Dyrevelferd hos storfe i automatiserte løsdriftsfjøs: En studie av atferd, renhet, helse- og produksjonsparametere i overgangen fra båsfjøs til løsdrift

| Type artikkel: Rapport
Formålet med pilotstudien var å undersøke hvordan overgangen fra båsfjøs til automatisert løsdriftsfjøs påvirket kyrne. Studien identifiserer både praktiske og bygningsmessige flaskehalser i overgangen fra båsfjøs til løsdriftsfjøs. Disse punktene kan fungere som nyttige tips både for dem som tegner fjøs og for bønder som planlegger nybygg og flytting fra bås til løsdrift i framtiden.

Forskere:

Grete H.M. Jørgensen, Lise Aanensen, Vibeke Lind

Forskningsinstitusjon:

Bioforsk Nord Tjøtta, Norge

Årstall:

2013

Formålet med studien

Formålet med pilotstudien var å undersøke hvordan overgangen fra båsfjøs til automatisert løsdriftsfjøs påvirket kyrne. Studien identifiserer både praktiske og bygningsmessige flaskehalser i overgangen fra båsfjøs til løsdriftsfjøs. Disse punktene kan fungere som nyttige tips både for dem som tegner fjøs og for bønder som planlegger nybygg og flytting fra bås til løsdrift i framtiden.

 

Empiri

I april 2012 flyttet melkekyr fra to ulike båsfjøs inn i et stort, nybygd løsdriftsfjøs med automatiserte løsninger for både fôring og melking. Økt fokus på dyrevelferd både i Norge og ellers i Europa har medført endringer i regelverket for norsk dyrevelferd. Nye krav om løsdrift for alle melkekyr fra 2024, samt forbudet mot bygging av nye båsfjøs, har bidratt til en stor strukturendring i norsk melkeproduksjon. Mange norske melkekyr flytter nå inn i store nybygde løsdriftsfjøs fulle av teknologi som skal gjøre bondens hverdag lettere.  Hvordan takler kua overgangen fra båsfjøs til løsdriftsfjøs? Hvordan påvirkes produksjonen og dyrevelferden i overgangsfasen og tidene etterpå; og hva/hvor er risikofaktorene for utvikling av «taper-kyr»? Pilotprosjektet har fulgt kyr fra to besetninger over en periode med flytting fra båsfjøs og innflytting i et nybygd løsdriftsfjøs med automatisk melkesystem (AMS). Adferd, reinhet, hudskader, klauvhelse og melkeproduksjon er kartlagt. I tillegg er mulige problemområder/flaskehalser i kutrafikken og tilvenningsprossessen av dyr til det automatiserte løsdriftssystemet identifisert.

 

Funn

Undersøkelsen fant at overgangen fra båsfjøs til løsdrift var krevende for enkelte kyr. Kyrne kom fra to besetninger og ble fraktet rett fra båsfjøset til løsdriftsfjøset. Dette medførte mye løping, riing, stanging og jaging de første timene etter innsett. Kyrne hadde høy aktivitet, lite hviletid og mange hudskader rett etter flytting. Noen kyr valgte å legge seg i skrapearealet i stedet for i liggebås, og noen kyr ble «fanget» i ventearealet foran melkeroboten fordi de ikke turte å gå inn i roboten alene.

Kyrne var reinere på bein og bakpart i båsfjøset enn i løsdriftsfjøset. Rett etter flytting økte andelen hudskader betraktelig, antagelig som følge av økt aktivitet og sosiale interaksjoner. Etter 22 uker i løsdrift var de fleste dyra helt uten hudskader. Kun på bakbeina kunne en finne hårløse områder. Klauvhelsen i besetningen var generelt god. Gjennomsnittlig liggetid per døgn før flytting var 55 %. En uke etter flytting lå kyrne i gjennomsnitt ca. 50 % av døgnet og allerede en måned etter flytting lå kyrne nesten 60 % av døgnet.

Enkelte individer økte sin melkeproduksjon uavhengig av laktasjonsnivå (tidlig eller seint i laktasjonssyklus) fra båsfjøs til løsdriftsfjøset med robotmelking. Andre individer fikk svært redusert melkeproduksjon og ble utrangert etter relativt kort tid. Flere kyr greide ikke å lære seg å bruke melkerobot og løsdriftssystemet på tiltenkt måte og ble utrangert eller solgt som livdyr.

Top