Celletall og jurhelse i automatiske melkingssystemer (AMS)

| Type artikkel:
Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /home/kode7351/public_html/htmatslande.kore/wp-content/themes/Kore/templates/entry-meta.php on line 4
Automatiske melkingssystemer (AMS) har blitt utbredt i Norge fordi det redsuserer tid benyttet på selve melkingsprosessen i fjøset. Dette gjør arbeidet på gården mer fleksibelt og øker livskvaliteten til mange melkeprodusenter og deres familier. Per dags dato finnes det ca 1400 melkeprodusenter som har installert en eller flere AMS. Melk produsert på disse gårdene utgjør ca 1/3 av levert melk til Tine SA. AMS teknologien har endret seg mye de siste 10 årene og den har gjennomgått en betydelig utvikling. Innsamlet data fra tidligere forskningsprosjekter kan derfor ikke like lett benyttes for å se på sammenhenger mellom melkingssystemer og jurhelse siden AMS er mer pålitelig, mer ku vennlig og mer effektivt enn tidligere melkesystemer. Ny kunnskap er derfor nødvendig å innhente.

Prosjektleder :

Cathrine Whist

Institusjon :

TINE SA

Finansiering :

Norges Forskningsråd NAERINGSPH - Nærings-phd

Årstall :

2015-2019

Det finnes få vitenskapelige baserte referanseverdier når det gjelder ulikt vakuumnivå under melkingen. Fordi vakuum-nivået endrer seg i løpet av melkingen, er det ikke rett frem å stille inn riktig vakuumnivå. Hvis vakuumet ble øket, ville det ha en negativ innvirkning på spenene under perioder med lav melkestrøm og øke risikoen for vevsskade på spenespissen. Det er et behov for å evaluere de forskjellige vakuumnivåer og deres innflytelse på jurhelsen og komme med vitenskapelige basert referanser verdier til de ulike AMS firmaene.

Jurhelse blir ofte målt ved hjelp av antall somatisk celler (SCC) i melken. SCC består av nedbrutte celler fra juret og hvite blodlegemer, som er en del av immunforsvaret og beskytte kua mot infeksjoner. Prosjektet skal utvikle matematiske algoritmer for å håndtere SCC data innhentet ved hver melking og å forutsi jurhelse hele laktasjoner i AMS besetninger. SCC data vil også bli brukt til å se på fysiologisk variasjon i SCC under melkingen og under laktasjonen. I tillegg vil det bli utviklet matematiske metoder for å forutsi jurbetennelse forårsaket av ulike bakterier relatert til ulike SCC mønstre. Denne kunnskapen vil hjelpe bøndene med å kontrollere jurhelsen.

Jurbetennelse (mastitt), anses å være en av de mest kostbare sykdommene i melkeproduksjon. De fleste mastittene oppstår uten noen synlige symptomer, såkalt subklinisk mastitt. Disse passerer ofte ubemerket, eller melkeprodusenten registrerer at celletallet er forhøyet. Kyr med subklinisk mastitt representerer en alvorlig smittekilde for friske kyr og høyt celletall fører til redusert melkeproduksjon da man ikke får utnyttet jurets kapasitet, samt at melkekvaliteten blir redusert.

Produksjonstapet av melk er ikke synlig for produsenten, fordi denne melken aldri er kommet ut av spenen og representerer dermed en tapt inntekt for dyreeier. Undersøkelser viser at dette produksjonstapet starter ved celletall på 50 000 celler/ml og er betydelig over 100 000 celler/ml. Med et tankcelletall på 200 000 celler/ml er tapet beregnet å være omtrent 170 liter per årsku.

Celletallet er en parameter som vil svinge voldsomt fra dag til dag alt etter hvor aggressiv betennelsen er og avhengig av samspillet mellom dyr og mikrober. Automatiske melkingssystemer (AMS)med celletallsmålere (OCC målere) har mulighet til å måle celletallet under hver melking. Dette vil gi en oversikt over celletallets variasjonen over tid pr ku. Det er svært viktig å kunne tolke disse verdiene for å kunne predikere hva som kommer til å skje med celletallet videre. Det er også viktig å vite hvordan og hvorfor celletalls verdier varierer over tid og å kartlegge ulike risikofaktorer som påvirker celletallsvariasjonen i et friskt jur.

Kombinasjon av data fra AMS’en og fra Kukontrollen vil derfor være viktige å koble opp mot OCC målinger når vi skal lage algoritmer for å predikere sannsynligheten for at ei ku har subklinisk mastitt. Uttak av melkeprøver for mikrobiologisk analyse hver 14 dag vil også hjelpe til med å forutsi hvilke kyr som har subklinisk jurinfeksjon og hvilke som er friske. Dette vil bli et nyttig verktøy for melkeprodusentene og hjelpe dem til å ta riktige avgjørelser i driften sin.

Top