Matprodusenten: Matskogen på Landås ved Benedicte Brun

Kategori:
Publisert: 3. oktober 2019

Vi har pratet med Benedicte Brun som er en av pågangsdriverne bak Matskogen på Landås i Bergen. Matskogen er plantet på kommunal mark og drives av frivillige. Det er et fellesprosjekt hvor det jobbes for å produsere mat på regenerative måter, skape fellesskap og spre kunnskap. Alle interesserte kan være med.

 

Stien inn til Matskogen. Foto: Matskogen på Landås

Hva er matskogen på Landås?

Matskogen på Landås skal være en demontrasjonsplass for et landbruk som regenerer omgivelsene. Ved å bruke flerårige matplanter, polykulturer, planting i sjikt og ingen pløying, øker vi biologisk mangfold, fanger karbon og bygger god jord samtidig som vi får næringsrik mat tilbake. Vi har plantet de fleste vanlige frukttrær og bærbusker, og mange mindre vanlige som matmispel, kornell, tindved, bærmispel, japansk sølvbusk. Av klatreplanter har vi for eksempel stjernemelde, humle og minikiwi. Nøtter er fantastisk kilde til mat og spesielt storfruktet hassel har stort potensiale i Norden, i tillegg til valnøtt og edelkastanje. Det finnes også mange flerårige grønnsaker som f.eks. strandkål og andre flerårige bladkål, asparges, hosta, strutseving, bladløker som ramsløk, seiersløk og nikkeløk, jordskokk, bergknapp og mange grønne bladgrønnsaker, urter og medisinplanter. Det er lov å smake på det vi har plantet. Matskogen er felleseie- den bygges opp av frivillige og alle som vil bruke den og bidra til å bygge den opp er velkommen med.

 

Matskog-mat servert på Jazz-fest i Matskogen våren 2019. Foto: Matskogen på Landås

Hvordan endte du opp i matskogen?

Jeg er involvert i Matskogen fordi jeg har lært hvordan industrielt landbruk degenererer livet, og hvordan matskoglandbruk regenererer det. Om vi ikke legger om til regenerativt landbruk litt fort er det snart ikke mer liv igjen på kloden. Det er fantastisk at kommunen har bevilget 12 mål til matskogformål rett ved byen i Bergen. Det kan nå ut til mange mennesker, og jeg tror at om jeg bruker en del av min tid der framfor med å jobbe med min egen private matskog, kan det ha mye større ringvirkninger. Samfunnet vårt trenger mer deling og meningsfulle prosjekter å jobbe sammen om.

 

Hvordan jobber du med jord- og plantehelse?

Jeg jobber med jord- og plantehelse ved å ikke pløye eller vende jorden. Det er det viktigste fordi da kan jordlivet utvikle seg uforstyrret. I tillegg bruker jeg mye flis for å stimulere soppvekst, det er spesielt bra når en dyrker flerårige planter. Jeg lar aldri jorden ligge åpen- om det ikke er et levende jorddekke legger jeg dekke av flis eller grønt. Jeg lager også kull som jeg knuser og blander med kompost eller tiss. Kull har ekstremt stor overlate og kan huse veldig mye liv og næringsstoffer.

 

Benedicte Brun i Matskogen. Foto: Matskogen på Landås

Hvis du fikk lage et forskningsprosjekt – hva skulle det handlet om?

Jeg har flere forskningsprosjekt jeg gjerne ville gjort! Det ene om effekten biokull i vårt jordsmonn på plantens vekst og helse. Et annet er muligheten for å øke pH i jorden ved bruk av biologi framfor kalk. I en samtale med jordbiolog Elain Ingham på jordseminaret i Bryne i vår, ble jeg fortalt at grunnen til at jorden har lav pH er enten at jorden er mettet med vann og det dermed er anaerobe forhold, eller at den av andre grunner består av «feil» biologi, som i hennes øyne kan være mikroliv som lager sure forhold. Hun mener en må dyrke riktig oksygenelskende mikroliv med kompost og pH-en vil da tilpasse seg plantenes behov (kun rotsonen er viktig mener hun). De fleste gårdbrukere i Norge er avhengig av gruvedrift eller opptak av skjellsand fra havbunnen for kalk. Dersom det finnes andre effektive måter å øke pH-en på ville det vært fantastisk!

 

Sjekk ut Koredatabasen for å lese mer om regenerativt jordbruk, flerårige planter, samplanting, biokull og agroforestry. Matskogen på Landås kan du finne her.

Top