Effekt av å ha førstegangskalvere i separat avdeling etter kalving

| Type artikkel: Masteravhandling
Førstegangskalvere blir ofte integrert direkte ut i gruppen med eldre melkekyr, noe som kan være en stor påkjenning både fysisk og psykisk. I den senere tid har interessen for å la førstegangskalvere gå i separat avdeling i tiden rundt kalving økt da flere fjøs i Norge med AMS har blitt bygget med en slik separat avdeling bak melkeroboten.

Forfatter :

Skreden, Heidi Josten

Utgivelsesdato :

2015-06-17

Institusjon :

Norwegian University of Life Sciences, Ås.

Permanenet lenke :

http://hdl.handle.net/11250/285107

Bakgrunn

Førstegangskalvere blir ofte integrert direkte ut i gruppen med eldre melkekyr, noe som kan være en stor påkjenning både fysisk og psykisk. I den senere tid har interessen for å la førstegangskalvere gå i separat avdeling i tiden rundt kalving økt da flere fjøs i Norge med AMS har blitt bygget med en slik separat avdeling bak melkeroboten.

 

Fremgangsmåte, funn og konklusjon

Formålet med denne studien var å undersøke om en separat avdeling i fjøs med AMS hadde effekt på melkemengde per dag, melkingsfrekvens, daglig aktivitet, etetid og sosiale interaksjoner ved fôrbrettet de første ti dagene etter kalving hos førstegangskalvere. 20 førstegangskalvere (NRF og NRF/holstein-krysninger) ble fordelt på to grupper med ti dyr i hver. Den ene gruppen fikk gå i en separat avdeling bak melkeroboten (behandling A) mens den andre gruppen måtte gå i gruppen med melkekyr (behandling B). Førstegangskalverne ble satt inn i sin behandling 14 dager før forventet kalving. Ved kalving ble førstegangskalverne plassert i en kalvingsbinge, for så å bli returnert til sin respektive behandling 24-48 timer etter kalving.

Data ble samlet fra dag tre til ti etter kalving. Aktivitets- og liggetidslogger ble festet på hvert individ, samtidig som data fra melkingshendelser samlet seg i programvaren til melkeroboten. Atferdsobservasjon ble gjennomført i 90 minutter under morgenfôring på dag syv etter kalving.

Resultatene viste at førstegangskalverne i behandling B melket mer enn førstegangskalverne i behandling A (P<0,05), men at de brukte like lang tid i melkeroboten per melking. Dermed ble det funnet tendens til at melkingseffektiviteten (kg melk/min) var høyere i behandling B sammenlignet med behandling A (P<0,1). Førstegangskalverne i behandling B hadde flest frivillige besøk i melkeroboten, mens førstegangskalverne i behandling A oftest måtte hentes manuelt til melking (ikke signifikant forskjell). Det ble ikke funnet forskjell på melkingsfrekvens, melkingsintervall, andel avspark, ufullstendige melkinger, aktivitetsnivå og liggetid mellom behandlingene. Førstegangskalverne i behandling A hadde signifikant flere liggeperioder sammenlignet med behandling B (P<0,05) og liggeperiodene hadde en tendens til å være kortere i behandling A sammenlignet med behandling B (P<0,1).

Det ble ikke funnet forskjell mellom behandlingene på tid brukt til å spise, men førstegangskalverne i behandling B ble utsatt for signifikant flere aggressive interaksjoner ved fôrbrettet sammenlignet med førstegangskalverne i behandling A (P<0,05). Det konkluderes med at færre aggressive interaksjon under fôring hos førstegangskalvere kan oppnås ved bruk av separat avdeling, men at separat avdeling ikke bidrar til hverken økt melkeproduksjon eller bedret liggeatferd.

Top