Månedens master: Livsløpsvurdering av tomatproduksjon i Norge

Publisert: 6. desember 2018

Hanna Gjessing har i sin masteroppgave undersøkt endringen i klima- og miljøpåvirkingen ved overgang til et dyrkingssystem for tomater hvor biogassressurser benyttes i så stor grad som mulig. Oppgaven er skrevet ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU. Hele oppgaven finner du i Koredatabasen.

 

Hanna dokumenterer effekten av klimatiltak i produksjon av veksthustomater. Foto: Privat

 

Hva bidrar din oppgave til?

Oppgaven bidrar til å dokumentere effekten av noen klimatiltak som kan gjøres i produksjon av veksthustomater. Inspirert av pilotveksthuset som er bygget i tilknytning til biogassanlegget Den magiske fabrikken har beregnet effekten av å erstatte innsatsfaktorene naturgass, mineralgjødsel og fossil CO2 med biogass, biorest og CO2 fra biogassproduksjon. Dette er interessant fordi man har mulighet til å utnytte alle ressursene man får fra biogassanlegget inn i tomatproduksjonen. Dersom man finner gode praktiske løsninger viser min oppgave at det vil bidra til betydelige reduksjoner i klimagassutslipp, samtidig vil man få en god utnyttelse av næringsstoffene i bioresten. Noe som er et veldig godt eksempel på sirkulær økonomi i praksis.

I oppgaven har jeg også tatt for meg veksthusbygningen og utslipp knyttet til materialbruken. Jeg har sammenlignet to ulike bygninger, en i glass og en som bygger på et avansert isolasjons- og ventilasjonssystem kalt BBBLS. Resultatene indikerer at en økt ressursbruk knyttet til bygningen er fornuftig i et klimaperspektiv, da det reduserer behovet for oppvarming som bidrar med større utslipp per produserte tonn tomat enn det konstruksjonsmaterialene gjør. Ved bruk av biogassressurser i veksthuset vil det økte materialforbruket knyttet til BBBLS pilotveksthuset være inntjent i løpet av det syvende produksjonsåret.

Hanna Gjessing håper masteroppgaven blir lest av landbruksmyndighetene og veksthusnæring. Foto: Stiftelsen Kore.

 

Hvem håper du vil lese oppgaven og hvorfor?

Jeg håper at oppgaven blir lest av landbruksmyndighetene og spesielt representanter fra veksthusnæringen. Resultatene kan også gi veksthusprodusenter en indikasjon på hvordan de kan forente at klima- og miljøpåvirkningene fra produksjonen vil endre seg dersom de tar i bruk biogassressurser. I tillegg håper jeg at oppgaven kan bidra til å åpne noen dører i form av å tenke nye og utradisjonelle måter å utnytte ressurser på.

 

Hvis du skulle forsket videre på dette temaet hva ville du undersøkt da?

Jeg ville utvidet livsløpsanalysen og inkludert flere trinn i verdikjeden. Jeg ville også endret den funksjonelle enheten i livsløpsanalysen fra tonn tomat til mengde tilgjengelig næring. Det vil gi et riktigere bilde av hva tomaten bidrar med i et kostholdsperspektiv som jo er det formålet den skal ha. For å gjøre en slik endring ville det vært nødvendig å kartlegge næringsinnholdet i «biogasstomater». Det hadde vært veldig spennende å undersøke!

 

Hvordan har oppgaven påvirket livet ditt?

Jeg har lært utrolig mye gjennom arbeidet med oppgaven, både faglig og om meg selv. Oppgaven styrket spesielt interessen min for bærekraftig matproduksjon og klimatiltak i landbruket. I tillegg har det virkelig åpnet øynene mine for viktigheten av sirkulær økonomi og hvilke muligheter som ligger i det. Jeg har definitivt funnet min hylle og trives svært godt med å jobbe med klima- og energispørsmål knyttet til landbruket.

 

– – –
Vil du lese hele oppgaven til Hanna finner du den her.

Top