Månedens master: Agri-active neighbourhood: an exploration of neighbourhood cultivation through urban agriculture and development strategies

Publisert: 10. juli 2019

Mahan Salim og Kamran Surizehi har skrevet masteroppgave om urbant landbruk som verktøy for byutvikling. Hva skjer om de nedlagte delene av Oslo fengsel blir gjort om til et inkluderende møtepunkt ved hjelp av urbant landbruk? Hva kan urbant landbruk tilby, og hvilke sosiale, økonomiske, helse- og miljøpåvirkninger har urbant landbruk? Vi har stilt Mahan noen spørsmål om oppgaven, som du finner i Koredatabasen. 

 

Mahan Salim (på bildet) og Kamran Surizehi har skrevet masteroppgave om urbant landbruk som verktøy for byutvikling. Foto: Privat


H
va bidrar din oppgave til?

Diplomoppgaven utforsker potensialet til urbant landbruk som et verktøy innen byutvikling. Da vi begynte oppgaven ønsket vi å prosjektere med fokus på urbant landbruk og livskvalitet, men vi fant fort ut at det fantes begrenset med informasjon rundt urbant landbruk i Norge. Derfor valgte vi å bruke halve diplomoppgaven på å lage en type veileder for å få en helhetlig oversikt av hva urbant landbruk har å tilby. Veilederen tar utgangspunkt i inngrep gjort i Norge og utlandet og bidrar til å kartlegge sosial-, økonomisk-, helse- og miljøpåvirkninger av diverse urbane landbruksinitiativer.

På overflaten kan det virke som om urbant landbruk er noe grønn pynt i byen eller at det kun er for de som er spesielt interessert i mat og jordbruk, men mat er i mange tilfeller en bivirkning til urbant landbruk. Med riktig planlegging og en dedikert gruppe mennesker bak prosjektene kan urbant landbruk brukes til å blant annet skape flere arbeidsplasser, biologisk mangfold og en sosial arena.

I andre del av oppgaven brukes Oslo fengsel som tomt og demonstrerer hvordan et område som har vært adskilt fra byen kan bli integrert tilbake i byen ved hjelp av urbant landbruk. Ved å tilby en lavterskel aktivitet som de fleste kan være med på, uavhengig av alder eller bakgrunn, kan man bruke urbant landbruk som et inkluderende møtepunkt. I forslaget brukes urbant landbruk som en sentral strategi for hvordan de nedlagte delene av fengselet kan gradvis bli åpnet til offentligheten.

 

Hvem håper du vil lese oppgaven og hvorfor?

Jeg håper at unge landbruksinteresserte leser oppgaven. Vi er et samfunn der største delen av befolkningen bor i byer samtidig som gjennomsnittsalderen på bøndene våre stiger. Å tilby unge landbruksinteresserte muligheten til å jobbe med jordbruk innad i byer kan bidra til å løse problemet.

Jeg håper også at borettslag, sameier og byplanleggere som vurderer en eller annen type urbant landbruksinngrep leser oppgaven. Selv med gode intensjoner kan urbane landbruksinitiativer ha motsatt effekt enn det som er planlagt om det ikke utføres på riktig måte. Derfor er det avgjørende å ha dedikerte mennesker bak prosjektene, som kan være forskjellen på et blomstrende grøntområde og en forlatt grå plass som folk unngår.

 

Mahan Salim  og Kamran Surizehi (på bildet) har skrevet masteroppgave om urbant landbruk som verktøy for byutvikling. Foto: Privat

 

Hvis du skulle forsket videre på dette temaet hva ville du undersøkt da?

I oppgaven prøvde vi å utforske alle mulige sider ved urbant landbruk, i alle type skala og tidsperspektiv. Det hadde vært interessant å velge ut inngrep i mindre skala og undersøke effekten tiltakene har på brukere i flere sesonger. En annen mulighet hadde vært å fortsette arbeidet med å lage en overordnet veileder for urbane landbruksinitiativer. Jeg er nysgjerrig på å finne ut om økt regulering av urbant landbruk gjør byen mindre miljøskadelig, eller om det ender opp med å føre til flere overfladiske inngrep som ikke bidrar med noe annet enn pynt og ”green- washing”.

 

Hvordan har oppgaven påvirket livet ditt?

Selve masterprosessen har gjort at jeg i etterkant av oppgaven vurderer i større grad hvor store oppgaver jeg tar på meg. Jeg opplevde at det var vanskelig å begrense oppgaven, spesielt fordi jeg var interessert i temaet og den endte opp med å være mye større enn det jeg opprinnelig hadde planlagt. Hvis jeg skulle ha skrevet oppgaven på nytt, ville jeg begrenset omfanget og fokusert på færre oppgaver som jeg kunne gått enda mer i dybden på.

I tillegg har jeg blitt mye mer bevisst på matsystemer og jeg har fått en enorm respekt for hvor mye arbeid som går inn i å forsyne en by. Jeg tok det kanskje for gitt at det alltid finnes mat i butikkene. Jeg vil gjerne fortsette å jobbe med å gjøre matsystemet bedre for mennesker og miljøet.

 

Finn hele masteroppgaven i Koredatabasen.

Top