Helt vilt! – om naturnær dyrking og næringstetthet

| Type artikkel: Fra Kore-redaksjonen
Naturen overgår oss til gangs når vi sammenligner næringsinnhold i ville og dyrkede bær. Ville bær er helsekost på sitt beste med sitt godt sammensatte innhold av gunstige stoffer. Kanskje har vi noe å lære av naturens dyrkingspremisser? Naturnære dyrkingssystemer gir ofte matplanter med sterkere farger og mer utpreget smak – noe som også vitner om et rikere næringsinnhold. Hvilke sorter vi velger har også betydning for innhold og sammensetning av næringsstoffer i plantene. Kan naturnære dyrkingssystem og valg av sorter bidra til mer næringstette og smakfulle matplanter?

Av:

Jorunn Farbu og Berit Swensen

Publisert:

11. desember 2013

Naturen overgår oss til gangs når vi sammenligner næringsinnhold i ville og dyrkede bær. Ville bær er helsekost på sitt beste med sitt godt sammensatte innhold av gunstige stoffer. Kanskje har vi noe å lære av naturens dyrkingspremisser? Naturnære dyrkingssystemer gir ofte matplanter med sterkere farger og mer utpreget smak – noe som også vitner om et rikere næringsinnhold. Hvilke sorter vi velger har også betydning for innhold og sammensetning av næringsstoffer i plantene. Kan naturnære dyrkingssystem og valg av sorter bidra til mer næringstette og smakfulle matplanter?

 

Norske ville bær inneholder betydelige mengder Omega-3-fettsyrer. I forhold til energiinnhold er det like mye omega-3 i ville bær som i fisk [1]! I tillegg er de rike på mikronæringsstoffer og vitaminer og har hele 81% mer antioksidanter enn dyrkede bær [2]. I kroppen kan alfalinolensyre, den omega-3-fettyren vi finner mest av i landplanter, omdannes til de langkjedede flerumettede fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosahexaensyre (DHA) som vi ellers finner i alger og sjømat. Helseeffekten av de lange marine omega-3 fettsyrene er vel dokumenterte [3] [4] [5], men det er også funnet at omega-3 fra planter (alfalinolensyre) i høyere grad er assosiert med redusert risiko for type 2 diabetes [6]. Flere studier tyder på at kroppens evne til å omdanne alfalinolensyre fra planter til de lengre omega-3 fettsyrene forbedres når kosten i sin helhet har en god fettsyrebalanse [7] [8] [9].

 

Dyrkingspraksis, planteforedling og næringsinnhold

At ville bær har høyere innhold av positive næringsstoffer enn dyrkede bær, henger sammen med flere faktorer. I et dyrkingssystem ønskes høy avkastning og lett høsting. Høy avkastning gir ofte produkter med lavere næringstetthet, noe som skyldes både sterk gjødsling, mineralbalansen i jorda og jordkvaliteten generelt [10] [11]. Forskjeller er også avhengig av lokale forhold som lys, vær og vind, og ikke minst hvordan jorda har vært dyrket med hensyn til gjødsling og vekstskifte[12] [13]. Dessuten er valget av sorter av betydning for næringsinnholdet  [14] [15] [16] [17].

De siste tiårs planteforedling har hatt fokus på å få fram sorter som gir store avlinger når de tilføres kunstgjødsel og vann. Ensartede avlinger som letter høsting og pakking eller på annen måte tilfredsstiller matindustriens krav er andre fokusområder for planteforedlingen. Langt mindre fokus har vært på næringstetthet og ernæringskvalitet i plantene [18] [19]. Oftere er interessen for næringsstoffer rettet mot hvordan de kan brukes som tilsatser, som for eksempel omega -3 og bakteriekulturer i såkalt funksjonell mat.

Definisjon fra Matportalen: ”funksjonell mat betyr at man tilsetter næringsstoffer (beriker) eller på andre måter forsterker egenskaper som er spesielt ønskelige eller funksjonelle i en matvare. I de fleste tilfellene er egenskapene helserelaterte”.

Slik kan vi få næringsstoffer vi behøver i matvarer vi allerede bruker, uten å forandre verken kosthold eller grunnleggende aspekter i produksjonen.

 

Rikere matopplevelser med næringstette matplanter?

Smak og næringsinnhold i frukt, grønnsaker og bær er ofte sterkt forbundet, fordi mange vitaminer, antioksidanter og andre sekundære plantemetabolitter nettopp er det som gir smak og farge. At ville bær har betydelig høyere innhold av antioksidanter enn dyrkede varianter samsvarer godt med det vi opplever i den mye kraftigere smaken vi finner i naturens produkter – hageblåbær minner i grunnen bare om ville blåbær i navnet.

I den grad planteforedlingen har hatt fokus på smak, har det vært for å fjerne bitterstoffer og få fram en lettere og søtere smak. Når bitter-smaken og andre smakskomponenter bortforedles, mister vi samtidig fyto-kjemikalier som kan ha gunstig innvirkning på helsen.

Smakløse (les næringsfattige) produkter er også et resultat av lange transporter. For å tåle lang transport høstes produktene lenge før de er fullmodne. Dette virker også negativt på næringsinnholdet siden mange sekundære plantemetabolitter dannes, eller økes mangfoldig, i plantens modningsfase [20] [21]. For eksempel øker lykopen-innholdet i tomaten under modningen  fra 20-700 ganger [22], men tomaten i supermarkedet har sjelden fått modne på planten før den blir høstet. Spesielt vinterstid vitner den blek-røde fargen på drivhustomatene om at de kanskje ikke inneholder så mye lykopen likevel.

 

Gamle sorter og næringsinnhold

En rekke studier viser at det var større næringstetthet i eldre kulturvekster. Målt i kg per dekar ga disse sortene lavere avlinger enn nye, høytytende sorter, men målt i mengde av ulike mineraler og andre gunstige forbindelser var utbyttet kanskje større? Studier har vist at innholdet av flere mineraler som K, Mg, Na, Fe, P og Cu har minsket med 20-80% på få tiår [23] [24] [25]. I sammenlignende studier har man funnet at moderne hvete-sorter tilpasset et høyintensivt jordbruk, har lavere innhold av magnesium, jern og sink [26]. Det er også funnet at næringsverdien i hvete kan økes betydelig når en velger eldre sorter og økologisk jordbrukspraksis [27]. Gamle kornsorter som emmer, enkorn, spelt og svedjerug, har fått fornyet oppmerksomhet på grunn av den høyere næringsverdien og lavere innehold av gluten. Mange med glutenintoleranse opplever at de tåler disse kornslagene bedre. Eldre kornsorter er også mer robuste mot sopp og ugress.

Ved å gjenoppdage gamle plantesorter og utvikle mer naturnære dyrkingssystem, kan vi få mer næringstett mat. I stedet for å ”reparere” næringsfattig mat ved å tilsette enkelte næringsstoffer, er det fullt mulig å få de næringsstoffene vi trenger til å vokse inn i plantene. Og kanskje er det nettopp denne kompleksiteten og sammenhengen de ulike næringsstoffene står i, som er avgjørende for hvordan de virker – og ikke minst smaker?

 

 

Referanser

  1. ^Bere, E., Wild berries: a good source of omega-3. Eur J Clin Nutr, 2007. 61(3): p. 431-3.
  2. ^Halvorsen, B.L., et al., A systematic screening of total antioxidants in dietary plants. J Nutr, 2002. 132(3): p. 461-71.
  3. ^Delgado-Lista, J., et al., Long chain omega-3 fatty acids and cardiovascular disease: a systematic review. Br J Nutr, 2012. 107 Suppl 2: p. S201-13.
  4. ^Calder, P.C., Omega-3 Fatty Acids and Inflammatory Processes. Nutrients, 2010. 2(3): p. 355-374.
  5. ^McNamara, R.K. and J.R. Strawn, Role of Long-Chain Omega-3 Fatty Acids in Psychiatric Practice. PharmaNutrition, 2013. 1(2): p. 41-49.
  6. ^Brostow, D.P., et al., Omega-3 fatty acids and incident type 2 diabetes: the Singapore Chinese Health Study. Am J Clin Nutr, 2011. 94(2): p. 520-6.
  7. ^Liou, Y.A., et al., Decreasing linoleic acid with constant alpha-linolenic acid in dietary fats increases (n-3) eicosapentaenoic acid in plasma phospholipids in healthy men. J Nutr, 2007. 137(4): p. 945-52.
  8. ^Gibson, R.A., et al., Docosahexaenoic acid synthesis from alpha-linolenic acid is inhibited by diets high in polyunsaturated fatty acids. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids, 2013. 88(1): p. 139-46.
  9. ^Mantzioris, E., et al., Dietary substitution with an alpha-linolenic acid-rich vegetable oil increases eicosapentaenoic acid concentrations in tissues. Am J Clin Nutr, 1994. 59(6): p. 1304-9.
  10. ^Benbrook, C., The Impacts of Yield on Nutritional Quality: Lessons from Organic Farming. HortScience, 2009. 44( 1 ): p. 12-14.
  11. ^Lundegårdh, B., Förändringar i råvarans nyttigheter. Vad kan den svenska bonden göra föra att öka sin globala konkurrenskraft? 2007.
  12. ^Walter, J., Crinnion, N.D., Organic Foods Contain Higher Levels of certains Nutrients, Lower Levels of Pesticides, and May Provide Helath Benefits for the Consumer. Altern Med Rev, 2010. 15(1): p. 4-12.
  13. ^Mitchell, A.E., et al., Ten-year comparison of the influence of organic and conventional crop management practices on the content of flavonoids in tomatoes. J Agric Food Chem, 2007. 55(15): p. 6154-9.
  14. ^Hussain, A., et al., Mineral composition of organically grown wheat genotypes: contribution to daily minerals intake. Int J Environ Res Public Health, 2010. 7(9): p. 3442-56.
  15. ^Aldrich, H.T., et al., Cultivar choice provides options for local production of organic and conventionally produced tomatoes with higher quality and antioxidant content. J Sci Food Agric, 2010. 90: p. 2548-55.
  16. ^Lundegårdh, B., Förändringar i råvarans nyttigheter. Vad kan den svenska bonden göra föra att öka sin globala konkurrenskraft? 2007.
  17. ^Leoncini, E., et al., Phytochemical Profile and Nutraceutical Value of Old and Modern Common Wheat Cultivars. J Agric Food Chem. , 2003. 51(26): p. 7825-7834.
  18. ^Drewnowski, A., Gomez-Carneros, C., Bitter taste, phytonutrients, and the consumer: a review. Am J Clin Nutr, 2000. 72(6): p. 1424-35.
  19. ^Drewnowski, A., Defining nutrient density: development and validation of the nutrient rich foods index. J Am Coll Nutr, 2009. 28(4): p. 421S-426S.
  20. ^Mattisson, I., et al., 2008 Är dagens mat näringsfattig? – En kritisk granskning av näringsförändringar i vegetabilier. Rapport 15-2008, Livsmedelverkets rapportserie, Uppsala, Sverige.
  21. ^Halweil, B., Still No Free Lunch: Nutrient levels in U.S. food supply eroded by pursuit of high yields. 2007. .
  22. ^Mattisson, I., et al., 2008 Är dagens mat näringsfattig? – En kritisk granskning av näringsförändringar i vegetabilier. Rapport 15-2008, Livsmedelverkets rapportserie, Uppsala, Sverige.
  23. ^Thomas, D., A study on the mineral depletion of the foods available to us as a nation over the period 1940 to 1991. Nutr Health, 2003. 17(2): p. 85-115.
  24. ^Davis, D.R., Epp, M.D. and Riordan, H.D. Changes in USDA food composition data for 43 garden crops, 1950 to 1999. J Am Coll Nutr, 2004. 23(6): p. 669-82.
  25. ^Mayer, A.M., Historical changes in the mineral content of fruits and vegetables. British Food Journal 1997. 99(6): p. 207–211.
  26. ^Lundegårdh, B., Förändringar i råvarans nyttigheter. Vad kan den svenska bonden göra föra att öka sin globala konkurrenskraft? 2007.
  27. ^Hussain, A., et al., Mineral composition of organically grown wheat genotypes: contribution to daily minerals intake. Int J Environ Res Public Health, 2010. 7(9): p. 3442-56.
Top