Ensilering av frasorterte poteter og gulrøtter – fra tap til fôr med tilleggsverdi

| Type artikkel: Rapport
Omtrent en fjerde del av potetene og gulrøttene som pakkeriene mottar blir sortert ut fordi de ikke oppfyller kravene til salg av fersk mat. Disse restråvarene har lav økonomisk verdi til tross for god fôrverdi. I dag leveres frasorterte råvarer til matindustri og brukes som fôr til drøvtyggere. Målet med prosjektet var å finne ut om potet og gulrot ensilert med probiotiske bakterier kan ha et potensiale som fôrprodukt.

Forfattere:

Adler S., Slizyte R., Juvonen R., Alakomi H.-l., Rubasheuski V. & Ebbesvik M.

År:

2017

I tillegg til en litteraturgjennomgang på ensilering, fôring med ensilasje og probiotika, besto prosjektet av to deler: Ensileringsforsøk med vakuumposer for å teste effekten av ulike blandinger og tilsetning av melkesyrebakterier på ensileringskvalitet og lagringsstabilitet og en casestudie for å sammenligne betydningen av ulike scenarier for logistikk og økonomi. Produsentpakkeriet Trøndelag AS på Frosta fungerte som case i prosjektet. To ensileringsforsøk ble gjennomført i samarbeid mellom NORSØK, NIBIO, SINTEF Ocean og Technical Research Centre of Finland Ltd (VTT). Møreforskning Molde og NORSØK samarbeidet om casestudien. Ensilering av kokt potet var vanlig på 50-tallet i Norge og ble fôret til gris. Ensilert potet ble også gitt til drøvtyggere for eksempel i USA og i Tyskland. Det finnes få rapporter om ensilering av gulrot, men et pågående prosjekt har dette som tema i Finland. Nyere publikasjoner om ensilering av potet indikerer økende interesse å utnytte denne ressursen bedre. Det er også mye fokus på probiotika og tarmhelse hos produksjonsdyr som kan redusere behovet for antibiotika. Ensileringsforsøkene viste at blanding av hakket potet med hvetekli eller høy og en tørrstoffandel på 33-45% ga lite avrenning og rask pH-senkning (til pH 4) som følge av melkesyregjæring. Gulrot kunne ensileres også ved lavere tørrstoffinnhold uten fare for avrenning (15-40%). Tilsetning av melkesyrebakterier ga noe lavere pH og er en fordel når det er vanskelig å oppnå rask pH-senkning. Fiskehydrolysat økte proteininnholdet i blandingen, men også pH-verdien. Lagringsstabiliteten etter åpning av ensilasjeposene varierte mye. I mange tilfeller kunne ensilasjen lagres ved romtemperatur i opptil to uker uten at varmgang ble registrert. Mikrobiologiske analyser i forsøk 2 viste at store mengder melkesyrebakterier var tilstede i alle blandinger. Det ble ikke funnet uønskede bakterier, men mugg- og gjærsopp ble funnet i to prøver. Ensilering av 4.000 tonn potet og 350 tonn gulrot krever investering i utstyr for hakking, blanding og pakking. I casestudien ble pakking i rundballer med en kompaktor valgt. Scenariene inneholdt rå og kokt potet, rå gulrot, valset bygg, høy og tilsetning av ulike bakteriepreparater samt et alternativ med innblanding av 10% fiskehydrolysat. De største årlige kostnadene var innkjøp av bygg og arbeidsinnsats. Ved en estimert salgspris på 825 kr/tonn potetensilasje (33% tørrstoff), 950 kr/tonn for ensilasje av kokt potet, 500 kr/tonn gulrotensilasje (20% tørrstoff) og 1.238 kr/tonn potetensilasje med fiskehydrolysat var inntektene lavere enn kostnadene. Underskuddet var på -88 til – 408 kr/tonn råvare. Til sammenligning ga dagens system et overskudd på 108 kr/tonn råvare. Ensilasjen som hadde det laveste underskuddet var kokt potet ensilert med bygg. En må finne prisgunstige alternativer til bygg som tørrstoffingrediens for at ensilering kan lønne seg. Likevel vil det kun for større pakkerier være aktuelt å investere i en kostbar produksjonslinje for ensilering. Betydningen for regionen Midt-Norge vil dermed være avhengig av at en kan senke kostnadsnivået i produksjonen av ensilert fôr. Det vil også være nødvendig å skape et marked ved å dokumentere og formidle eventuelle positive effekter av probiotika og å utvikle praktiske løsninger for utfôring. Implementeringen er per i dag ikke mulig, men prosjektgruppen konkluderte at det er behov for mer kunnskap om alternative tørrstoffingredienser, smakelighet av fôret og helseeffekter i ulike husdyrproduksjoner.

 

Se rapport under «relevante dokumenter».

Top