Kategori: Geit

Geita hører til våre eldste husdyr og var antakelig vanlig i bronsealderen. Det finnes to norske geiteraser, norsk melkegeit og kystgeit. I tillegg finnes det mindre besetninger av kasjmirgeit, angorageit, boergeit og dverggeit.  Melkeproduksjonen i Norge på geit er i hovedsak basert på norsk melkegeit. Antall geiter i Norge har blitt kraftig redusert de siste hundre årene, fra over 300 000 i 1920-årene til omlag 64 500 i 2014. I verden for øvrig er de viktigste produksjoner, i tillegg til melk, ullproduksjon og kjøttproduksjon.

Dette er Kores temaside for forskning på geit. Her har vi samlet både norsk og internasjonal forskning, og gruppert forskningen i ulike temaer som er viktige for dem som forsker på geitehold, geitekjøtt og geitemelk. Forskning på geit dreier seg blant annet om avl, dyrehelse og velferd, produksjonsmetoder, for og næringsopptak.



Optimal helse, velferd og mattrygghet for kvalitetsprodukter fra norske geiter

| Type artikkel: Forskningsprosjekt

Kategori: Dyrevelferd, Geit, Husdyr, Kjøtt, Melk

Geiteprodukter har hatt framgang i Europa inkludert i våre naboland, de siste ti årene. Geitas fremtoning og spenstighet i forhold til andre dyr samt naturlig uteliv (beite) appellerer, og den positive holdningen til geita som husdyr smitter over på forbr ukernes holdninger og gir økt etterspørsel etter kvalitetsprodukter fra geit. Norge har ikke hatt en lignende framgang.

Les mer


Production of high quality goat milk through increased use of Norwegian feed resources and improved feed utilization

| Type artikkel: Forskningsprosjekt

Kategori: Geit, Husdyr, Kjøtt, Melk

Norsk geitemjølksproduksjon har en viktig rolle i norsk landbruk ved å produsere mjølk og mjølkeprodukter av høy kvalitet basert på utnyttelse av lokale fôrressurser og som landskaps-pleier. TINE har de siste årene satset store ressurser på utvikling av norske geitemjølk-produkter. Dette krever imidlertid geitemjølk av høy kvalitet, og det er derfor viktig å fremskaffe ny kunnskap som kan sikre en ytterligere forbedring av geitemjølkskvaliteten, samtidig som det fokuseres på bruken av norske fôrressurser.

Les mer

Kraftfôrnivå på utmarksbeite – verknad på beiteaktivitet og mjølkeavdrått hjå geit

| Type artikkel: Masteravhandling

Kategori: Geit, Husdyr, Melk

Utmarksbeite er tradisjonelt sett ein viktig del av norsk geitehald. Geiter er spesialiserte landskapspleiarar, som er flinke til å nyttiggjere seg av plantevekstar som andre beitedyr ikkje føretrekker. Stadig mindre beiteareal er i drift, mykje på grunn av stor nedgang i tal geitebruk. Endra driftsopplegg og auka krav til yting kan òg vere årsakar. Utmarksbeite er ein fôrressurs utan reell alternativverdi, og med riktig kraftfôrstrategi kan ein oppnå god utnytting av beite.

Les mer



Kje – Kjøttproduksjon og vegetasjonseffekter

| Type artikkel: Rapport

Kategori: Geit, Husdyr, Kjøtt, Melk

Overskuddskje fra geitmjølkproduksjonen blir vanligvis slaktet ved fødsel eller innen noen få uker etter fødsel. Hovedårsaken til dette er høye oppalskostnader. I dette prosjektet har vi sett nærmere på ulike produksjonsmåter for slaktekje for å se om kjeressursen kan utnyttes bedre til kjøttproduksjon. Vi har undersøkt både vårkjeproduksjon, der kjeene blir slaktet før beiteslipp, og sommerkjeproduksjon, der kjeene blir slaktet etter en beitesommer. Undersøkelsene ble gjennomført hos fire verter, lokalisert i Nord-Østerdal og Valdres. Ved oppal av vårkje synes to ulike driftsopplegg, enten kort oppalsperiode med appetittfôring av mjølk fram til slakting, eller lang oppalsperiode med begrenset mjølketilgang før avvenning, å gi det beste økonomiske resultatet med et overskudd på ca. 130 kr per kje. Dette overskuddet skal dekke alle kostnader i innefôringsperioden med unntak av fôrkostnader. Ved oppal av sommerkje var det økonomiske resultatet ca. 200 kr per kje. Mulighetene til å forbedre resultatet synes å være større for sommerkje enn for vårkje. Sommerkje har lang oppalsperiode. Noe redusert tilvekst i og rett etter mjølkefôringen på grunn av restriksjoner på mjølkeforbruket kan kompenseres gjennom god fôring og tilfredsstillende tilvekst på mindre kostbart fôr senere i oppalsperioden. I denne sammenhengen er særlig større fokus på beitekvalitet av stor betydning.


Les mer

Top