Hvordan kan bonden bli veien til en bærekraftig samfunnsutvikling i Luster kommune? En studie av landbruket i Luster i lys av de globale klima- og miljøproblemene.

| Type artikkel: Masteravhandling
Denne studien undersøker hvordan det lokale jordbruket og bonden kan bli veien til en bærekraftig samfunnsutvikling i Luster kommune. Bakgrunnen for studien er de globale klima- og miljøproblemene, og behovet for selvforsyning av mat og matsikkerhet, og en bærekraftig samfunnsutvikling. Hovedformålet med studien har vært å lære mer om landbruket i Norge, og søke å forstå mer av det rommet som tilsynelatende er et avvik mellom status i dag og behovet for fremtiden når det gjelder lokal matproduksjon, i lys av den negative trenden med gårdsbruk som går ut av drift og migrasjon fra landsbygda.

Forfatter:

Svein-Magne Gjessing

Institusjon:

NMBU

Studien har en sosialkonstruktivistisk tilnærming, og bygger på deltakende observasjon og dybdeintervjuer med bønder i Luster kommune og representanter for landbruksforvaltningen. Analysen er basert på Dag Jørund Lønning sin teori om nyskaping og Willy Martinussen sin vilkårsanalyse, for å undersøke bondens handlingsrom. Drøftingen viser at motivasjon, nettverk og rammevilkår er henholdsvis sporer og føringer for bondens handlingsrom, og er avgjørende for bondens valg og handlinger. I Luster er bondens motivasjonsgrunnlag begrenset av mulighetsstrukturer knyttet til geografi/topografi, politiske og økonomiske rammevilkår, som utgjør en overvekt i bondens handlingsrom.

Konklusjonen basert på vilkårsanalysen er at «jordbrukets tredemølle» tilsynelatende vil tilskynde en prosess hvor gårdsbruk og jordbruksareal går ut av drift i Luster kommune, uten en revitalisering av landbruket. Empirien tyder på at en svekkelse av landbruket i Luster vil være drivende for den generelle samfunnsutviklingen i enkelte bygder, i negativ retning. Det finnes grunnlag for å foreslå en hypotese, om at økonomisk vekst som styringsmål innenfor den moderne økonomien er den egentlige årsaken til at landbruket i distriktene svekkes. Det kan se ut som at politikere dermed tvinges til å drive en politikk i markedsliberalistisk retning, for å tilrettelegge for vekst i økonomien, en utvikling som opprettholdes av et epistemisk samfunn. Den norske landbruksmodellen ser ut til å være truet av en videre utvikling i markedsliberalistisk retning, og det kan føre til at målet om landbruk i hele landet ikke er realiserbart.

Det foreslås tre alternative muligheter eller scenarier, for at jordbruket kan holdes i hevd eller revitaliseres i Luster. Den ene muligheten er at staten endrer sin oppfatning om landbruket, og dets betydning for samfunnsutviklingen, og dermed stimulerer jordbruket i Luster positivt. En annen mulighet er at bøndene selv tar skjeen i egen hånd, går inn i «modus aktiv», og etablerer «nettverket som organisasjons- og kommunikasjonsmodell» for å skape endring i det etablerte regimet, for eksempel basert på Lønning og Lysons teorier. Den tredje muligheten innebærer en kombinasjon av de to første, og vil antakelig være optimalt både for bonden og samfunnet. Det vil si at staten stimulerer jordbruket i Luster positivt, samtidig som bøndene endrer det etablerte regimet, gjennom et samarbeid om nyskaping. Kombinasjonsbonden har stått sterkt i Luster, og småbruksstrukturen er i stor grad holdt i hevd, noe som ser ut til å møte klima- og miljøproblemene på en god måte. Derfor foreslås det at småbruket og kombinasjonsbonden anerkjennes, slik at denne naturlige muligheten til å opprettholde selvforsyningssystemet ivaretas.

 

Se oppgaven og oppdatert sammendrag under «relevante dokumenter».

Top