Agroforestry

Agroforestry er jordbruksmetoder og teknologier hvor trær og busker brukes på samme areal som husdyr eller andre planter. Innenfor agroforestry finner du alt fra komplekse matskoger med planter i flere lag vertikalt, til mer effektive samplantinger med rader av trær eller busker og rader korn eller grønnsaker om hverandre.

Agroøkologi

Agroøkologi er landbruk, mat og miljø sett i sammenheng. Agroøkologiske landbrukssystemer er en samling av prinsipper og praksiser for å oppnå bærekraftige driftssystemer. I agroøkologisk landbruk forsøker man i størst mulig grad å etterligne naturens egne økosystemer.

Belgvekster

En belgvekst, eller belgfrukt, er en frukt av en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae). Kjente belgfrukter er alfalfa, kløvere, erter, bønner, linser, lupiner og peanøtter. Belgvekster brukes både som dyrefôr og som menneskemat.

Biodynamisk

Det biodynamiske jordbruket er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. Gårdens individualitet utvikles ut fra stedets naturgitte forhold som topografi, jordsmonn og klima. Dette er Kores temaside for forskning på biodynamisk jordbruk.

Biokull

Biokull brukes til jordforbedring og lagring av karbon. Biomasse blir behandlet med høye temperaturer med lite oksygen tilstede, og blir til biokull. Prosessen kalles pyrolyse.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer, både planter, dyr og mikroorganismer. Det er mange variasjoner innen arter, mellom arter og mellom økosystemer.

Bær

Bær er frukter som ofte har mange frø og hvor frøene oftest sitter inne i fruktkjøttet. Bær er gjerne søte og saftige og er i tillegg gode kilder for mange stoffer som virker positivt på helsen vår.

Distribusjon og salg

Det finnes flere typer omsetningsformer av jordbruksprodukter hvorav den enkleste er direkte salg fra produsent til forbruker. De fleste jordbruksprodukter går gjennom ett eller flere ledd før de havner på forbrukernes hender. Produktene blir blant annet delt, nedfryst, pasteuriseres eller videreforedlet.

Drivhus

Drivhus er en bygning hvor en dyrker planter i regulert klima. Kalles ofte også veksthus. I drivhus søker en å styre tilgangen til lys, temperatur, luftfuktighet og CO2-innhold og optimalisere disse for dyrking av planter.

Dyrevelferd

Dyrevelferd kan defineres på flere måter. De fleste er enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig atferd.

Emballasje

Emballasje er viktig for at forbrukerne skal få med seg maten de har handlet hjem, og for at holdbarheten på matvarene skal forbedres. Emballasje kan også være en kilde til utslipp og forsøpling.

Eple

Eple er en slekt innen rosefamilien og den inneholde rundt 25 arter. Epleslekten består av løvfellende trær og busker. Botanisk er eple kategorisert som en falsk frukt eller hjelpefrukt og blomsterbunnen utgjør den spiselige delen.

Erosjon

Erosjon er nedslitning av landflate gjennom naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor ytre krefter som vann og vind flytter materiale fra et sted på jordoverflaten til et annet. Områder hvor vegetasjondekket er fjernet av mennesker eller dyr er mer sårbare for erosjon.

Fjørfe

Fjørfe er fugler som blir holdt som husdyr, særlig de større fuglene som blir brukt til egg- og kjøttproduksjon; som høns, gjess, ender og kalkun. Her er særlig forskning på velferd, fôr, slakting og kjøttkvalitet viktige temaer.

Flerårige planter

Flerårige- eller perenne planter er planter som lever over flere vekstsesonger til forskjell fra ettårige eller toårige planter. Det finnes både flerårige kornsorter og flerårige grønnsaker. Når plantene er etablert behøver man ikke bearbeide jorden og ved riktig stell så kommer de tilbake år etter år.

Folkehelse

Folkehelse er vitenskapen å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbaserte valg av samfunnet, offentlige og private organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner.

Fôr

Fôr er mat til dyr. Fôrblandinger består av fôrmidler og tilsetningsstoffer i blanding og har som formål å oppfylle behovet for næringsstoffer og energi hos dyr. Fôrblandingen er gjerne tilpasset et bestemt dyreslag i en bestemt fase av livet.

Fosfor

Fosfor er et grunnstoff og har betegnelsen P i det periodiske system. Fosfor inngår i alt DNA og og er derfor av høyeste viktighet for mennesker, dyr og planter. Både planter og dyr bruker fosfor i energiomdanningen.

Frukt

Frukter er frøhus som har til oppgave å beskytte og spre frøene til planten. Alle planter med såkalt kjønnet formering (dekkfrøete planter) lager frukter.

Frø

Frø, frøplantenes formeringsorgan. Utviklingshistorisk sett er frøet frøemnet som er omdannet etter befruktningen. Frøet består av frøskall, groe og frøhvite. I landbruket brukes frø og såfrø om frø av andre nyttevekster enn kornartene, f.eks. frø av gress og grønnsakvekster.

Geit

Geiten er et av våre eldste husdyr og var antakelig vanlig i bronsealderen. Det finnes to norske geiteraser, norsk melkegeit og kystgeit. Forskning på geit dreier seg blant annet om avl, dyrehelse og velferd, produksjonsmetoder, for og næringsopptak.

Genetikk og dyreavl

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper.

Genetikk og plantearv

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper. Genetisk materiale tas vare på i genbanker. Oppbevaring av frø er en viktig del av vår globale matsikkerhet, særlig med tanke på fremtidige generasjoner. Genbanker sikrer også vårt biologiske mangfold.

Gjødsel

Alle planter trenger næring. Gjødsel tilføres plantene for å sikre at de har nok næring tilgjengelig. Som oftest tilføres gjødsel via jordsmonnet for opptak via planterøttene. Gjødsel kan også tilføres via sprøyting for opptak via plantenes blader.

GMO

Genmodifiserte organismer (GMO) er levende organismer som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Med genteknologi kombineres arvestoffet - DNA - fra ulike individer eller arter som har de ønskede genene. Arbeidet gjøres i laboratorium.

Gris

Gris eller svin, er en underart av villsvin. Gris har trolig blitt holdt som husdyr i Norge i omkring 3 500 år eller mer. Forskning på gris kan blant annet dreie seg om produksjonsmetoder, dyrehelse- og velferd, for og næringsopptak.

Grønnsaker

Grønnsaker er alle de planter og plantedeler som vi brukes til mat. Det kan være røtter, løk, blomster, umodne og modne frukter. Det kan også være frø. Grønnsaksproduksjon er avhengig av flere agronomiske forutsetninger for at avlingen skal få god kvalitet. Disse forutsetningene handler både om at vannet i jorda må dreneres riktig, og at jorda grønnsakene dyrkes i skal ha god struktur og riktig pH.

Gulrot

Gulrot har vært dyrket i over 2000 år. I Norge er den kjent fra ca. 1660. Det finnes en mengde sorter i mange farger fra røde, gule til svarte, noen egnet for frilandsdyrking, andre for tidligproduksjon. Roten er normalt kjegleformet, men noen sorter er sylindriske og noen nærmest kulerunde. Minigulrot er vanlig gulrot som sås tett.

Humus

Humus er organisk materiale som gir jorda den mørke fargen. Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser (kolloider eller partikler) som dannes når organisk materiale (plante- og dyrerester) brytes ned i jorden. Generelt gir humus jorden mørk farge, og den øker jordas evne til å holde på næringsstoffer og vann.

Husdyr

Husdyr er en fellesbetegnelse på de dyrearter som mennesket har temmet og tatt i sin tjeneste, og som under dets tilsyn forplanter seg regelmessig og er gjenstand for avlstiltak. Av husdyrene, eller produksjonsdyrene, produseres kjøtt, melk, egg og honning.

Insekter

Insekter og småkryp har en viktig rolle i økosystemer og i matproduksjonen. De kan være både til nytte og besvær. Insekter bidrar for eksempel til pollinering av matplanter og til en god og fruktbar jord. Insekter kan også spise maten vi ønsker å spise og blir da ofte kalt skadedyr.

Jordbiologi

Jordbiologi er studiet av mikrobiologi og faunaens aktivitet og økologi i jord. Jordliv, jordbiota eller jordfauna er et samlebegrep som omfatter alle organismene som tilbringer en betydelig del av sin livssyklus i jord. Disse organismene inkluderer meitemark, nematoder, protozoer, sopp, bakterier og ulike leddyr.

Jordpakking

Jordpakking kan oppstå ved bruk av tunge redskap som traktor og andre landbrukstmaskiner. Fuktig jord er mer utsatt for kjøreskade enn tørr jord. Jordpakking ødelegger jordstrukturen og tetter de store porene som er viktige for vann- og lufttransport.

Jordvern

Jordvern er tiltak for å verne om jorden som grunnlag for matproduksjon mot naturlige, nedbrytende krefter, og mot tekniske, menneskeskapte inngrep. De naturlige, nedbrytende kreftene er først og fremst vind- og vannerosjon. I Norge utgjør omdisponering av arealer den største trusselen mot dyrket jord.

Kål

Kål tilhører slekten Brassica. I Norge dyrkes mange ulike typer for kål, for eksempel hodekål, spisskål, grønnkål, rosenkål, rødkål, brokkoli og blomkål. Kål har høyt fiberinnhold og er en god kilde til C-vitamin og folat.

Kalium

Kalium er et grunnstoff og har betegnelsen K i det periodiske system. Kalium er viktig for væskebalansen i både planter og dyr. Ved for lite kalium blir planter mindre tålige mot frost og korn kan legge seg (såkalt legde). Får plantene for lite kan med se det på nedsatt vekst, gulfarging, avtatt saftspenning og visne blader.

Karbon og karbonlagring

Karbon (C) fins i mange ulike forbindelser og er en vesentlig del av organisk materiale. Karbon inngår også i klimagassen karbondioksid (CO2 ). Store mengder karbon utveksles mellom jord, vegetasjon og atmosfære hele tida og hvordan maten produseres påvirker hvor mye karbon som lagres i jorden.

Kjøtt

Kjøtt er animalske produkter bestående av vann, proteiner og fett. Kvaliteten på kjøttet avhenger av hygiene, teknologi, ernæring og smak. Kjøttets sammensetning er viktig for opplevd kvalitet.

Klima og miljø

Maten vi spiser og produserer påvirker både klima og miljø. Her kan du finne forskning på for eksempel klimaeffekter og tilpasninger i primærnæringene, lagring av karbon i jord, metanutslipp, lystgassutslipp, sprøytemiddelbruk og avrenning fra landbruket.

Kompost

Kompost, organisk materiale lagt til formolding. Betegnelsen brukes også om sluttproduktet av slik formolding. Ofte er det organiske materialet planteavfall. Kompost er et godt vekstmedium og jordforbedringsmiddel.

Korn

Korn er en fellesbetegnelse for de gressarter som vi dyrker for frøenes skyld. De er til eksempel havre, bygg, rug, hvete, ris, mais og hirse. Korn brukes både til mat og dyrefôr, slik at vi får i oss viktige karbohydrater.

Løk

Løk, slekt i narsissfamilien, tidligere som en del av liljefamilien og løkfamilien. 450 arter på den nordlige halvkule, de fleste i Sentral-Asia. Bladene er oftest lange og smale eller trådformede. I toppen av stengelen sitter blomstene i en tett skjerm eller et hode, i begynnelsen omgitt av hylsteraktige støtteblad.

Matjord

Matjord, begrep som vanligvis brukes om det jordlaget på dyrket mark som blir snudd og bearbeidet (ploglaget). Brukt om udyrket mark eller i dyrkingssystemer hvor pløying er mindre sentralt, menes det øverste, humusrike lag, når det har moldkarakter.

Matplanter

I mer enn 10 000 år har menneskene dyrket planter og utviklet jord- og hagebruk. På omtrent 3,4 prosent av Norges landareal dyrkes det matplanter av ulike slag, både til menneskemat og dyrefôr. Her finner du forskning på matplanter.

Matsvinn

I følge matvett.no (2017) kastes 385.000 tonn med mat i Norge hvert år. Dette tilsvarer 73 kg per person. Matsvinn er ressurser på avveie og er en del av klima- og miljøproblemene vi står ovenfor.

Melk

Melkeprodukter omfatter alle typer melk, ost, fløte, yoghurt, cottage cheese, kesam, rømme, iskrem, smør og andre produkter laget av melk fra husdyr. Melk og melkeprodukter kan være en viktig kilde til kalsium, protein og vitamin B12.

Nitrogen og nitrogenfiksering

Nitrogen er et grunnstoff og har betegnelsen N i det periodiske system. Både planter og dyr (inkludert mennesker) trenger nitrogen for oppbygging av proteiner og DNA. Ved biologisk nitrogenfiksering utnytter bestemte mikroorganismer energi fra planter til å fiksere nitrogen fra lufta. Det fikserte nitrogenet kan så benyttes av plantene.

Næringsstoffer

Bonden må vite hvilke næringsstoffer som finnes i jorden, hvor mye som er tilgjengelig for plantene og hva hun gir til dyrene. Om en plante eller en kropp ikke får de næringsstoffene den trenger så kan det gå utover biologiske funksjoner. Kvaliteten på jorden påvirker kvaliteten på maten.

Planteforedling

Innenfor planteforedling jobber forskere og andre med å forbedre egenskaper hos matplanter. Dette gjør vi for å få planter som har de egenskapene vi ønsker, både med tanke på smak, kvalitet, og hvor tilpasningsdyktige og robuste de er under de klimaforholdene hvor plantene dyrkes.

Planteproteiner

Proteiner er er kroppens byggesteiner, og er livsviktig for både husdyr og mennesker. Vi får proteiner når vi spiser dyr eller planter. Det er viktig for vår egen helse og for økosystemene vi er avhengig av at vi øker andelen planteproteiner i kosten.

Plantevern og plantehelse

Når vi dyrker mat er vi avhengig av god plantehelse for gode avlinger og sunne økosystemer. Plantevern er å ta i bruk ulike teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere nede for å minske skade på avlinger, og dermed økonomisk skade. Skadegjørere er sykdommer, sopp, dyr, insekter eller ugress.

Plomme

Plomme er en steinfrukt med det latinske navnet prunus domestica. Plommen kommer i mange former, farger og varianter. Vanlige plommesorter i Norge er for eksempel Opal, Reeves, Victoria, Edda, Mallard og Jubileum.

Pollinerende insekter

Planter bruker energi på å produsere fargerike blomster med sterk lukt. Disse blomstene tiltrekker seg insekter, som kan spre pollen fra en plante til en annen. På denne måten får de insektpollinerte plantene spredt genene sine, og laget frø som kan spire opp til nye planter.

Potet

I Norge er det et aktivt forskningsmiljø omkring poteten. I Norge dyrkes det mellom 300′ og 350′ tusen tonn poteter hvert år. Poteter dyrkes fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Hedmark er det fylket der det produseres mest potet.

Presisjonsjordbruk

Innen presisjonsjordbruket bruker man avansert teknologi for å tilpasse behandlingen av jord og planter til variasjonene innenfor det enkelte skiftet. Målet er å gjøre de riktige tiltak til rett tid på riktig sted. Dette innebærer blant annet å bidra til best mulig utnyttelse av innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler.

Produksjonsmetoder

Det finnes mange ulike måter å produsere mat på. Noen eksempler er økologisk produksjon og integrert produksjon, eller produksjon i veksthus og på friland. I ulike produksjonsmetoder finnes forskjellige retningslinjer for valg og bruk av gjødsel, plantevern, medikamenter til husdyr og bearbeiding av matjorda.

Prosessering

Prosessering eller foredling er prosesser hvor en råvare blir behandlet slik at den får endret sine egenskaper. Når det gjelder mat kan det for eksempel være tørking, sylting, fermentering og røking.

Pære

Pære er navnet på en slekt busker og trær i rosefamilien. Det er også navnet på frukten. Slekten omfatter ca. 30 arter og flere av dem dyrkes i Norge. Pære spises fersk eller brukes til syltetøy, saft, sider og som fyll i bakverk.

Regenerativt landbruk

Regenerativt landbruk er et samlebegrep som oftest betyr jordoppbyggende landbruk, eller landbruk som lagrer karbon. Regenerativt landbruk har som mål å forbedre jorden. Metodene kan være en del av løsningen på klimaendringer og bidrar også til økt biodiversitet.

Robotisering

Med robotisering menes bruk av avansert teknologi med automatiserte prosesser. Roboter kan for eksempel pløye, så, gjødsle, luke og høste.

Samfunnsutvikling

I denne kategorien finner du forskning relatert til samfunnsutvikling. Forskningen her kan for eksempel handle om trender i landbruket, sosioøkonomiske forhold relatert til mat og landbruk og internasjonal handel.

Samplanting

Samplanting er når man til forskjell fra monokulturer, planter flere ulike typer planter, busker eller trær sammen. Dette gjøres som oftest for å ta nytte av flere funksjoner hos de ulike plantene. For eksempel kan noen planter, i samarbeid med andre organismer, fiksere nitrogen som kan gjødsle omkringstående planter.

Sau

Sau er drøvtyggere og er ett av de vanligste husdyrene vi holder for kjøtt og ull. Gjennom tidene har det utviklet seg ulike typer sau som er tilpasset ulike leve- og bruksområder, og i moderne tid har vi avlet frem nye raser spesielt tilpasset ull- og kjøttproduksjon.

Skolehager

Skolehager kan være en viktig læringsarena for å gi elever kunnskap om mat og dyrking. Det kan være et sted for å skape engasjement for natur og miljø, og respekt og kunnskap om dyre- og plantelivet.

Sopp

Sopp tilhører verken plante- eller dyreriket, men har sitt eget rike. De har ikke klorofyll, men er avhengige av organisk næring. Sopp kan bryte ned harde forbindelser og gjøre mineraler og næringsstoffer tilgjengelig for planter.

Storfe

Storfe holdes for produksjon av melk og kjøtt. I 2016 var det ca. 900.000 storfe totalt i Norge. De viktigste områdene for storfe i landet er Trøndelag, Rogaland, Oppland og Møre og Romsdal.

Tomat

Tomat, ettårig art i søtvierfamilien, 0,5–1,5 m høy urt med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Finnete blad og gule, femtallige blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær.

Ugress

Ugress er planter som konkurrerer med kulturplantene om lys, plass, vann og næring. Det kan også være planter som er giftige for mennesker og dyr, eller planter som på en eller annen måte påvirker matproduksjonen på uønsket måte.

Urbant landbruk

Urbant landbruk innebærer praksiser med å kultivere, prosessere og distribuere mat i og rundt urbane strøk. Urbant landbruk kan også innebære husdyrhold, akvakultur, skogbruk og urban birøkting.

Vann

Vann er den mest utbredte og brukte kjemiske forbindelse på jorden. Vann er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen med strukturformel H2O. Vann er trivialnavnet. Det systematiske navnet er dihydrogenoksid, men det navnet brukes sjelden. På latin heter vann aqua.

Vekstskifte

Når du praktiserer vekstskifte dyrker du ulike planter på det samme stykke jord. Som oftest dyrkes det en ny plante hver sesong. Dette gjøres ofte i en rotasjon med en fast rekkefølge. Vekstskifte er spesielt viktig i økologisk produksjon.

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen.

Økonomi

Landbruksøkonomi innebærer forskning, utredning, statistikk og dokumentasjon av økonomiske forhold i tilknytning til landbruks- og matvaresektoren.

mineraljord jordprøver leddyr jordbruk dekkvekst planteavl vårløk fordøyelse mat hydroponics jorddekke helse markedsundersøkelse miljøpåvirkning klimaregnskap jurhelse matplanter sensorikk mineralisering mikroliv får pollinatorer Lågen Potetpakkeri proteininnhold planteproteiner pære quinoa hvete torvjord alunskifer luktstoffer egg matavfall angiospermer biomasse beite sortsblanding skoghage USDA jordkarbon Møre og Romsdal Artsdatabanken ku-kalv Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU arealforvaltning meieriprodukter lovgivning Jord linolsyre (LA) import nær-infrarød spektroskopi blomkål oppbevaring næringsnettverk UV-stråling bær Gartnerhallen NMBU plantehelse biokjemi frøugress samfunnsvitenskap stokkløping fagpersoner biologisk mangfold oppvarming gris Geno gartneri Veterinærinstituttet tørråte jurbetennelse drivhus antibiotikaresistens sikori Stabburet AS grå mold klumprotsyke kosthold matindustri linser salt Landbruks- og matdepartementet Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Landbrug & Fødevarer landbrukets klimakonferanse jordfruktbarhet harving purre kartlegging næringsopptak beinmel notat teknologi adferd raps kost-effekt British Journal of Nutrition landraser underlag planterøtter Trøndelag Forskning og Utvikling kornproduksjon emballasje dypstrø undervannsvekt jordkjemi mekanisering avlingsstørrelse Ruralis rognebærmøll bjørnebær jordegenskaper dyrevelferd frukt Nord universitet fysiologi virkemidler tørrstoffinnhold fremtidens matproduksjon biogass sesong Intervju fruktkvalitet BIONÆR kveke såing stellerutiner EPA biologisk mangfolk forskningskommunikasjon enumettede fettsyrer bærekraft forskningsstrategi reker bærekraftig intensivering vekstrotasjon vindruer hestemøkk toksisitet økonomi næring strukturelle endringer kålrot GMO pyrolyse klimagassberegning rips ICROFS stivelse Fylkesmannen Sør-Trøndelag kreft vurdering av jordhelse jordbiota jordforurensning matvaner Vitenskapskomiteen for mattrygghet spektroskopi gress næringsinnhold FNs bærekraftsmål beitemark CO2 høstefrekvens fôrproteinkilder innovasjon stoffkretsløp agurk spretthale dyrkningsmetoder slaktekje konvensjonell fjernmåling plantearv alveld svarthyll betalingsvilje lys metodeutvikling prognoseverktøy Jordforeningen tindved drivhusgasser samplanting spireevne såbed åkerbønner Fusarium grønngjødsel genmodifisering matsikkerhet skurv risiko Østforlforskning mellomkultur jordpakking FN kraftfôrbasert vinterhvete kastrering morenejord flerfunksjon NTNU sjalottløk naturressurser kyr reinsdyr vann matskribent parasitt Bygdø Kongsgård melkesystem grovfôrhøsting sykdom Korea NIBIO alger forvaltning engbelgvekster grøfting lystgass DPA Jordforbedring transformasjon forskning Animalia fangvekst matbransjen frøforsyning FFL/JA jordbruksareal SINTEF skjulte kostnader løsdrift byggbrunflekk matprodusenter hønsegjødsel IKT Miljødirektoratet vekstmedium DebioInfo konkurranse tørke høst småkryp matsvinn sosioøkonomi hveteaksprikk regionale forskjeller miljø og sikkerhet skadedyr selen Bioteknologirådet statusrapport klima og miiljø video emmer litteraturstudie husholdninger karboninnhold arealbruk jorddekking vekstskifte svedjerud landbruksbygg vanningssystem jordkvalitet stress bakeri konsekvenser av klimaendringer enterisk metan vekstopphør C02 humus grenseverdier frøavl såkorn Polen flått hvitkløver gjødslingsrådssystemer arktisk landbruk verdiskaping avling utvikling vannbinding produktivitet ressursøkonomi Finland lagringsevne green care flerårige planter FNs naturpanel bønder barn og unge protein Grønn forskning NJF - Nordic Association for Agricultural Science kunnskap matjord kjøttfri mandag nematoder nyetablert bonde jordhelse drenering sukkerbete rhizosfæren AgriAnalyse Kina fungicid skolehage hest energi rødkløver resistens kalv slakt fruktbarhet regnerativt landbruk mykotoksiner telemarkfe motivasjon egenskaper Norsk institutt for skog og landskap brunjord humant avfall bringebær Statistisk sentralbyrå heksekost klimadata redusert biodiversitet helseeffekter radharving bor planteforedling India rothår spermier mikrobiota klimaendringer design ØQ målemetoder ettervekst sosioøkonomisk resiliens politikk biodiversitet høsthvete økosystemtj sosial organisk avfall Taiwan animalsk ForMat bier meitemark klassifisering flom Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) gulrot rotskade Mattilsynet kulturlandskap tungmetaller sosial organisering kopper sunn rhizobium Måltidets Hus bærekraftig Landbruksdirektoratet grønndugg gråskimmel vannbruk separasjon byutvikling Sør-Afrika honning Telemarksforskning resirkulering kobber økologisk landbruk jordstruktur organisk materiale kalsium Sverige jordliv kikerter sortsvalg ku crop wild relatives agroøkologiske metoder moral Trøndergrønt dyrkingsmåte erosjon Økologiske foregangsfylker integrert plantevern soyabønne agroøkologi belgvekster regelverk sensorisk kvalitet pløying Biomega undervisning Jordmod ull åkerbønne feiltilpasning redusert vannbruk biodynamisk karbonbinding genredigering korn grovfôr erteplante Nitrogen og nitrogenfiksering matvalg DTU Fødevareinstituttet smaksvariasjoner hydrologi pH verdier Bioforsk blomstringstid jordforskning faste kjørespor infeksjon CSA robotisering festbord klimafaktorer arealplalegging karbondynamikk bærekraftsmål økosystem sau konferanse jordanalyse matkvalitet Matprisen nettverk antioksidanter temperatur tropisk Tommen Gram plantehormoner forbrukeradferd jordfysikk kortison jordlopper Mykorrhiza Yara regenerativt jordbruk utslippsreduksjon pris Oslomet Stiftelsen Lantbruksforskning plomme innmarksbeite resiliens kompost Folkehelseinstituttet modning ramsløk TINE Debio Info klimamodeller samfunnsutvikling salat Oikos - Økologisk Norge produksjonsmetode kornareal klimagassutslipp Norsk Bonde- og Småbrukarlag fosformidler plantevern planteproduksjon Bama Gruppen AS jordvern aroma forbruk ectomycorrhiza Fylkesmannen i Møre og Romsdal magnesium åkerdylle Biomar forurensning selvforsyning bakterier utdanning tomat forretningsmodell Norsk Institutt for Naturforskning artropoder liggeunderlag AquaGen Myhrene AS forsøksgård FAO beiting sprøytemiddelrester husdyr kloakkslam datomerking månedens master inokulering klimatiltak slått Det internasjonale naturpanelet amarant København Universitet karbon bærekreaft verdikjede markforsøk kløvertrøtthet vegetarianisme markedsføring fosfor geitemelk aprikos karbonlagrind bønner mekanisk ugrasbekjempelse alternative matnettverk miljøanalyse økotoksikologi sertifisering regenerativt landbruk bioprosessering hvitløk jordarbeiding sukker ris gulv innsatsmidler minimum pløying byråkrati Sustainable Food Trust eksternaliserte kostnader røtter gjødselspredning druer problemopplevelse urbant landbruk dekkvekster transport plantevernmidler kunnskapsstatus folkehelse global matforsyning ekstremvær bioteknologi næringskretsløp tverrfaglig sorter fettsyreinnhold statistikk melkeproduksjon analysemetode pollinering torv pesticid-forgiftning Aarhus Universitet økologisk mat drøvtyggere brød dreneringsmetoder jern økologisk vs. konvensjonell blomstring fersken landbrukspolitikk symbiose Nortura patogene organismer aske Fylkesmannen i Hedmark malt rase leverskade Etiopia utvikling og miljø alternativer reguleringer miljø Kvægafgiftsfonden erter preparater ville slektninger matskog toksin overflatevann nakenbygg presisjonsjordbruk genetikk fokusgruppe agroforestry seterdrift plast distribusjon klima og miljø råtesopp fenolforbindelser miljøtiltak investeringer automatiske melkingssystemer foredling hestebønner steinmel plantebasert spiretest trivsel kjemikalier melk frukt og grønt Danmark mugg fjellbeite spisekvalitet hvitt kjøtt økonomianalyse kjøreavstander Nord-Norge trender Tingvoll gard såtidspunkt kroppsvekt engsvingel rådgivning Vestlandet Tyskland forkulturvering komparativ studie cyanobakterier Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fermentering sortsforsøk fleksibilitet grovfôrmodellen mikroalge rug askorbinsyre jordmikrober Fødevareministeriet soppmidler Borregård veksthus biologiskmangfold vegetar NILF Norsk Landbruksrådgiving settepotet strø Kortikosteron presisjonsdyrehold raigress hormonforstyrrende effekt luftforurensing flerumettede fettsyrer Guren Gartneri vitaminer fiber diskursanalyse insentiver kompetanse leieforhod ernæring nitrogenfiksering grønnkål blåbær bladflekksykdom The Royal Society Publishing distribusjon og salg biometan spisevaner klimagass skribentnettverk nedbrytbar plast kjøtt løk Foods of Norway råvarekvalitet kepaløk utslipp Sveits jordbærsnutebille ozon biotilgjengelighet underkultur redusert jordarbeiding feltforsøk Nofima polyacetylen klimatilpasning yrkesskader markering kjøttp Norsk Landbrukssamvirke skade sortsutvikling FiBL Norges forskningsråd læringsplattform kryopreservering rotsone frø streptokokk subtropisk åkertistel næringsstoffer biokullproduksjon Orkla matproduksjon folkefinansiering verktøy korn potet dyrkingsforhold Sifo dyrehelse geit Viken skog kål Norgesmøllene AS NIFES jordtekstur produksjonssystemer Rogaland DNA aktiv emballasje eutrofiering kylling big data produksjonsdiversitet økologiske planteprodukter oljevekster VKM ras NORSVIN rust eple mais vermikompost betennelse tomater husdyrgjødsel smak pollinerende insekter lam talle Norilia nepe NIVA nitrogenkretsløp ressurser entreprenørskap Fylkesmannen i Oslo og Akershus jordbruksforskning Spire smaksavvik dyreadferd inceptisol volatilitet forretningsutvikling avføring klima og miljø. bærekraft quiona Bayer CropScience AS slow food økosystemtjenester driftsbygning råte honningbier dagligvarehandel oppstykking holdbarhet regn forskning.no fôrkvalitet sirkulær økonomi kurs reproduksjon fôreffektivitet offentlige goder Valdres rånesmak kraftfor storfe insekter workshop Global Green Energy AS Direktoratet for naturforvaltning levekår karbohydrater mineralgjødsel metan skogsbeite kalk meldugg holistisk beite NINA Bygdeforskning pollenspiring utmark kviger bærkvalitet sprøytemidler næringstoffer Samfunns- og næringslivsforskning AS Ukraina fugler soppgifter andreslått matforsyning agroøkosystem vanning ressursutnyttelse melkerobot DHA FNs klimapanel Strand unikorn AS forurensing Lindum AS kompetanseutvikling kjemiske sprøytemidler NORSØK EU bærekraftanalyse jordbearbeiding industriell bearbeiding avrenning restråstoff klima økologisk forbruk jordbær jordtap brokkoli Nepal førsteslått økologisk høsting bygg melkesyre seminar kålflue lysgroing fangdammer cocktaileffekten forskningsformidling eikosapentaensyre (EPA) styreassistanse økologisk økonomi metastudie GenØk separasjonsmetoder tørking lysbehandling kirsebær grasfor markedsanalyse rødt kjøtt biologisk plantevern vekstmønster bakteriesamfunn solbær frøbank Norgesfôr sopp Italia glutenprotein forebygging Seaweed Energy Solution moreller kje integrert gjødsellagring verpehøns melkeprodukter morfologi dokosahexaensyre (DHA) rester av plantevernmidler materialstrømanalyse jordaggregat melkeku drivhuseffekten Larvik Løk Bioforsk økologisk dyrkingsforsøk økosystemer månedens matprodusent parasitter matjournalist Agropub høns livssyklusanalyse soya jordlaboratorium såvare Norges birøkterlag Graminor BOK IPBES global oppvarming alfalinolensyre (ALA) Bakers AS potassium soppsykdom fettsyrer presisjonsforing rotskadeinsekter aubergine mineraler mikronæringsstoffer forbrukerundersøkelse nitrat Vitenparken småskala bærekraftig landbruk Felleskjøpet stabil kompost sink beitedyr løkflue nitrogentap Universitetet i Oslo kløver eng mikrogjødsling biokull Foregangsfylke oppal kasein halebiting IFOAM fôrteknologi radsystem mattrygghet andelslandbruk bærekraftig utvikling landskap Australia strekningsvekst læring nordisk klima bærfasthet etikk høstetid gulvunderlag domestisering hormonforstyrrende stoffer substrat helsefremmende stoffer spørreundersøkelse antibiotika spelt Stiftelsen Kore humler beiteplante ysting Lantmännen Cerealia nudge næringsutvikling genomisk seleksjon grluten miljøeffekter nitrogen kjørekostnader jur landbruk konjugerte linolsyrer (CLA) nakenhavre nitrogengjødsling læringsressurs miljøprogram planteolje kommunikasjon sosiopolitikk plantebank essensielle fettsyrer dødelighet sopprot økt matproduksjon oversikt salinisering avl dødlighet gallmygglarve fababønner sæter flerumettet fett Foredrag produksjonsmetoder jordbiologi dyrkingspraksis lagring Karbon og karbonlagring mangan tun melkebruk uønskede konsekvenser Norsk Genressurssenter gjødsel CICERO overdosering skadegjørere global handel rose bevaringsjordbruk brødhvete frøavlsforskning sykdomsresistens historikk vårfrost intensivering oljeplante Kavli kvalitetskontroll robot Norges Gartnerforbund Nordland fysiologisk alder ensilering Eurolegume landbruksforskning virustesting muldedugg bærekraftig kosthold Himalaya næringstap utmarksbeite rotgrønnsaker fôr kjøttproduksjon solenergi Inn på tunet nyttedyr plasttunneler USA produktutvikling bladlus timotei virusrensing fosforavrenning samspill havre rotugress småplanter produksjonspotensial karbonlagring preferanser lønnsomhet utvasking Grofondet kommersiell verdi utfordringer vårhvete ugresskontroll økologisk produksjon kalium Trøndersk mat og drikke AS spekemat potet grønnsaker vannmangel nedbygging Plantevern og plantehelse radionuklider Jordbruksverket dyrkingssystem pesticider damp fangvekster karbondioksid kreftrisiko planteernæring matforskning gressbufferstriper etterspørsel svin melkesyrebakterier Eat prosessering fjørfe Europa kuldetoleranse Grønn omsorg bioøkonomi kvalitet ugress slakting økologisk jordbruk grunnvann regenerativt urban utvikling

Bok

Her finner bøker som finnes digitalt tilgjengelig.

Doktorgradsavhandling

Her finner du publiserte doktorgradsavhandlinger.

Faktaark

Vi har samlet sammen ulike faktaark som du kan laste ned. Trykk på artiklene og finn nedlastbar versjon til høyre på siden.

Forskningsinstitusjon

Her finner du norske og internasjonale institusjoner der det forskes på mat og landbruk.

Forskningsprogram

Her finner du forskingsprogram. Et forskningsprogram er en serie forskningsprosjekter, ofte i store samarbeid mellom institusjoner og land.

Forskningsprosjekt

Her finner du informasjon om norske og internasjonale forskningsprosjekter. De er både pågående og avsluttede.

Fra Kore-redaksjonen

Her finner du artikler og ressurssider laget av oss i redaksjonen i Stiftelsen Kore.

Masteravhandling

Her finner du masteravhandlinger. Det er arbeider utført av studenter på mastergradsnivå, både norske og internasjonale.

Notat

Her finner du notater gjort av forskningsinstitusjoner.

Oppgave

Her finner du oppgaver som er gjort av studenter ved læringsinstitusjoner.

Publisert studie

Her finner du publiserte studier. Dette er vitenskapelige studier som er fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Rapport

Her finner du rapporter. Rapport er en sakprosasjanger som går ut på å gi informasjon eller annet innhold som gjelder et emne som undersøkes. Rapporter er hovedsakelig informative tekster, men kan også inneholde forslag og oppfordringer.

Utviklingsprosjekt

Her har vi samlet utviklingsprosjekter. Med det mener vi prosjekter som handler om for eksempel matproduktutvikling og maskinutvikling. Vi er i hovedssak en database for forskning så denne type artikkel finner du ikke så mange av.

Video

Her finner du videoer produsert av ulike forskning- og læringsinstitusjoner om produksjonsmetoder, mat- og jordkvalitet.

Vitenskapelig tidsskrift

Her finner du vitenskaplige tidsskrifter.

Top