Kategori: Pære

Pære
Pære er navnet på en slekt busker og trær i rosefamilien. Det er også navnet på frukten. Slekten omfatter ca. 30 arter og flere av dem dyrkes i Norge. Pære spises fersk eller brukes til syltetøy, saft, sider og som fyll i bakverk.

Karakteristikk
Bladfellende trær og busker med hele blad og hvite (sjelden rødlige), tvekjønnete blomster i halvskjerm på fruktgrener. Blomstrer før eller under knoppsprett.

Frukten er botanisk sett en falsk frukt, (andre deler av blomsten, i dette tilfelle blomsterbunnen, inngår i fruktdannelsen), det vanlige navn på pære (og eple) er kjernefrukt. Skallet er grønt, rødt, brunt eller gulgrønt, fruktkjøttet hvitt og hardt før det blir mykt ved modning.

Bare tidlige og middels tidlige sorter kan nå full utvikling i Norge. Pæretreet er mindre hardført enn epletre; også om sommeren trenger det mer varme. Pæretrær dyrkes i Sør-Norge til ca. 150 moh. og mot nord til Nordland. Salgsdyrking foregår mest i Sogn og Hardanger, samt i noen bygder i Vestfold. Eksempler på sorter dyrket i Norge er ‘Gråpære’, ‘Philip’ og ‘Moltke’. ‘Conference’ dominerer blant sortene som importeres til Norge.

Poding
De fleste norske pæretrær er podet på frøstammer av pæretre. Frøstammene blir til dels vegetativt formert, slik at grunnstammene blir mer ensartet. Grunnstammer av vanlig kvede, Cydonia oblonga (ikke vill hos oss), gir små, tidligbærende trær, men er lite hardføre. For visse svaktvoksende sorter er tilslaget på kvede mindre godt, og da brukes mellompoding med en annen sort. Kvede A er en vegetativt formert grunnstamme (klonstamme), som ofte benyttes. Før i tiden ble også rogn og asal brukt som pæregrunnstamme.

Næringsinnhold
Pære inneholder normalt ca. 9 mg vitamin C, 163 mg kalium, 11,2 g karbohydrater, 84 % vann og 198 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare. Treet har typisk pælerot, står derfor støtt og bør ha dyp jord.

Historikk
Pæretreet var dyrket tidlig i oldtiden. I romertiden var dyrkingen lite utbredt, men den tok seg opp i Mellom-Europa fra 1200-tallet. Bl.a. Gråpære og Keiserinne kjennes fra 1500–1600-tallet. I Norge er treet med sikkerhet dyrket fra ca. 1550.

Dette er Kores temaside for forskning på pære. Her har vi samlet både norsk og internasjonal forskning, og gruppert forskningen i ulike temaer som er viktige for dem som forsker på produksjon og kvalitet ved pærer.

Kilde: snl.no

Auka volum og forbrukaroppleving av norske pærer

Prosjektet si hovudmålsetjing er å auka marknadsdelen av norske pærer gjennom å utnytta det potensialet som ligg i nye sortar og forbetra kvalitet i omsetnaden. Norske pærer er nær borte frå marknaden, men førebels kartleggingar og svært positive tilbakemeldingar frå internasjonale prøveplantingar, gjer at ein har store voner til dei nye pæresortane som vert satsa på, særleg Celina.

Les mer

PROTECFRUIT – beskyttet produksjon av økologiske epler og pærer 2014-2017

| Type artikkel: Forskningsprosjekt

Kategori: Eple, Frukt, Grønnsaker, Insekter, Matplanter, Pære

Prosjektets formål er å bidra til økt utbytte og areal i økologisk fruktavling, redusere svinn og minimere pesticidbelastningen, samt øke tilgjengelighet av økologiske epler og pærer. Utbyttet i økologisk eple- og pæreproduksjon er mindre enn 33 % av utbyttet i en konvensjonell produksjon på grunn av mindre størrelse på frukten, soppsykdommer og skadedyr på tross av at "naturlige" pesticider brukes hyppig.

Les mer



Variasjoner i antioksidantforbindelser i fersken og pære dyrket økologisk og konvensjonelt

| Type artikkel: Publisert studie

Kategori: Frukt, Matplanter, Produksjonsmetoder, Pære

Tross en økende interesse for økologiske produkter, er det fortsatt begrenset kunnskap omkring virkningen av gjødsling og annen næringsmiddeltilførsel på plantenes ernæringskvaliteter. Antioksidantprofilen oppfattes som svært viktige parametere for å si noe om matens innvirkning på menneskers helse. Antioksidantprofilen påvirker også matvarenes holdbarhet i butikkhyllene.

Les mer

Top