Agroforestry

Agroforestry er jordbruksmetoder og teknologier hvor trær og busker brukes på samme areal som husdyr eller andre planter. Innenfor agroforestry finner du alt fra komplekse matskoger med planter i flere lag vertikalt, til mer effektive samplantinger med rader av trær eller busker og rader korn eller grønnsaker om hverandre.

Agroøkologi

Agroøkologi er landbruk, mat og miljø sett i sammenheng. Agroøkologiske landbrukssystemer er en samling av prinsipper og praksiser for å oppnå bærekraftige driftssystemer. I agroøkologisk landbruk forsøker man i størst mulig grad å etterligne naturens egne økosystemer.

Belgvekster

En belgvekst, eller belgfrukt, er en frukt av en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae). Kjente belgfrukter er alfalfa, kløvere, erter, bønner, linser, lupiner og peanøtter. Belgvekster brukes både som dyrefôr og som menneskemat.

Biodynamisk

Det biodynamiske jordbruket er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. Gårdens individualitet utvikles ut fra stedets naturgitte forhold som topografi, jordsmonn og klima. Dette er Kores temaside for forskning på biodynamisk jordbruk.

Biokull

Biokull brukes til jordforbedring og lagring av karbon. Biomasse blir behandlet med høye temperaturer med lite oksygen tilstede, og blir til biokull. Prosessen kalles pyrolyse.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer, både planter, dyr og mikroorganismer. Det er mange variasjoner innen arter, mellom arter og mellom økosystemer.

Bær

Bær er frukter som ofte har mange frø og hvor frøene oftest sitter inne i fruktkjøttet. Bær er gjerne søte og saftige og er i tillegg gode kilder for mange stoffer som virker positivt på helsen vår.

Distribusjon og salg

Det finnes flere typer omsetningsformer av jordbruksprodukter hvorav den enkleste er direkte salg fra produsent til forbruker. De fleste jordbruksprodukter går gjennom ett eller flere ledd før de havner på forbrukernes hender. Produktene blir blant annet delt, nedfryst, pasteuriseres eller videreforedlet.

Drivhus

Drivhus er en bygning hvor en dyrker planter i regulert klima. Kalles ofte også veksthus. I drivhus søker en å styre tilgangen til lys, temperatur, luftfuktighet og CO2-innhold og optimalisere disse for dyrking av planter.

Dyrevelferd

Dyrevelferd kan defineres på flere måter. De fleste er enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig atferd.

Emballasje

Emballasje er viktig for at forbrukerne skal få med seg maten de har handlet hjem, og for at holdbarheten på matvarene skal forbedres. Emballasje kan også være en kilde til utslipp og forsøpling.

Eple

Eple er en slekt innen rosefamilien og den inneholde rundt 25 arter. Epleslekten består av løvfellende trær og busker. Botanisk er eple kategorisert som en falsk frukt eller hjelpefrukt og blomsterbunnen utgjør den spiselige delen.

Erosjon

Erosjon er nedslitning av landflate gjennom naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor ytre krefter som vann og vind flytter materiale fra et sted på jordoverflaten til et annet. Områder hvor vegetasjondekket er fjernet av mennesker eller dyr er mer sårbare for erosjon.

Fjørfe

Fjørfe er fugler som blir holdt som husdyr, særlig de større fuglene som blir brukt til egg- og kjøttproduksjon; som høns, gjess, ender og kalkun. Her er særlig forskning på velferd, fôr, slakting og kjøttkvalitet viktige temaer.

Flerårige planter

Flerårige- eller perenne planter er planter som lever over flere vekstsesonger til forskjell fra ettårige eller toårige planter. Det finnes både flerårige kornsorter og flerårige grønnsaker. Når plantene er etablert behøver man ikke bearbeide jorden og ved riktig stell så kommer de tilbake år etter år.

Folkehelse

Folkehelse er vitenskapen å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbaserte valg av samfunnet, offentlige og private organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner.

Fôr

Fôr er mat til dyr. Fôrblandinger består av fôrmidler og tilsetningsstoffer i blanding og har som formål å oppfylle behovet for næringsstoffer og energi hos dyr. Fôrblandingen er gjerne tilpasset et bestemt dyreslag i en bestemt fase av livet.

Fosfor

Fosfor er et grunnstoff og har betegnelsen P i det periodiske system. Fosfor inngår i alt DNA og og er derfor av høyeste viktighet for mennesker, dyr og planter. Både planter og dyr bruker fosfor i energiomdanningen.

Frukt

Frukter er frøhus som har til oppgave å beskytte og spre frøene til planten. Alle planter med såkalt kjønnet formering (dekkfrøete planter) lager frukter.

Frø

Frø, frøplantenes formeringsorgan. Utviklingshistorisk sett er frøet frøemnet som er omdannet etter befruktningen. Frøet består av frøskall, groe og frøhvite. I landbruket brukes frø og såfrø om frø av andre nyttevekster enn kornartene, f.eks. frø av gress og grønnsakvekster.

Geit

Geiten er et av våre eldste husdyr og var antakelig vanlig i bronsealderen. Det finnes to norske geiteraser, norsk melkegeit og kystgeit. Forskning på geit dreier seg blant annet om avl, dyrehelse og velferd, produksjonsmetoder, for og næringsopptak.

Genetikk og dyreavl

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper.

Genetikk og plantearv

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper. Genetisk materiale tas vare på i genbanker. Oppbevaring av frø er en viktig del av vår globale matsikkerhet, særlig med tanke på fremtidige generasjoner. Genbanker sikrer også vårt biologiske mangfold.

Gjødsel

Alle planter trenger næring. Gjødsel tilføres plantene for å sikre at de har nok næring tilgjengelig. Som oftest tilføres gjødsel via jordsmonnet for opptak via planterøttene. Gjødsel kan også tilføres via sprøyting for opptak via plantenes blader.

GMO

Genmodifiserte organismer (GMO) er levende organismer som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Med genteknologi kombineres arvestoffet - DNA - fra ulike individer eller arter som har de ønskede genene. Arbeidet gjøres i laboratorium.

Gris

Gris eller svin, er en underart av villsvin. Gris har trolig blitt holdt som husdyr i Norge i omkring 3 500 år eller mer. Forskning på gris kan blant annet dreie seg om produksjonsmetoder, dyrehelse- og velferd, for og næringsopptak.

Grønnsaker

Grønnsaker er alle de planter og plantedeler som vi brukes til mat. Det kan være røtter, løk, blomster, umodne og modne frukter. Det kan også være frø. Grønnsaksproduksjon er avhengig av flere agronomiske forutsetninger for at avlingen skal få god kvalitet. Disse forutsetningene handler både om at vannet i jorda må dreneres riktig, og at jorda grønnsakene dyrkes i skal ha god struktur og riktig pH.

Gulrot

Gulrot har vært dyrket i over 2000 år. I Norge er den kjent fra ca. 1660. Det finnes en mengde sorter i mange farger fra røde, gule til svarte, noen egnet for frilandsdyrking, andre for tidligproduksjon. Roten er normalt kjegleformet, men noen sorter er sylindriske og noen nærmest kulerunde. Minigulrot er vanlig gulrot som sås tett.

Humus

Humus er organisk materiale som gir jorda den mørke fargen. Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser (kolloider eller partikler) som dannes når organisk materiale (plante- og dyrerester) brytes ned i jorden. Generelt gir humus jorden mørk farge, og den øker jordas evne til å holde på næringsstoffer og vann.

Husdyr

Husdyr er en fellesbetegnelse på de dyrearter som mennesket har temmet og tatt i sin tjeneste, og som under dets tilsyn forplanter seg regelmessig og er gjenstand for avlstiltak. Av husdyrene, eller produksjonsdyrene, produseres kjøtt, melk, egg og honning.

Insekter

Insekter og småkryp har en viktig rolle i økosystemer og i matproduksjonen. De kan være både til nytte og besvær. Insekter bidrar for eksempel til pollinering av matplanter og til en god og fruktbar jord. Insekter kan også spise maten vi ønsker å spise og blir da ofte kalt skadedyr.

Jordbiologi

Jordbiologi er studiet av mikrobiologi og faunaens aktivitet og økologi i jord. Jordliv, jordbiota eller jordfauna er et samlebegrep som omfatter alle organismene som tilbringer en betydelig del av sin livssyklus i jord. Disse organismene inkluderer meitemark, nematoder, protozoer, sopp, bakterier og ulike leddyr.

Jordpakking

Jordpakking kan oppstå ved bruk av tunge redskap som traktor og andre landbrukstmaskiner. Fuktig jord er mer utsatt for kjøreskade enn tørr jord. Jordpakking ødelegger jordstrukturen og tetter de store porene som er viktige for vann- og lufttransport.

Jordvern

Jordvern er tiltak for å verne om jorden som grunnlag for matproduksjon mot naturlige, nedbrytende krefter, og mot tekniske, menneskeskapte inngrep. De naturlige, nedbrytende kreftene er først og fremst vind- og vannerosjon. I Norge utgjør omdisponering av arealer den største trusselen mot dyrket jord.

Kål

Kål tilhører slekten Brassica. I Norge dyrkes mange ulike typer for kål, for eksempel hodekål, spisskål, grønnkål, rosenkål, rødkål, brokkoli og blomkål. Kål har høyt fiberinnhold og er en god kilde til C-vitamin og folat.

Kalium

Kalium er et grunnstoff og har betegnelsen K i det periodiske system. Kalium er viktig for væskebalansen i både planter og dyr. Ved for lite kalium blir planter mindre tålige mot frost og korn kan legge seg (såkalt legde). Får plantene for lite kan med se det på nedsatt vekst, gulfarging, avtatt saftspenning og visne blader.

Karbon og karbonlagring

Karbon (C) fins i mange ulike forbindelser og er en vesentlig del av organisk materiale. Karbon inngår også i klimagassen karbondioksid (CO2 ). Store mengder karbon utveksles mellom jord, vegetasjon og atmosfære hele tida og hvordan maten produseres påvirker hvor mye karbon som lagres i jorden.

Kjøtt

Kjøtt er animalske produkter bestående av vann, proteiner og fett. Kvaliteten på kjøttet avhenger av hygiene, teknologi, ernæring og smak. Kjøttets sammensetning er viktig for opplevd kvalitet.

Klima og miljø

Maten vi spiser og produserer påvirker både klima og miljø. Her kan du finne forskning på for eksempel klimaeffekter og tilpasninger i primærnæringene, lagring av karbon i jord, metanutslipp, lystgassutslipp, sprøytemiddelbruk og avrenning fra landbruket.

Kompost

Kompost, organisk materiale lagt til formolding. Betegnelsen brukes også om sluttproduktet av slik formolding. Ofte er det organiske materialet planteavfall. Kompost er et godt vekstmedium og jordforbedringsmiddel.

Korn

Korn er en fellesbetegnelse for de gressarter som vi dyrker for frøenes skyld. De er til eksempel havre, bygg, rug, hvete, ris, mais og hirse. Korn brukes både til mat og dyrefôr, slik at vi får i oss viktige karbohydrater.

Løk

Løk, slekt i narsissfamilien, tidligere som en del av liljefamilien og løkfamilien. 450 arter på den nordlige halvkule, de fleste i Sentral-Asia. Bladene er oftest lange og smale eller trådformede. I toppen av stengelen sitter blomstene i en tett skjerm eller et hode, i begynnelsen omgitt av hylsteraktige støtteblad.

Matjord

Matjord, begrep som vanligvis brukes om det jordlaget på dyrket mark som blir snudd og bearbeidet (ploglaget). Brukt om udyrket mark eller i dyrkingssystemer hvor pløying er mindre sentralt, menes det øverste, humusrike lag, når det har moldkarakter.

Matplanter

I mer enn 10 000 år har menneskene dyrket planter og utviklet jord- og hagebruk. På omtrent 3,4 prosent av Norges landareal dyrkes det matplanter av ulike slag, både til menneskemat og dyrefôr. Her finner du forskning på matplanter.

Matsvinn

I følge matvett.no (2017) kastes 385.000 tonn med mat i Norge hvert år. Dette tilsvarer 73 kg per person. Matsvinn er ressurser på avveie og er en del av klima- og miljøproblemene vi står ovenfor.

Melk

Melkeprodukter omfatter alle typer melk, ost, fløte, yoghurt, cottage cheese, kesam, rømme, iskrem, smør og andre produkter laget av melk fra husdyr. Melk og melkeprodukter kan være en viktig kilde til kalsium, protein og vitamin B12.

Nitrogen og nitrogenfiksering

Nitrogen er et grunnstoff og har betegnelsen N i det periodiske system. Både planter og dyr (inkludert mennesker) trenger nitrogen for oppbygging av proteiner og DNA. Ved biologisk nitrogenfiksering utnytter bestemte mikroorganismer energi fra planter til å fiksere nitrogen fra lufta. Det fikserte nitrogenet kan så benyttes av plantene.

Næringsstoffer

Bonden må vite hvilke næringsstoffer som finnes i jorden, hvor mye som er tilgjengelig for plantene og hva hun gir til dyrene. Om en plante eller en kropp ikke får de næringsstoffene den trenger så kan det gå utover biologiske funksjoner. Kvaliteten på jorden påvirker kvaliteten på maten.

Planteforedling

Innenfor planteforedling jobber forskere og andre med å forbedre egenskaper hos matplanter. Dette gjør vi for å få planter som har de egenskapene vi ønsker, både med tanke på smak, kvalitet, og hvor tilpasningsdyktige og robuste de er under de klimaforholdene hvor plantene dyrkes.

Planteproteiner

Proteiner er er kroppens byggesteiner, og er livsviktig for både husdyr og mennesker. Vi får proteiner når vi spiser dyr eller planter. Det er viktig for vår egen helse og for økosystemene vi er avhengig av at vi øker andelen planteproteiner i kosten.

Plantevern og plantehelse

Når vi dyrker mat er vi avhengig av god plantehelse for gode avlinger og sunne økosystemer. Plantevern er å ta i bruk ulike teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere nede for å minske skade på avlinger, og dermed økonomisk skade. Skadegjørere er sykdommer, sopp, dyr, insekter eller ugress.

Plomme

Plomme er en steinfrukt med det latinske navnet prunus domestica. Plommen kommer i mange former, farger og varianter. Vanlige plommesorter i Norge er for eksempel Opal, Reeves, Victoria, Edda, Mallard og Jubileum.

Pollinerende insekter

Planter bruker energi på å produsere fargerike blomster med sterk lukt. Disse blomstene tiltrekker seg insekter, som kan spre pollen fra en plante til en annen. På denne måten får de insektpollinerte plantene spredt genene sine, og laget frø som kan spire opp til nye planter.

Potet

I Norge er det et aktivt forskningsmiljø omkring poteten. I Norge dyrkes det mellom 300′ og 350′ tusen tonn poteter hvert år. Poteter dyrkes fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Hedmark er det fylket der det produseres mest potet.

Presisjonsjordbruk

Innen presisjonsjordbruket bruker man avansert teknologi for å tilpasse behandlingen av jord og planter til variasjonene innenfor det enkelte skiftet. Målet er å gjøre de riktige tiltak til rett tid på riktig sted. Dette innebærer blant annet å bidra til best mulig utnyttelse av innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler.

Produksjonsmetoder

Det finnes mange ulike måter å produsere mat på. Noen eksempler er økologisk produksjon og integrert produksjon, eller produksjon i veksthus og på friland. I ulike produksjonsmetoder finnes forskjellige retningslinjer for valg og bruk av gjødsel, plantevern, medikamenter til husdyr og bearbeiding av matjorda.

Prosessering

Prosessering eller foredling er prosesser hvor en råvare blir behandlet slik at den får endret sine egenskaper. Når det gjelder mat kan det for eksempel være tørking, sylting, fermentering og røking.

Pære

Pære er navnet på en slekt busker og trær i rosefamilien. Det er også navnet på frukten. Slekten omfatter ca. 30 arter og flere av dem dyrkes i Norge. Pære spises fersk eller brukes til syltetøy, saft, sider og som fyll i bakverk.

Regenerativt landbruk

Regenerativt landbruk er et samlebegrep som oftest betyr jordoppbyggende landbruk, eller landbruk som lagrer karbon. Regenerativt landbruk har som mål å forbedre jorden. Metodene kan være en del av løsningen på klimaendringer og bidrar også til økt biodiversitet.

Robotisering

Med robotisering menes bruk av avansert teknologi med automatiserte prosesser. Roboter kan for eksempel pløye, så, gjødsle, luke og høste.

Samfunnsutvikling

I denne kategorien finner du forskning relatert til samfunnsutvikling. Forskningen her kan for eksempel handle om trender i landbruket, sosioøkonomiske forhold relatert til mat og landbruk og internasjonal handel.

Samplanting

Samplanting er når man til forskjell fra monokulturer, planter flere ulike typer planter, busker eller trær sammen. Dette gjøres som oftest for å ta nytte av flere funksjoner hos de ulike plantene. For eksempel kan noen planter, i samarbeid med andre organismer, fiksere nitrogen som kan gjødsle omkringstående planter.

Sau

Sau er drøvtyggere og er ett av de vanligste husdyrene vi holder for kjøtt og ull. Gjennom tidene har det utviklet seg ulike typer sau som er tilpasset ulike leve- og bruksområder, og i moderne tid har vi avlet frem nye raser spesielt tilpasset ull- og kjøttproduksjon.

Skolehager

Skolehager kan være en viktig læringsarena for å gi elever kunnskap om mat og dyrking. Det kan være et sted for å skape engasjement for natur og miljø, og respekt og kunnskap om dyre- og plantelivet.

Sopp

Sopp tilhører verken plante- eller dyreriket, men har sitt eget rike. De har ikke klorofyll, men er avhengige av organisk næring. Sopp kan bryte ned harde forbindelser og gjøre mineraler og næringsstoffer tilgjengelig for planter.

Storfe

Storfe holdes for produksjon av melk og kjøtt. I 2016 var det ca. 900.000 storfe totalt i Norge. De viktigste områdene for storfe i landet er Trøndelag, Rogaland, Oppland og Møre og Romsdal.

Tomat

Tomat, ettårig art i søtvierfamilien, 0,5–1,5 m høy urt med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Finnete blad og gule, femtallige blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær.

Ugress

Ugress er planter som konkurrerer med kulturplantene om lys, plass, vann og næring. Det kan også være planter som er giftige for mennesker og dyr, eller planter som på en eller annen måte påvirker matproduksjonen på uønsket måte.

Urbant landbruk

Urbant landbruk innebærer praksiser med å kultivere, prosessere og distribuere mat i og rundt urbane strøk. Urbant landbruk kan også innebære husdyrhold, akvakultur, skogbruk og urban birøkting.

Vann

Vann er den mest utbredte og brukte kjemiske forbindelse på jorden. Vann er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen med strukturformel H2O. Vann er trivialnavnet. Det systematiske navnet er dihydrogenoksid, men det navnet brukes sjelden. På latin heter vann aqua.

Vekstskifte

Når du praktiserer vekstskifte dyrker du ulike planter på det samme stykke jord. Som oftest dyrkes det en ny plante hver sesong. Dette gjøres ofte i en rotasjon med en fast rekkefølge. Vekstskifte er spesielt viktig i økologisk produksjon.

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen.

Økonomi

Landbruksøkonomi innebærer forskning, utredning, statistikk og dokumentasjon av økonomiske forhold i tilknytning til landbruks- og matvaresektoren.

helsefremmende stoffer verdiskaping integrert plantevern Trøndelag Forskning og Utvikling Landbrug & Fødevarer sensorisk kvalitet matjord fosformidler forskningsstrategi konsekvenser av klimaendringer Fusarium kraftfor Larvik Løk kompost Nepal jordtekstur Miljødirektoratet kjørekostnader malt cyanobakterier karbohydrater bærekraftig utvikling høsting biodynamisk bærekraftig Norsk Landbruksrådgiving tørking Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU hestebønner festbord rådgivning vannbinding økotoksikologi sau grønngjødsel næringskretsløp jordstruktur vekstmønster korn potet spørreundersøkelse småskala førsteslått betalingsvilje ville slektninger liggeunderlag Bioteknologirådet kyr jordvern Finland eng miljø landbrukspolitikk produksjonsmetoder sesong ForMat motivasjon Taiwan husholdninger artropoder spekemat inceptisol fokusgruppe fôrproteinkilder nyetablert bonde humant avfall bioteknologi helse mineralisering jordanalyse symbiose talle regnerativt landbruk Landbruksdirektoratet fettsyrer landbrukets klimakonferanse råvarekvalitet Trøndergrønt jordkarbon klima notat humler jordbruksareal dyrkingspraksis gris alunskifer Intervju nedbygging Nord universitet soppmidler bioprosessering frøugress Stiftelsen Kore matbransjen Norsk Landbrukssamvirke melkesystem økologisk vs. konvensjonell distribusjon og salg jordpakking eksternaliserte kostnader grovfôrhøsting lovgivning stress ugresskontroll dokosahexaensyre (DHA) tropisk ernæring Direktoratet for naturforvaltning nordisk klima forebygging Nofima fjørfe honning trender Felleskjøpet vekstopphør The Royal Society Publishing høst kommunikasjon røtter salt brødhvete økologisk økonomi sopprot fangvekster matforskning ekstremvær Bakers AS småkryp Danmark problemopplevelse forskningskommunikasjon biokull Geno rødkløver løkflue matjournalist strø Spire produktivitet drivhus morenejord blomstringstid polyacetylen sykdom fangvekst kreftrisiko stabil kompost bærfasthet analysemetode hormonforstyrrende effekt Polen gressbufferstriper BIONÆR Jordmod Folkehelseinstituttet organisk avfall cocktaileffekten flerumettede fettsyrer risiko inokulering GMO bær enterisk metan skoghage kurs Mykorrhiza torvjord stellerutiner reproduksjon nyttedyr ressursutnyttelse organisk materiale diskursanalyse biometan kvalitet Rogaland insekter holistisk beite jordbiota volatilitet komparativ studie Kvægafgiftsfonden beite sprøytemidler samfunnsvitenskap kornproduksjon avføring samplanting fôr avling Norgesmøllene AS kost-effekt betennelse toksisitet sensorikk forkulturvering spretthale regionale forskjeller spiretest nitrogen dødelighet industriell bearbeiding hønsegjødsel Bama Gruppen AS biogass klimamodeller fettsyreinnhold blomstring fôrkvalitet avrenning skadedyr avl mykotoksiner Bioforsk økologisk barn og unge bladlus radsystem infeksjon Global Green Energy AS Mattilsynet enumettede fettsyrer matvaner utslipp lysbehandling eple IFOAM Tingvoll gard Nortura halebiting smak melkerobot Oslomet frøavl emballasje modning pollinering vinterhvete fjellbeite metan TINE eikosapentaensyre (EPA) hvitt kjøtt ku-kalv NTNU underlag grasfor import melkeku kobber nitrogengjødsling redusert vannbruk toksin forskningsformidling sorter næringsinnhold klimatiltak mais kjemiske sprøytemidler glutenprotein British Journal of Nutrition Fylkesmannen i Oslo og Akershus bærekraftig landbruk arktisk landbruk bærekraftig kosthold regenerativt landbruk skade dyrkingsmåte konkurranse såkorn bærekraftig intensivering beitedyr prognoseverktøy gjødslingsrådssystemer storfe biologisk mangfold karbon dyrehelse hestemøkk egg steinmel mat Ukraina presisjonsforing kastrering bevaringsjordbruk forbrukerundersøkelse klima og miljø. bærekraft dreneringsmetoder jordbruksforskning CSA meldugg hydroponics vanningssystem sjalottløk plast Guren Gartneri fôreffektivitet eutrofiering matsvinn agroøkologi potet big data byråkrati jordfruktbarhet matindustri dekkvekst jordbær aubergine jordtap bor Borregård BOK drivhuseffekten Jordforeningen planteproteiner India Norsk Bonde- og Småbrukarlag robot preferanser yrkesskader druer frukt og grønt Kortikosteron ICROFS frukt gulv matprodusenter mineraler salat NIBIO kjemikalier nitrogenkretsløp sopp Karbon og karbonlagring Graminor engsvingel Vitenparken integrert dyrkingssystem råte morfologi landraser pære jordbruk amarant karbonlagrind Fylkesmannen Sør-Trøndelag fenolforbindelser erter kål klimafaktorer kuldetoleranse gartneri bærekreaft skribentnettverk EU brunjord vegetarianisme jordforskning fosfor jordegenskaper Orkla pollenspiring video planteforedling rhizobium Sverige flom Norilia beinmel planterøtter fysiologi kosthold oppal innmarksbeite karbonbinding kompetanse sortsvalg melk Statistisk sentralbyrå fleksibilitet markedsføring global matforsyning grøfting virustesting bringebær Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) arealplalegging oversikt rester av plantevernmidler frøavlsforskning kalium AquaGen kepaløk kålrot kalk Kina fugler seterdrift næring nettverk tun FN kløvertrøtthet FAO datomerking stokkløping hvitkløver mikroliv Himalaya sikori skogsbeite verdier foredling purre Bayer CropScience AS fordøyelse forsøksgård læringsplattform frøbank melkeprodukter Stiftelsen Lantbruksforskning alfalinolensyre (ALA) sortsblanding muldedugg får agroforestry bærkvalitet parasitter jordprøver rotsone tørke matskog investeringer CO2 ku økosystemer IKT smaksvariasjoner åkerbønner Myhrene AS kylling matavfall sosial dypstrø biologisk mangfolk sæter mikrobiota underkultur ectomycorrhiza plantebank pløying hormonforstyrrende stoffer miljøanalyse Lantmännen Cerealia jordkjemi forbrukeradferd klimaendringer Fylkesmannen i Møre og Romsdal fangdammer gjødselspredning etikk såbed økologisk landbruk konjugerte linolsyrer (CLA) Samfunns- og næringslivsforskning AS nepe næringstap økosystemtjenester melkebruk klima og miljø gjødsel NIFES plantehelse såing karbondioksid utvasking FNs klimapanel oljevekster AgriAnalyse utdanning kjøreavstander klimatilpasning Eat innsatsmidler ettervekst settepotet NINA økologiske planteprodukter åkerbønne grovfôrmodellen EPA SINTEF Sør-Afrika offentlige goder økologisk produksjon nitrogenfiksering andreslått bakteriesamfunn entreprenørskap læringsressurs humus Valdres plantevernmidler Oikos - Økologisk Norge Sustainable Food Trust Fødevareministeriet biologisk plantevern transport angiospermer vekstmedium sosioøkonomi jurbetennelse fôrteknologi flått miljø og sikkerhet Yara vegetar DTU Fødevareinstituttet Viken skog Inn på tunet vekstskifte rug overflatevann nakenhavre klimaregnskap grønnkål kjøttproduksjon slow food vermikompost pollinerende insekter klimadata CICERO samfunnsutvikling høstetid fruktkvalitet kryopreservering avlingsstørrelse sortsutvikling Foredrag småplanter crop wild relatives kvalitetskontroll harving leieforhod Norges birøkterlag soppsykdom dyreadferd matplanter hvete litteraturstudie Tyskland mineralgjødsel Artsdatabanken produksjonspotensial ressursøkonomi konvensjonell emmer spelt temperatur biokjemi kompetanseutvikling aktiv emballasje blomkål jurhelse levekår rose biomasse Stabburet AS vårløk sertifisering telemarkfe vannmangel melkesyre bakeri Norsk Institutt for Naturforskning moral stivelse agroøkosystem urbant landbruk agroøkologiske metoder pH biotilgjengelighet Kavli transformasjon klimagass aprikos kjøttp grønndugg jordmikrober kikerter mugg DHA materialstrømanalyse grunnvann dødlighet Foregangsfylke dyrkningsmetoder bærekraft jordhelse regenerativt urban utvikling jordliv rotugress markforsøk økosystem nitrat grå mold planteavl miljøprogram Bygdø Kongsgård plantebasert plomme tomater magnesium Norges Gartnerforbund resirkulering plantearv reker produksjonsdiversitet sirkulær økonomi folkehelse tindved tomat heksekost Det internasjonale naturpanelet København Universitet distribusjon brød flerårige planter andelslandbruk protein miljøeffekter læring fababønner soppgifter meieriprodukter skurv ris kroppsvekt rødt kjøtt mekanisering Tommen Gram forbruk Italia Trøndersk mat og drikke AS jern fiber åkertistel mekanisk ugrasbekjempelse samspill byutvikling USDA GenØk livssyklusanalyse verpehøns pyrolyse klima og miiljø meitemark Grønn forskning pris streptokokk åkerdylle solbær sykdomsresistens kalsium linser slakting redusert biodiversitet lys reguleringer Telemarksforskning solenergi selen gress matkvalitet lagringsevne virusrensing Norsk institutt for skog og landskap utvikling nitrogentap nær-infrarød spektroskopi resistens markedsundersøkelse plantevern luftforurensing Vitenskapskomiteen for mattrygghet sukker engbelgvekster C02 presisjonsjordbruk mangan havre mattrygghet substrat jordlaboratorium matforsyning kulturlandskap fjernmåling strukturelle endringer IPBES kveke antioksidanter timotei alveld Nitrogen og nitrogenfiksering oppstykking spermier svedjerud subtropisk landbruk økonomi mineraljord undervannsvekt økologisk jordbruk forvaltning produktutvikling soyabønne workshop automatiske melkingssystemer hveteaksprikk økonomianalyse holdbarhet kasein DebioInfo konferanse kreft hvitløk landskap forskning.no gråskimmel flerumettet fett fagpersoner beitemark utmark månedens master forskning statistikk jordkvalitet husdyr Østforlforskning frø egenskaper kraftfôrbasert Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) energi metastudie Bygdeforskning historikk plantehormoner metodeutvikling USA radionuklider spireevne genredigering robotisering geitemelk Australia kornareal Plantevern og plantehelse Fylkesmannen i Nord-Trøndelag slakt sosioøkonomisk resiliens jordaggregat global oppvarming karboninnhold mikrogjødsling kjøttfri mandag redusert jordarbeiding overdosering virkemidler restråstoff helseeffekter såtidspunkt næringsnettverk slaktekje matsikkerhet løk melkeproduksjon Sveits Aarhus Universitet resiliens lagring tørråte proteininnhold preparater animalsk Grofondet utslippsreduksjon fremtidens matproduksjon kopper mikroalge NJF - Nordic Association for Agricultural Science jordfysikk bjørnebær regelverk lysgroing næringsopptak pesticid-forgiftning arealforvaltning jordarbeiding miljøpåvirkning design korn Lågen Potetpakkeri bærekraftsmål Europa Foods of Norway belgvekster råtesopp tørrstoffinnhold gulrot jordbearbeiding Eurolegume skjulte kostnader verktøy frøforsyning VKM NILF innovasjon driftsbygning klimagassberegning mellomkultur kje økt matproduksjon kålflue leverskade folkefinansiering beiteplante tverrfaglig ugress patogene organismer Etiopia green care høsthvete teknologi næringstoffer Økologiske foregangsfylker såvare grønnsaker jordforurensning markedsanalyse torv pollinatorer askorbinsyre moreller kloakkslam jordlopper Nordland genomisk seleksjon skadegjørere Jordforbedring radharving Fylkesmannen i Hedmark sunn utfordringer genmodifisering Veterinærinstituttet vårhvete lam insentiver rips økologisk forbruk dekkvekster Lindum AS nematoder leddyr forurensing jur Matprisen landbruksforskning rotskadeinsekter styreassistanse FFL/JA quinoa presisjonsdyrehold NORSVIN klumprotsyke sprøytemiddelrester bærekraftanalyse kortison pesticider lønnsomhet lystgass ras melkesyrebakterier rust uønskede konsekvenser Landbruks- og matdepartementet Korea plasttunneler rotgrønnsaker regenerativt jordbruk bygg biokullproduksjon mikronæringsstoffer ressurser byggbrunflekk alger bladflekksykdom rase salinisering oppbevaring feltforsøk svarthyll brokkoli markering sosial organisering FiBL næringsutvikling flerfunksjon planteernæring rhizosfæren produksjonssystemer gjødsellagring Norges forskningsråd soya potassium FNs naturpanel hest jorddekking ØQ veksthus alternativer raigress damp kviger naturressurser seminar miljøtiltak parasitt forurensning sosiopolitikk honningbier vannbruk gulvunderlag arealbruk høns geit Norsk Genressurssenter spisevaner utmarksbeite rothår biologiskmangfold smaksavvik husdyrgjødsel ull klimagassutslipp kunnskapsstatus karbondynamikk genetikk ensilering DPA separasjonsmetoder grovfôr ramsløk bakterier tungmetaller bier klassifisering luktstoffer jorddekke kommersiell verdi erteplante linolsyre (LA) regn aroma Sifo jordbiologi grluten matskribent Biomega Bioforsk prosessering landbruksbygg fermentering oljeplante sukkerbete antibiotika FNs bærekraftsmål utvikling og miljø løsdrift rognebærmøll fysiologisk alder Jordbruksverket bioøkonomi kjøtt bønder stoffkretsløp Jord vanning kalv bønner NMBU drøvtyggere trivsel reinsdyr økosystemtj grenseverdier aske Biomar dagligvarehandel rånesmak spisekvalitet vindruer DNA vann økologisk Strand unikorn AS økologisk mat fersken kartlegging strekningsvekst essensielle fettsyrer Agropub dyrkingsforsøk jordbærsnutebille næringsstoffer antibiotikaresistens fungicid global handel verdikjede spektroskopi planteolje alternative matnettverk statusrapport matproduksjon vekstrotasjon agurk biodiversitet nedbrytbar plast Møre og Romsdal ozon Grønn omsorg undervisning politikk dyrevelferd vitaminer NIVA Universitetet i Oslo Måltidets Hus sortsforsøk Animalia selvforsyning separasjon NORSØK vårfrost domestisering forretningsmodell svin Norgesfôr matvalg faste kjørespor nudge forretningsutvikling høstefrekvens skolehage adferd kløver planteproduksjon Ruralis etterspørsel målemetoder vurdering av jordhelse rotskade Vestlandet sink oppvarming kirsebær Gartnerhallen dyrkingsforhold UV-stråling fruktbarhet ysting feiltilpasning minimum pløying gallmygglarve karbonlagring Nord-Norge intensivering beiting erosjon blåbær fosforavrenning månedens matprodusent raps drenering Seaweed Energy Solution slått produksjonsmetode quiona kunnskap hydrologi nakenbygg drivhusgasser Debio Info

Bok

Her finner bøker som finnes digitalt tilgjengelig.

Doktorgradsavhandling

Her finner du publiserte doktorgradsavhandlinger.

Faktaark

Vi har samlet sammen ulike faktaark som du kan laste ned. Trykk på artiklene og finn nedlastbar versjon til høyre på siden.

Forskningsinstitusjon

Her finner du norske og internasjonale institusjoner der det forskes på mat og landbruk.

Forskningsprogram

Her finner du forskingsprogram. Et forskningsprogram er en serie forskningsprosjekter, ofte i store samarbeid mellom institusjoner og land.

Forskningsprosjekt

Her finner du informasjon om norske og internasjonale forskningsprosjekter. De er både pågående og avsluttede.

Fra Kore-redaksjonen

Her finner du artikler og ressurssider laget av oss i redaksjonen i Stiftelsen Kore.

Masteravhandling

Her finner du masteravhandlinger. Det er arbeider utført av studenter på mastergradsnivå, både norske og internasjonale.

Notat

Her finner du notater gjort av forskningsinstitusjoner.

Oppgave

Her finner du oppgaver som er gjort av studenter ved læringsinstitusjoner.

Publisert studie

Her finner du publiserte studier. Dette er vitenskapelige studier som er fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Rapport

Her finner du rapporter. Rapport er en sakprosasjanger som går ut på å gi informasjon eller annet innhold som gjelder et emne som undersøkes. Rapporter er hovedsakelig informative tekster, men kan også inneholde forslag og oppfordringer.

Utviklingsprosjekt

Her har vi samlet utviklingsprosjekter. Med det mener vi prosjekter som handler om for eksempel matproduktutvikling og maskinutvikling. Vi er i hovedssak en database for forskning så denne type artikkel finner du ikke så mange av.

Video

Her finner du videoer produsert av ulike forskning- og læringsinstitusjoner om produksjonsmetoder, mat- og jordkvalitet.

Vitenskapelig tidsskrift

Her finner du vitenskaplige tidsskrifter.

www.agropub.no

Agropub er det ledende norske nettstedet for kunnskap om økologisk landbruk og agronomi. Hovedmålgruppe er produsenter og rådgivere, studenter og lærere. Også interesserte forbrukere og personer innen forvaltning finner stoff av interesse. Nettstedet eies og driftes av Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK.

www.lantbruksforskning.se

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.

www.nibio.no

NIBIO skal bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte, og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

www.nmbu.no

NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.

www.nofima.no

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

www.nlr.no

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er paraply- og serviceorganisasjon for 24 regionale og lokale rådgivingsenheter med til sammen 29.000 medlemmer og 330 ansatte over hele landet. NLR er bindeledd mellom forskning og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket.

www.orgprints.org

Organic Eprints is an international open access archive for papers and projects related to research in organic food and farming. The archive contains full-text papers in electronic form together with bibliographic information, abstracts and other metadata. It also offers information on organisations, projects and facilities in the context of organic farming research.

www.vitenparken.no

Vitenparken er et opplevelses- og vitensenter for mat, miljø og klima på Campus Ås.

www.vkm.no

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gjør uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Mattilsynet og Miljødirektoratet bruker vurderingene til å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk - og til å gi innspill til departementene.

Top