Husdyrhold og fett i lys av kostholdsråd og landbrukspolitikk

| Type artikkel: Fra Kore-redaksjonen
Landbrukspolitikken har gjennom de siste tiår ført til en dramatisk endring av norsk landbruk. Mange bruk er nedlagt, mens effektivisering, stordrift og industrialisering så langt har opprettholdt produksjonen.  Industrialiseringen av husdyrholdet har ført til store endringer i fôring av storfe, og med god støtte fra offisielle kostholdsråd har det blitt en markant økning i den kraftfôrbaserte produksjonen av svin og kylling.

Av:

Jorunn Farbu og Berit Swensen

Publisert:

11. desember 2013

Landbrukspolitikken har gjennom de siste tiår ført til en dramatisk endring av norsk landbruk. Mange bruk er nedlagt, mens effektivisering, stordrift og industrialisering så langt har opprettholdt produksjonen.  Industrialiseringen av husdyrholdet har ført til økt bruk av kraftfôr til storfe, og den kraftfôrbaserte kylling- og svineproduksjonen er i sterk vekst. Den kraftige veksten i produksjonen av lyst kjøtt har også blitt hjulpet fram av de siste tiårs kostholdsråd, som har anbefalt oss å unngå rødt kjøtt og heller spise mer kylling. Nå ser det imidlertid ut til at industri-kyllingen som er fôret opp på importert mais og soya ikke er så sunn likevel, og at kjøtt og melk fra drøvtyggere som har fått spise mye gras og kløver, har en bedre fettsyresammensetning enn når melka og kjøttet er produsert med 40-50 % kraftfôr. Sammen med mindre konsum av fisk og økt bruk av planteoljer med mye omega-6, bidrar den endrede fettsyresammensetningen i melk og kjøtt til at vi i dag har en altfor høy andel av omega-6 i forhold til omega-3 i kosten. Forskning rundt mat og helse er komplisert og svarene ikke entydige, men mye tyder på at vi kan ha helsefordeler av å velge både vegetabilsk- og animalsk føde med en god fettsyrebalanse – samt å redusere den totale mengden fett fra animalske produkter.

På 1980- og 90-tallet ble mettet fett svartelistet. Offisielle kostholdsråd anbefalte oss å unngå melkefett, bruke mer umettet fett, og å spise kjøtt fra kylling og gris framfor storfe og sau. Dette bidro til økt forbruk av lettprodukter, planteoljer og lyst kjøtt – forbruket av kylling økte med hele 260% i årene 1989-2008, og fettet forsvant fra grisen. Men samtidig som vi var lydhøre for deler av kostholdsrådene, har det ikke vært noen reduksjon i forbruket av rødt kjøtt (storfe og sau), og andelen av fett fra kjøtt og kjøttprodukter har økt fra 16 til 25 % av totalt fettinntak fra 1975 til 2011 – og vi har fortsatt en nesten like høy energiandel fra melkefett, men nå i form av fete oster og fløteprodukter i stedet for helmelk [1]. Til å begynne med skilte kostholdsrådene på mettet og umettet fett, men i dag vet vi at fett ikke er ett fett. Vi vet nå at balanse og sammensetning av ulike typer fettsyrer  – også umettede – er vel så viktig.

 

Endret husdyrhold og fettsyresammensetning i animalske produkter

Premissene for melk-og kjøttproduksjon har forandret seg betydelig gjennom de seneste tiårene. Landbrukspolitiske visjoner om effektivisering og stordriftsfordeler har resultert i en dramatisk nedgang i antall gårdsbruk. Bare fra 2000 til 2010 gikk antall melkebruk ned fra 20 493 til 11 529. Men det totale produksjonsvolumet har holdt seg relativt stabilt i mange år, så i samme periode økte melkeproduksjonen fra 76 000 liter til 133 000 liter per produsent [2]. Dette betyr at det er flere dyr per gård og at melkeproduksjonen har blitt stadig mer kraftfôrbasert slik at hver ku melker mer.

Innen kyllingindustrien har det blitt avlet frem en broilerkylling som vokser fra 40 gram til 1500-1800 gram løpet av 32 dager [3], og det årlige konsumet av kylling har økt fra 5 kg per person i 1989 til 18 kg per person i 2008 [4].

For å oppnå mål om høyere produksjon, utgjør importert kraftfôr som  mais og soya en stadig høyere andel av fôret på bekostning av lokale ressurser som beite og gras. Hele 870 000 tonn kraftfôrråvare ble importert i 2010, hvorav soya utgjorde rundt en fjerdedel [5]. Hva husdyrene spiser har stor betydning for fettsyresammensetningen i kjøtt og melkeprodukter [6]. Gris og kylling spiser bare kraftfôr (korn, mais og soya), selv om de fra naturens side gjerne vil ha et mer variert kosthold, men også melkeproduksjonen har blitt langt mer kraftfôrbasert. Selv om kua er en drøvtygger og har grovfôr som sin naturlige føde, gir mange melkeprodusenter nå mer enn 45 % av kuas energiinntak i form av kraftfôr. Dette har ført til en endring av fettsyresammensetningen i en rekke husdyrprodukter de seneste årene [7] [8]  [9]   [10]. I Frankrike ble fettsyresammensetningen i egg, melk og kjøtt sammenlignet for årene 1960 og 2000  (Tabell 1), og det ble funnet en betydelig nedgang i innholdet av omega-3 fettsyrer [11]. Sammen med en viss økning av omega-6 fettsyrer som linolsyre og arakidonsyre, ga dette en økning i n-6/n-3-forholdet fra 2 til 9.

 

Palmitin-syre Oljesyre Linolsyre (LA) Linolen-syre (ALA) Arakidon-syre (AA) Lange n-3 syrer Forhold n-6/n-3

År

C 16:0

C 18:1 n-9

C18:2 n-6

C 18:3 n-3

C 20:4 n-6

C >18

1960

25

33

5,5

2,4

0,4

0,5

2,0

2000

29

31

6,2

0,6

0,7

0,2

9,1

Tabell 1: Forandringer i konsumert fettsyresammensetning fra egg, kjøtt og melk  i Frankrike. Angitt som % av totalt fettsyreinntak.[12]

 

Mange hevder at balansen mellom de essensielle fettsyrene omega-3 og omega-6 har betydning for helsen [13] [14] [15], og at den store overvekten av omega-6 som vi har i dagens kosthold er en viktig årsak til den store økningen  vi ser i mange av våre folkehelseutfordringer, som diabetes, overvekt og ulike inflammatoriske lidelser [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22]. I dagens vestlige kosthold er forholdstallet  mellom omega-6 og omega-3 beregnet til å være rundt 15, mens det helst bør være lavere enn 3 [23]. I tillegg til at balansen mellom de essensielle fettsyrene er forskjøvet og gitt en sterk dominans av omega-6 i animalske produkter, bidrar også konsumet av omega-6-rike planteoljer til den uheldige fordelingen mellom omega-6 og omega-3. Soya og solsikkeolje har blitt sett på som positive fordi de inneholder mye flerumettede fettsyrer (50-60 %), men det har vært lite fokus på at av dette er det aller meste i form av omega-6 (51 % n-6, 8% n-3).

 

Mer omega 3 – eller mindre omega-6?

For å bøte på det skjeve forholdet mellom n-3 og n-6 fettsyrer, tilsettes nå omega-3 i alt fra yoghurt til leverpostei, og mange tilskudd tilbys i helsekostbutikken. I 2010 omsatte den marine ingrediensindustrien produkter for 6 milliarder, en økning fra 4,2 milliarder året før.  Men mange studier av omega-3 som supplement er motstridige. I en oversiktsartikkel fra 2011, konkluderes det med at i et kosthold med mye omega-6 er det mer fordelaktig å redusere mengden omega-6 enn å øke inntaket av omega-3 [24].

Behovet for de lange omega-3 fettsyrene (EPA, DPA, DHA), som i hovedsak finnes i marine oljer, kan trolig reduseres betydelig om en begrenser inntaket av omega-6 [25].

 

Alfalinolensyre, ALA –  Omega-3 fra planter

Det er stort fokus på de marine, lange omega-3 fettsyrene, men den virkelig essensielle  n-3-fettsyren er alfalinolensyre (ALA) lenke til Fettsyreoversikt/ordliste. Linolensyre er den omega-3 fettsyren vi finner mest av i vegetabilske produkter. Kroppen har evne til å omdanne denne til de langkjedete omega-3 fettsyrene. Flere studier tyder på at kroppens evne til å omdanne ALA fra planter til de lengre omega-3 fettsyrene forbedres når kosten i sin helhet har en god fettsyrebalanse [26] [27] [28]. Både alfalinolensyre og den essensielle omega-6 fettsyren linolsyre (LA) blir omdannet til lengre fettsyrer av det samme enzymsystemet. Derfor kan for mye LA utkonkurrere omdanningen av ALA. I tillegg ser vitamin-B6 ut til å være viktig for fettsyrebalansen. En nylig publisert studie viste at selv kort tid med lavt B6-inntak ga et negativt utslag på fettsyrebalansen i blodet [29]. Også andre mikronæringsstoffer kan være viktige for konverteringen av ALA til de lengre fettsyrene [30]. Det er også funnet individuelle forskjeller hvor alder, kjønn, genetiske og epigenetiske faktorer virker sammen med faktorer i kostholdet.

Det finns mange gode vegetabilske kilder til ALA. Ville bær, valnøtter, frø, lin- og rapsolje samt alger er alle gode kilder til ALA. Ved sammenligning av innholdet av ALA i en teskje rapsolje og et glass økologisk melk vil vi finne 0.5 g ALA i rapsoljen, og 0.03g ALA i melken. Og oljedodre, en gammel skandinavisk kulturvekst – inneholder igjen 4 ganger så mye ALA som raps- og kan dyrkes i større deler av Norge.

 

Hvordan får vi bedre fettsyrebalanse i animalske produkter?

En rekke studier har vist at man kan forbedre næringskvaliteten i melk og kjøtt med ulike fôringsstrategier. Dyr som går på beite har ofte et bedre forholdstall mellom Omega-3 og Omega-6[31] [32] [33] samt høyere innhold av antioksidanter [34] [35].

Fettsyresammensetningen i kylling kan forbedres betydelig med hensyn til omega- fettsyrenes sammensetning, ved å bruke raps-og linolje i kyllingfôret [36] [37], likeså har enumettede fettsyrer i fôret vist en gunstig påvirkning på den generelle fettsyresammensetningen i kylling 28. Humanstudier har også vist at blodfettprofilen forbedres betydelig etter 4 ukers konsum av kylling eller biff hvor fôringsstrategien har vært retter mot å forbedre fettsyresammensetningen i produktene [38] [39]. Men trenger vi å utvikle fôr med ”kosttilskudd”? Kanskje er det så enkelt som at vi igjen bør la dyra få spise variert og mest mulig i tråd med sitt naturlige behov? Tallene i tabell 1 tyder i hvert fall på at dette fungerte på husdyr i Frankrike  rundt 1960. Det er også mye forskning som tyder på at økologisk husdyrhold er på rett vei og har  en bedre fettsyresammensetning i kjøtt og melk.

 

Økologisk kjøtt- og melkeproduksjon

I økologisk produksjon er beite sentralt, og det er krav om at dyra i beitesesongen skal ha minst 12,5 timer på beite i døgnet.  Minst 6 kg av dyras fôrinntak skal komme fra beite og 60 % av fôret skal være grovfôr. I økologisk husdyrhold følges økologiforskrifter utarbeidet av Mattilsynet. Disse rommer foruten fôring også fôrdyrking, dyrevelferd, sykdomsbehandling, reproduksjon og innkjøp av dyr.

Det er bred enighet om at kyrnes fôr er avgjørende for melkens kvalitet. Spesielt påvirkes fettsyresammensetningen i positiv retning jo mer grovfôr dyra spiser. Stor andel av kraftfôr basert på mais, korn og soya gir derimot motsatt effekt [40]. I økologisk melkeproduksjon er det som regel mer grovfôr i rasjonen, ofte også med høyere innslag av urter og belgvekster, derfor kommer økologiske melkeprodukter positivt ut i en rekke sammenliknende studier [41] [42] [43]. Men det er store forskjeller i økologisk melkeproduksjon, og det er en tendens til økt bruk av kornbasert kraftfôr også i disse produksjonene. Men samtidig er biff (og melk) produsert på gress og grovfôr på frammarsj, så det er å håpe at de økologiske produsentene griper denne muligheten til et husdyrhold som har positive effekter for dyra, miljøet og forbrukeren.

 

I mars 2012  ble det publisert en meta-analyse som konkluderer med at det er en tydelig forskjell mellom økologiske og konvensjonelle melkeprodukter [44].Tretten ulike studier, gjennomført i perioden 2008-2011, ble analysert. I studiene var det gjort målinger av mange stoffer som har betydning for melkekvaliteten. Mange ulike meieriprodukter, både fra sommer og vinterproduksjon, var med i studiene. Meta-analysen fant at de økologiske melkeproduktene gjennomgående hadde en helsemessig gunstigere fettsyresammensetning: 3% mer flerumettede  fettsyrer (PUFA), 64% mer omega-3 fettsyrer, 27% mer konjugerte linolsyrer (CLA), og 73 respektive 58% mer av de langkjedede flerumettede fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosahexaensyre (DHA). Den økologiske melken hadde også mer proteiner, høyere D9 desaturase index og et signifikant lavere forholdstall mellom omega-6 og omega-3.

Økologiske melkeprodukter har også ofte høyere innhold av fettløselige vitaminer og antioksidanter [45]. Men det er ikke sikkert at et økt innhold av enkelte positive stoffer oppveier de negative sidene av et stort melkeforbruk, noe som mange forskere mener bidrar til mange kroniske sykdommer [46] [47]. Det har blitt framholdt at avl på høytytende raser kan ha bidratt til uønskede egenskaper i melka [48]. Og for å gjøre spørsmålet om melk og helse enda mer komplisert, er det i en studie som omfattet 5 europeiske land og mer en 14, 000 barn i alderen 5- 13 år, funnet en sammenheng mellom lavere forekomst av astma og allergi hos barn som hadde fått gårdsmelk[49].

Referanser

  1. ^Helsedirektoratet, Utviklingen i norsk kosthold 2012, 2013 undefined
  2. ^Statistisk Sentralbyrå
  3. ^Espen Løkeland-Stai, S.A.L., En nasjon av kjøtthuer. Ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk. 2012. Manifest forlag, ISBN 9788292866641
  4. ^Helsedirektoratet, Utviklingen i norsk kosthold 2012, 2013.
  5. ^Espen Løkeland-Stai, S.A.L., En nasjon av kjøtthuer. Ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk. 2012. Manifest forlag, ISBN 9788292866641
  6. ^Butler, G., et al., Fatty acid and fat-soluble antioxidant concentrations in milk from high- and low-input conventional and organic systems: seasonal variation. Journal of the Science of Food and Agriculture, 2008. 88(8): p. 1431-1441.
  7. ^Haug, A., Christophersen, O.A., Kosthold og smerte. Tidsskrift for Norsk Lægeforening 2005. 125: p. 1219.
  8. ^Adler, S.A., et al., Effect of silage botanical composition on ruminal biohydrogenation and transfer of fatty acids to milk in dairy cows. J Dairy Sci, 2013. 96(2): p. 1135-47. undefined
  9. ^»Arvidsson, »undefined»
  10. ^Steinshamn, H. and E. Thuen, White or red clover-grass silage in organic dairy milk production: Grassland productivity and milk production responses with different levels of concentrate. Livestock Science, 2008. 119(1): p. 202-215.
  11. ^Ailhaud, G., et al., Temporal changes in dietary fats: role of n-6 polyunsaturated fatty acids in excessive adipose tissue development and relationship to obesity. Prog Lipid Res, 2006. 45(3): p. 203-36.
  12. ^Ailhaud, G., et al., Temporal changes in dietary fats: role of n-6 polyunsaturated fatty acids in excessive adipose tissue development and relationship to obesity. Prog Lipid Res, 2006. 45(3): p. 203-36.
  13. ^Hibbeln, J.R., et al., Healthy intakes of n-3 and n-6 fatty acids: estimations considering worldwide diversity. Am J Clin Nutr, 2006. 83(6 Suppl): p. 1483S-1493S.
  14. ^Strandvik, B., The omega-6/omega-3 ratio is of importance! Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids, 2011. 85(6): p. 405-6.
  15. ^Simopoulos, A.P., The importance of the ratio of omega-6/omega-3 essential fatty acids. Biomed Pharmacother, 2002. 56(8): p. 365-79.
  16. ^Ailhaud, G., et al., Temporal changes in dietary fats: role of n-6 polyunsaturated fatty acids in excessive adipose tissue development and relationship to obesity. Prog Lipid Res, 2006. 45(3): p. 203-36.
  17. ^Strandvik, B., The omega-6/omega-3 ratio is of importance! Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids, 2011. 85(6): p. 405-6.
  18. ^Patterson, E., et al., Health implications of high dietary omega-6 polyunsaturated Fatty acids. J Nutr Metab, 2012. 2012: p. 539426.
  19. ^Calder, P.C., Omega-3 Fatty Acids and Inflammatory Processes. Nutrients, 2010. 2(3): p. 355-374.
  20. ^Ailhaud G, G.P., Fatty acid composition of fats is an early determinant of childhood obesity. Obesity, 2004(5): p. 21-26.
  21. ^Norris, J.M., et al., Omega-3 polyunsaturated fatty acid intake and islet autoimmunity in children at increased risk for type 1 diabetes. JAMA, 2007. 298(12): p. 1420-8.
  22. ^undefinedChristophersen, O.A. and A. Haug, Animal products, diseases and drugs: a plea for better integration between agricultural sciences, human nutrition and human pharmacology. Lipids Health Dis, 2011. 10: p. 16.
  23. ^Patterson, E., et al., Health implications of high dietary omega-6 polyunsaturated Fatty acids. J Nutr Metab, 2012. 2012: p. 539426.
  24. ^Gibson, R.A., B. Muhlhausler, and M. Makrides, Conversion of linoleic acid and alpha-linolenic acid to long-chain polyunsaturated fatty acids (LCPUFAs), with a focus on pregnancy, lactation and the first 2 years of life. Matern Child Nutr, 2011. 7 Suppl 2: p. 17-26.
  25. ^Hibbeln, J.R., et al., Healthy intakes of n-3 and n-6 fatty acids: estimations considering worldwide diversity. Am J Clin Nutr, 2006. 83(6 Suppl): p. 1483S-1493S.
  26. ^Liou, Y.A., et al., Decreasing linoleic acid with constant alpha-linolenic acid in dietary fats increases (n-3) eicosapentaenoic acid in plasma phospholipids in healthy men. J Nutr, 2007. 137(4): p. 945-52.
  27. ^Gibson, R.A., et al., Docosahexaenoic acid synthesis from alpha-linolenic acid is inhibited by diets high in polyunsaturated fatty acids. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids, 2013. 88(1): p. 139-46.
  28. ^Mantzioris, E., et al., Dietary substitution with an alpha-linolenic acid-rich vegetable oil increases eicosapentaenoic acid concentrations in tissues. Am J Clin Nutr, 1994. 59(6): p. 1304-9.
  29. ^Zhao, M., et al., Marginal vitamin B-6 deficiency decreases plasma (n-3) and (n-6) PUFA concentrations in healthy men and women. J Nutr, 2012. 142(10): p. 1791-7.
  30. ^Christophersen, O.A. and A. Haug, Animal products, diseases and drugs: a plea for better integration between agricultural sciences, human nutrition and human pharmacology. Lipids Health Dis, 2011. 10: p. 16.
  31. ^Butler, G., et al., Fatty acid and fat-soluble antioxidant concentrations in milk from high- and low-input conventional and organic systems: seasonal variation. Journal of the Science of Food and Agriculture, 2008. 88(8): p. 1431-1441.
  32. ^Adler, S.A., et al., Effect of silage botanical composition on ruminal biohydrogenation and transfer of fatty acids to milk in dairy cows. J Dairy Sci, 2013. 96(2): p. 1135-47.
  33. ^Butler, G., et al., Fat composition of organic and conventional retail milk in northeast England. J Dairy Sci, 2011. 94(1): p. 24-36.
  34. ^Nielsen, J.H., T. Lund-Nielsen, and L. Skibsted. Fodring giver højere indhold af antioxidanter i økologisk mælk. 2004
  35. ^Daley, C.A., et al., A review of fatty acid profiles and antioxidant content in grass-fed and grain-fed beef. Nutr J, 2010. 9: p. 10.
  36. ^Haug, A., Olesen, I., and Christophersen, O.A., Individual variation and intraclass correlation in arachidonic acid and eicosapentaenoic acid in chicken muscle. Lipids Health Dis, 2010. 9: p. 37.
  37. ^Nyquist, N.F., et al., Chicken meat nutritional value when feeding red palm oil, palm oil or rendered animal fat in combinations with linseed oil, rapeseed oil and two levels of selenium. Lipids Health Dis, 2013. 12: p. 69.
  38. ^Haug A, N.N., Mosti TJ, Andersen M, Høstmark AT., Increased EPA levels in serum phospholipids of humans after four weeks daily ingestion of one portion chicken fed linseed and rapeseed oil. Lipids in Health and Disesase, 2012. 11(104).
  39. ^McAfee, A.J., et al., Red meat from animals offered a grass diet increases plasma and platelet n-3 PUFA in healthy consumers. Br J Nutr, 2011. 105(1): p. 80-9
  40. ^Ailhaud, G., et al., Temporal changes in dietary fats: role of n-6 polyunsaturated fatty acids in excessive adipose tissue development and relationship to obesity. Prog Lipid Res, 2006. 45(3): p. 203-36.
  41. ^Adler, S.A., et al., Effect of silage botanical composition on ruminal biohydrogenation and transfer of fatty acids to milk in dairy cows. J Dairy Sci, 2013. 96(2): p. 1135-47
  42. ^Arvidsson, K., et al., The effect of N-fertilisation rate or inclusion of red clover to timothy leys on fatty acid composition in milk of dairy cows fed a commercial silage: concentrate ratio. Animal, 2012. 6(7): p. 1178-86.
  43. ^Fall, N. and U. Emanuelson, Fatty acid content, vitamins and selenium in bulk tank milk from organic and conventional Swedish dairy herds during the indoor season. J Dairy Res, 2011. 78(3): p. 287-92.
  44. ^Palupi, E., et al., Comparison of nutritional quality between conventional and organic dairy products: a meta-analysis. J Sci Food Agric, 2012. 92(14): p. 2774-81.
  45. ^Holmboe-Otteson, G., Bedre helse med økologisk mat? Tidsskr Nor Lægeforen, 2004. 124: p. 1529-31.
  46. ^Wiley, A.S., Cow milk consumption, insulin-like growth factor-I, and human biology: a life history approach. Am J Hum Biol, 2012. 24(2): p. 130-8.
  47. ^Melnik, B.C., Milk – the promoter of chronic Western diseases. Med Hypotheses, 2009. 72(6): p. 631-9.
  48. ^Kaminski, S., A. Cieslinska, and E. Kostyra, Polymorphism of bovine beta-casein and its potential effect on human health. J Appl Genet, 2007. 48(3): p. 189-98.
  49. ^Waser, M., et al., Inverse association of farm milk consumption with asthma and allergy in rural and suburban populations across Europe. Clin Exp Allergy, 2007. 37(5): p. 661-70.
Top