Månedens master: Bonden kan bli veien til en bærekraftig samfunnsutvikling – lokalt landbruk i lys av globale klima- og miljøproblemer

Kategori:
Publisert: 12. juni 2018

Vi har en ny serie her på bloggen. Hver måned framover skal vi presentere en masteroppgave. I sin masteroppgave, Hvordan kan bonden bli veien til en bærekraftig samfunnsutvikling i Luster kommune?, undersøker Svein-Magne Gjessing hvilken rolle det lokale landbruket i Luster kommune har og kan ha i veien mot et bærekraftig samfunn. Vi har stilt Svein-Magne noen spørsmål om oppgaven. Vil du lese hele oppgaven finner du den i Koredatabasen.

 

Hva bidrar din oppgave til?
Jeg mener oppgaven bidrar til å belyse at vårt moderne økonomiske system gradvis innskrenker det lokale handlingsrommet for bærekraftig samfunnsutvikling. Min empiri i Luster kommune tyder på at økonomisk vekst som endelig styringsmål for samfunnsutviklingen tilsynelatende tvinger oss til å føre en politikk i retning av liberalistisk markedsøkonomi, som igjen forsterker den økonomiske globaliseringen. Dette fører gradvis til færre og færre bønder i Norge, og tvinger oss bort fra livsgrunnlaget, gjennom en sentralisering av matproduksjonen til de større brukene på verdensbasis. Dernest belyser studien at det lokale jordbruket fremdeles både kan og må være vår primærnæring i Norge, og at lokalt jordbruk også er den eneste sannsynlige veien til en bærekraftig samfunnsutvikling på globalt nivå.

 


Svein-Magne Gjessing (Foto: Privat)

 

Hvem håper du vil lese oppgaven og hvorfor?
Først og fremst politikerne på Stortinget, fordi de har ansvaret for statens innretning, både når det gjelder økonomiske, sosiale og miljømessige spørsmål. Dernest Norges forskningsråd, som er en like viktig premissgiver for samfunnsutviklingen og statens innretning. Jeg mener man i større grad bør vektlegge forskning som undersøker det som er tatt for gitt, eksempelvis den politiske diskursen om økonomisk vekst i samfunnsutviklingen.

Det finnes forskning, både i Norge og internasjonalt, som viser at videre økonomisk vekst i velstående land bare vil forsterke klima- og miljøproblemene. Forskning har også vist at en liberalistisk markedsøkonomi, som altså i sin definisjon er avhengig av kapitalmarkedene, ikke kan løse miljøproblemer som eksempelvis tap av biologisk mangfold eller sosiale problemer som en rettferdig global fordeling.

Til sist, håper jeg Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag vi lese oppgaven, av samme grunner som nevnt. Det er paradoksalt at den småbruksstrukturen som ble etablert i mellomkrigstida i Norge, og som mange levde godt av gjennom naturalhusholdet, i dag ikke anses som bærekraftig nettopp fordi styringsmålet fremdeles er økonomisk vekst og økt velferd i Norge. Forøvrig oppfordrer jeg alle som er opptatt av en bærekraftig samfunnsutvikling til å lese den.

 

Hvis du skulle forsket videre hva ville du undersøkt da?
Da ville jeg eksempelvis forsket på hvordan vi kan frikoble arbeid og kapital, på en slik måte at vi kan skape en overgang til en økologisk økonomi. Med det mener jeg et økonomisk system som kan serve samfunnet innenfor rammen av naturens tålegrenser, både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Økonomisk vekst som begrep kan for eksempel etter min mening bare brukes om en tilstand som kan vare en viss tid eller inntil et visst nivå, for så å avløses av andre styringsmål. Forskning bør inkludere både institusjonell økonomi og individuell økonomi. Dette er et omfattende og komplekst tema, som kan gi grunnlag for mange ulike forskningsspørsmål innen både naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Sannsynligvis blir emner innen sosiologi og økologi viktigere enn matematiske utregninger innen økonomifaget, fordi vårt samfunn er menneskeskapt og vi må forstå hvordan vi kan tilpasse oss økosystemene. Min interesse forskningsmessig dreier seg i retning av primærnæringene og bærekraftig lokal samfunnsutvikling.

 

Hvordan har oppgaven påvirket livet ditt?
Den har endret eller nyansert flere av mine synspunkter. Jeg var nysgjerrig på problemstillingen som følge av det jeg har studert i masterprogrammet ved NMBU, og det forundret meg at vi satser på tilleggsnæringer til landbruket i stedet for å styrke det lokale jordbruket. Naturbasert reiseliv er et eksempel på en slik tilleggsnæring. Jeg gjorde et veivalg allerede i 2009, da jeg sluttet i finansnæringen etter ca. 13 år, og det var starten på en omstillingsprosess. Veien har blitt til mens jeg har gått. Den kunnskapen jeg fikk ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, og andre institutter ved NMBU, gjorde at jeg endret hele min virkelighetsforståelse. Man kan godt beskrive det som en gradvis endring fra en mekanisk til en organisk virkelighetsforståelse, slik Ove Daniel Jakobsen ved Nord universitet bruker begrepene, men her er det mange nyanser.

En viktig endring i min oppfatning, gjennom arbeidet med selve masteroppgaven, var at jeg på forhånd mente at trenden i samfunnsutviklingen knyttet til jordbruket var politisk styrt, altså avhengig av partitilhørighet. Nå er altså min hypotese, at økonomisk vekst som endelig styringsmål for samfunnsutviklingen er en større drivkraft enn partipolitisk ståsted. En eksponentiell vekst som bare er mulig inntil vårt samfunn bryter sammen, enten fordi økosystemene bryter sammen og ikke lenger kan gi oss mat og fiber, eller at vi ikke klarer å utvikle ny teknologi som kan opprettholde produktivitetsveksten.

Vi bør alle endre vår virkelighetsforståelse knyttet til dette temaet, om det skal gå oss godt i framtida. Jeg setter min lit til at politikerne stopper den økologiske moderniseringen, og fjerner seg fra en tro på at teknologisk effektivisering er løsningen på samfunnsutfordringene. Særlig gjelder det en virkelighetsforståelse om at autonome roboter og et digitalt samfunn skal bli vår framtid. Det er i alle fall ikke forutbestemt at det er dit vi skal.

Oppgaven finner du i Koredatabasen.

Top