Flaskehalser og muligheter i verdikjeden for økologisk frukt, bær og grønnsaker

| Type artikkel: Rapport
I denne rapporten presenteres resultatene for et prosjekt som har sett på flaskehalser og muligheter for norskprodusert økologisk frukt, bær og grønnsaker gjennom hele verdikjeden fra produsent til forbruker. For å få mer kunnskap om dette er det brukt både kvalitative intervjuer og en mindre, web-basert spørreundersøkelse blant pakkerier og fruktlagre.

Forfattere:

Anna Bigitte Milford, Signe Kårstad, Ivar Pettersen, Anne Strøm Prestvik og Oddveig Storstad

År:

2016

Institusjon:

NIBIO

Det har vært en økning i etterspørselen etter økologisk frukt og grønt i de senere år, og tall fra Landbruksdirektoratet viser at regnet i kroneverdi var omsetningen av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen to ganger større i 2014 enn i 2011, mens omsetningen av økologisk frukt, bær og nøtter var 3,4 ganger større i 2014 enn i 2011. Det største grossistselskapet, BAMA, melder om en volumøkning på økologisk frukt og grønt på 29 prosent fra 2013 til 2014. Informanter intervjuet i prosjektet, forventer en fortsatt økning i etterspørselen etter økologisk i tiden framover. For noen produkter er den økte etterspørselen fulgt av økt produksjon som gjør det mulig å tilby norsk økologisk produksjon nesten hele året, dette gjelder for eksempel gulrot. For andreprodukter er det mangel på norsk produksjon. Dette gjelder det meste av frukt og bær, i tillegg til viktige basisgrønnsaker som potet og løk. Det er også et generelt problem for mange produkter at det ikke er tilgang på norskprodusert økologisk vare gjennom hele den norske sesongen, og lagringsgrønnsaker resten av året. Samtidig opplever enkelte produsenter at de kunne solgt mer, og grossister sier de kunne ha solgt mer hvis etterspørselen var der. Dette betyr at det ikke bare er økt produksjon som skal til for å øke omsetningen av norskprodusert økologisk frukt og grønt. Det er fortsatt rom for å gjøre mer for å øke salget. Det meste av produksjonen av norsk økologisk frukt og grønt blir omsatt gjennom de to store leveringskjedene, Gartnerhallen/BAMA/NorgesGruppen/REMA1000 og Nordgrønt/Coop. Verdikjedene for disse fungerer i hovedtrekk likt, og det er liten organisatorisk forskjell mellom konvensjonell og økologisk frukt og grønt, med unntak av prissetting, der økologisk ikke formelt er en del av GrøntProdusentenes Samarbeidsforum (GPS). I arbeidet med prosjektet har vi forsøkt å identifisere mulige flaskehalser og muligheter på de ulike nivåene i verdikjeden, og det følgende gir en gjennomgang av dette.

Produsentnivå: Produsentenes viktigste oppgave er å produsere økologisk frukt og grønt av de produktene som markedet etterspør, og som passer inn, slik at det blir en jevn tilgang av produkter gjennom hele sesongen. Mange produsenter mangler motivasjon til å legge om, og i stor grad skyldes dette dyrkningstekniske utfordringer. Men også frykt for markedssvikt er en årsak til at mange vegrer seg for å satse på økologisk.

Pakkeri/fruktlager: Det er få pakkerier og fruktlagre som oppgir at de gjør noe spesielt for å motivere produsenter til å legge om til økologisk. For pakkeriene er det en ekstra kostnad med økologiske varer, som må sorteres og pakkes separat. Logistiske og tekniske problemer har tidligere vært et hinder som fører til at en del økologiske varer blir solgt som konvensjonelle, og noen pakkerier oppgir at de fortsatt selger en liten del av den økologiske produksjonen som konvensjonell. Det finnes også indikasjoner på at systemet med at dyrkere må være medlem av en produsentorganisasjon for å kunne levere til de store kjedene, og kun kan levere til sin grossist, kan føre til mindre fleksibilitet i omsetningen av økologiske varer.

Grossist: Grossistene har en viktig oppgave i å motivere produsenter til å produsere økologisk, og det blir sagt at deling av risiko for markedssvikt med produsent kan bidra ytterligere til å motivere til omlegging til økologisk. Det å formidle informasjon om økologiske produkter videre i salgsleddet er også en hovedoppgave for grossist, men fordi økologisk omsettes i relativt små volumer, kan det være en tendens til at det ikke blir prioritert i formidlingsarbeidet som utføres på dette leddet. På samme måte er de lave volumene som omsettes av økologisk en årsak til at grossisten, som ønsker å unngå svinn, ikke alltid har alle økologiske produkter på lager. Dette fører til at butikker ikke får inn økologiske varer like raskt som de konvensjonelle.

Matvarekjeder: Gjennom arbeidet med å tilrettelegge for utvalg og sortiment harmatvarekjedene stor påvirkning på omsetningen av økologiske produkter, men det er stor forskjell mellom de ulike kjedene i hvor stor grad de satser på dette. Kjedene kan også velge å satse på økologisk gjennom kampanjer og produktutvikling. Norsk økologisk frukt og grønt er i liten grad brukt i større kampanjer, og en årsak til dette er at det ikke har vært god nok tilgang på varer.

Butikker: Arbeidet med å bestemme utvalget av økologisk er i stor grad bestemt av de frukt- og grøntansvarlige i de ulike butikkene. Fordi etterspørselen etter økologisk er lavere enn konvensjonell, er det en krevende jobb å selge økologisk frukt og grønt og samtidig unngå svinn. Ikke alle frukt- og grøntansvarlige prioriterer denne oppgaven i like stor grad, og her ser vi stor forskjell mellom ulike butikker..

Storkjøkken: Også for storkjøkken er det et problem at de små volumene gjør økologiske varer mindre tilgjengelig enn konvensjonelle, fordi man ikke har like mye inne på lager til en hver tid. God kommunikasjon med kunder er viktig for å kunne planlegge leveringene i god tid. Norsk økologisk er i stor grad foretrukket framfor import, både fordi forbrukere har en sterk preferanse for dette og fordi leveransene går raskere. I tillegg sies det både på grossist- og butikknivå at norskprodusert frukt og grønt som regel har bedre kvalitet enn import. Import har den fordelen at utvalget er større og tilgjengeligheten ofte mer stabil.

For å øke omsetningen av norsk økologisk frukt og grønt kan det være nødvendig med ulike tiltak for å møte utfordringene på de ulike leddene i verdikjeden. Generelt er det også viktig med satsingsvilje og at de økologiske produktene blir prioritert på alle ledd i verdikjeden.

 

Se rapport under «relevante dokumenter».

Top