kastes hvert år i Norge målt i blåhvaler? I dette blogginnlegget tar vi et dypdykk i havet av kastet mat, ser på hva forskningen sier og hva som gjøres for å redusere matsvinn i Norge.

 

Maten svinner hen
I følge matvett.no (2017) kastes 385.000 tonn med mat i Norge hvert år. Dette tilsvarer 73 kg per person. Matsvinn er ressurser på avveie og er en del av klima- og miljøproblemene vi står ovenfor. Det tilsvarer 1,3 millioner CO2-ekvivalenter, og et økonomisk tap på 22 milliarder NOK.
All denne maten var regnet som spiselig når den ble kastet.

Hvert år kastes 385.000 tonn med mat i Norge. Noe av det havner heldigvis i komposten. Foto: Stiftelsen Kore.

 

Matsvinnet er på vei ned

Norske myndigheter og matbransjen har signert en avtale om at matsvinnet i Norge skal halveres sammenlignet med 2015 tall innen 2030. Fra 2015 til 2017 er matsvinnet redusert med 13 %, og mye tyder på at trenden fortsetter.

 

Hva skjer på forskningsfronten
Vi har tatt en titt på forskningen i kategorien Matsvinn i Koredatabasen. Der finner vi for eksempel at forskerne har kommet fram til fem hovedårsaker til at det blir matsvinn fra husholdninger. Les mer om det her. Forskerne jobber også med å få oversikt over restråstoffer fra jordbruket, det forskes på emballasjeløsninger for reduksjon av matsvinn (for eksempel «active packaging«) og  ressursutnyttelse og prosessering.

 

Hva gjør Vitenparken

Vitenparken er et opplevelses- og vitensenter for mat, miljø og klima. Kjøkkensjefen på Vitenparken Kafé heter Hafsteinn Snæland, og jobber for at alle med sultne mager og hoder få et smakfullt innblikk i fremtidens spennende råvarer og nytenkende måltider. Hafsteinn er særlig opptatt av at ingen mat skal bli svinn; både mikrobryggeriet, kjøkkenhagen, veksthuset, komposten og Vitenparken Kafé er en del av kretsløpet for å minimere matsvinn.

Kjøkkensjef på Vitenparken Kafé,  Hafsteinn Snæland, er særlig opptatt av at ingen mat skal bli svinn.

 

Haffi er opptatt av muligheter storkjøkkenet gir ved bruk av matsvinn og bearbeiding av disse til fortsatt bruk i matlagingen. Eksempel på tiltak er at varer som er «gått ut på dato» brukes til prosjekter når skoleklasser kommer på besøk og mesken fra bryggeriet blir til falafel.

 

Hva kan du gjøre?

Det er et velkjent problem den der skålen som ble stående litt langt bak i kjøleskapet. Noen tips til hva du kan gjøre for å redusere ditt eget matsvinn er:

– planlegg innkjøpene dine

– hold orden i kjøleskap og frys
– se, lukt, smak – bruk sansene og ikke kast mat som er bra
– bruk mat på alternative måter (for eksempel myke grønnsaker i en gryterett)

 

Se rapporten fra matvett.no her.

 

Svaret på åpningsspørsmålet et: 2750 blåhvaler – vel og merke hvis hver blåhval veier 140 000 kilo.

Top