Månedens master: Food vs. non-food crops : changes in areas and yields 1992 to 2016

Publisert: 16. januar 2019

Henrik Liadal Reinertsen har i sin masteroppgave sett på endringer i arealbruken i landbruket som følge av endret etterspørsel. Produksjonen av landbruksprodukter som ikke er mat øker, og sammen med økt matforbruk vil dette kreve store økninger i produksjonen. I oppgaven undersøker Henrik sammenhenger mellom produksjon av basisvarer og etterspørselen etter landbruksprodukter som ikke er mat, og diskuterer om høyere avlinger fører til økte eller reduserte landbruksarealer. Hele oppgaven finner du i Koredatabasen.

Henrik Liadal Reinertsen har sett på endringer i arealbruken i landbruket i sin masteroppgave. Foto: Privat.

 

Hva bidrar din oppgave til?
Min masteroppgave bidrar spesielt til litteraturen rundt jordbruksproduktivitet og distribusjon av spesifikke avlinger på flere måter. For det første baserte jeg oppgaven på data fra FN’s Mat og Landbruksorganisasjon (FAO) og Verdensbanken. Dette er i motsetning til fjernmåling som er hovedmetoden til majoriteten av tidligere studier. Et nytt og detaljert datasett økte datakvaliteten og gjorde det mulig å gjøre detaljerte analyser av miljøkonsekvenser og endringer i landbruket. Et håp er at dette datasettet har lagt grunnlaget for fremtidige studier hvor flere land, kontrollvariabler og lengre tidsperiode blir lagt til. For det andre, gir oppgaven et interessant innsyn i trender i produksjon av spesifikke avlinger og hvordan endringer i jordbruksproduktivitet påvirker jordbruksarealet. Jeg ønsker at oppgaven skal skape diskusjon rundt endringer i verdens matproduksjon og om effekten av økt etterspørsel for kjøtt og biodrivstoff spiller en rolle. Det er tidligere gjort lite forskning på dette området, så jeg håper denne oppgaven har skapt nysgjerrighet og kanskje motivasjon for andre til å gå dypere inn på temaet.

 

Hvem håper du vil lese oppgaven og hvorfor?
Jeg tror alle med interesse for jordbruk generelt, globale jordbrukstrender og jordbruksøkonomi vil finne interessante deler i oppgaven min. Oppgaven er først og fremst «første steget» mot en større, og mer detaljert, analyse av globale jordbrukstrender, så aller helst håper jeg studenter og andre som ønsker å studere jordbruksøkonomi leser oppgaven og kan bygge videre på den. Eventuelt få inspirasjon til sitt eget prosjekt. I tillegg skulle jeg ønske at folk flest leste den og fikk en bedre forståelse av trender i deler av det globale jordbruksmarkedet, hvilke faktorer som spiller inn, og korrelasjonene mellom økonomi, miljø og jordbruksproduktivitet.

 

Fører økte avlinger til redusert eller økt behov for landbruksarealer? Dette er et av spørsmålene Henrik undersøker i sin masteroppgave. Foto: Stifetelsen Kore.


Hvis du skulle forsket videre på dette temaet hva ville du undersøkt da?

Her er det flere ting jeg ville ønsket å gå mer i dybden på. Hovedsakelig ville jeg fokusert på å utvide databasen og undersøkt om resultatene jeg fikk i oppgaven fortsatt holder. For å få en bedre oppfatning av drivkreftene bak endringer i det globale jordbruksmarkedet er det nødvendig å inkludere flere land, lenger tidsperiode og kontrollvariabler. Dette vil også gi muligheten til å analysere nærmere hvorfor noen land fokuserer på produksjon av biodrivstoff og dyrefôr fremfor mat. En annen mulighet er å dele befolkningen i hvert land opp i urban og landlige befolkning. Dette vil gjøre det mulig å sammenligne endringer i avlinger med BNP per innbygger, og dermed undersøke om økt produksjon av ikke-matavlinger på bekostning av matavlinger fremmer økonomisk vekst i alle land, slik som Prebisch-Singer hypotesen antyder.

 

Hvordan har oppgaven påvirket livet ditt?
Etter endt bachelor i internasjonal miljø- og utviklingsstudier var det naturlig at masteroppgaven omhandlet en internasjonal problemstilling som også kunne relateres til det norske samfunnet. Siden jeg ikke har bakgrunn fra jordbruk eller jordbruksøkonomi, var jobben med oppgaven fantastisk interessant og lærerikt. Jeg har fått en dypere forståelse av det globale jordbruksmarkedet og hvordan høyere produktivitet gir forskjellige endringer i jordbruksarealet. Høyere produktivitet er tradisjonelt sett antatt å redusere ekspansjon i landbruksarealet. Dermed skånes uberørt natur for utnyttelse av landbruksindustrien. Men som beskrevet i oppgaven, er ikke dette alltid tilfelle.

Jobben jeg har nå relaterer ikke direkte til masteroppgaven, men tiden jeg brukte på oppgaven føles likevel meningsfylt ut da jeg er med på å bygge opp kunnskap som forhåpentligvis kan være et bidrag til fremtidige policies innenfor internasjonal og nasjonal jordbrukspolitikk.

 

Les hele oppgaven her.

Top