Småkryp i jordbruket

Kategori:
Publisert: 7. juni 2018

Insekter i landskapet og mikroliv i jorda er både til nytte og besvær i matproduksjonen. I Koredatabasen har vi samlet forskning på småkryp og hvordan de på ulike måter spiller en rolle i landbruket.

 

Pollinerende insekter

Planter bruker energi på å produsere fargerike blomster med sterk lukt. Disse blomstene tiltrekker seg insekter, som kan spre pollen fra en plante til en annen. På denne måten får de insektpollinerte plantene spredt genene sine, og laget frø som kan spire opp til nye planter.

Mange landbruksavlinger, som frukt, bær og oljeplanter er avhengige av insektspollinatorer, og mange norske plantearter begunstiges av blomsterbesøk fra insekter.

Gå til Kores temaside for forskning på pollinerende insekter.


Mange vekster er avhengig av insektspollinatorer.

 

Livet i jorda

Jordbiologi er studiet av mikrobiologi, jordfaunaens aktivitet og økologi i jord. Jordliv, jordbiota eller jordfauna er et samlebegrep som omfatter alle organismene som tilbringer en betydelig del av sin livssyklus i jord. Disse organismene inkluderer meitemark, nematoder, protozoer, sopp, bakterier og ulike leddyr.

Jordbiologi spiller en viktig rolle i å bestemme mange jordegenskaper. Jordorganismenes evne til nedbryting av organisk materiale har en enorm innvirkning på jordas fruktbarhet, plantevekst , jordstruktur, og karbonlagring . Jordbiologi er en relativt ny vitenskap, og det er fortsatt mye ukjent om jordbiologi og deres effekter på økosystemer i jord.

Gå til Kores temaside for forskning på livet i jorda, den såkalte jordbiotaen.


Meitemark og andre jordorganismer bryter ned organisk materiale.

 

Biologisk mangfold

Biodiversitet er mangfoldet av levende organismer, både planter, dyr og mikroorganismer. Det er mange variasjoner innen arter, mellom arter og mellom økosystemer.

Mangfold i jordbruket kan vi kalle agro-biodiversitet. Variasjoner av matplanter sikrer tilpasning til forskjellige klima og jordbrukssystemer, og gir oss et mangfold av smaker. Biologisk mangfold er også grunnlaget for matsikkerhet i fremtiden. Ulike plantesorter har ulike egenskaper og når man bevarer et mangfold av sorter er det større sannsynlighet for at man har sorter som tåler endrede dyrkingsforhold. Noen planter kan ha spesiell motstandskraft mot pest og sykdommer, andre kan tåle dårlig jordsmonn, tørke eller flom. Genene og genkombinasjonene som utgjør dette mangfoldet er kalt genetiske ressurser. (Kilde: Utviklingsfondet)

Besøk Kores temaside for forskning på biologisk mangfold.


Mangfold i jordbruket kan vi kalle agro-biodiversitet.

 

Biologisk plantevern

Plantevern er å ta i bruk ulike teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere under det nivået som gir skade på avlinger, og dermed økonomisk skade. Biologisk bekjempelse defineres som bruk av levende organismer, inkludert virus, til å bekjempe planteskadegjørere (dvs. skadedyr, plantesykdommer og ugras). Slike organismer kan være naturlig forekommende, og de kan oppformeres og selges som biologiske plantevernmidler. Preparater med nytteorganismer omfatter makroorganismer (rovmidd, nytteinsekter og nyttenematoder) og mikroorganismer (sopp, bakterier og virus).

Besøk Kores temaside for forskning på plantevern og plantehelse.


Biologisk bekjempelse er bruk av levende organismer til å bekjempe planteskadegjørere.

Top