Agroforestry

Agroforestry er jordbruksmetoder og teknologier hvor trær og busker brukes på samme areal som husdyr eller andre planter. Innenfor agroforestry finner du alt fra komplekse matskoger med planter i flere lag vertikalt, til mer effektive samplantinger med rader av trær eller busker og rader korn eller grønnsaker om hverandre.

Agroøkologi

Agroøkologi er landbruk, mat og miljø sett i sammenheng. Agroøkologiske landbrukssystemer er en samling av prinsipper og praksiser for å oppnå bærekraftige driftssystemer. I agroøkologisk landbruk forsøker man i størst mulig grad å etterligne naturens egne økosystemer.

Belgvekster

En belgvekst, eller belgfrukt, er en frukt av en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae). Kjente belgfrukter er alfalfa, kløvere, erter, bønner, linser, lupiner og peanøtter. Belgvekster brukes både som dyrefôr og som menneskemat.

Biodynamisk

Det biodynamiske jordbruket er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. Gårdens individualitet utvikles ut fra stedets naturgitte forhold som topografi, jordsmonn og klima. Dette er Kores temaside for forskning på biodynamisk jordbruk.

Biokull

Biokull brukes til jordforbedring og lagring av karbon. Biomasse blir behandlet med høye temperaturer med lite oksygen tilstede, og blir til biokull. Prosessen kalles pyrolyse.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer, både planter, dyr og mikroorganismer. Det er mange variasjoner innen arter, mellom arter og mellom økosystemer.

Bær

Bær er frukter som ofte har mange frø og hvor frøene oftest sitter inne i fruktkjøttet. Bær er gjerne søte og saftige og er i tillegg gode kilder for mange stoffer som virker positivt på helsen vår.

Distribusjon og salg

Det finnes flere typer omsetningsformer av jordbruksprodukter hvorav den enkleste er direkte salg fra produsent til forbruker. De fleste jordbruksprodukter går gjennom ett eller flere ledd før de havner på forbrukernes hender. Produktene blir blant annet delt, nedfryst, pasteuriseres eller videreforedlet.

Drivhus

Drivhus er en bygning hvor en dyrker planter i regulert klima. Kalles ofte også veksthus. I drivhus søker en å styre tilgangen til lys, temperatur, luftfuktighet og CO2-innhold og optimalisere disse for dyrking av planter.

Dyrevelferd

Dyrevelferd kan defineres på flere måter. De fleste er enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig atferd.

Emballasje

Emballasje er viktig for at forbrukerne skal få med seg maten de har handlet hjem, og for at holdbarheten på matvarene skal forbedres. Emballasje kan også være en kilde til utslipp og forsøpling.

Eple

Eple er en slekt innen rosefamilien og den inneholde rundt 25 arter. Epleslekten består av løvfellende trær og busker. Botanisk er eple kategorisert som en falsk frukt eller hjelpefrukt og blomsterbunnen utgjør den spiselige delen.

Erosjon

Erosjon er nedslitning av landflate gjennom naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor ytre krefter som vann og vind flytter materiale fra et sted på jordoverflaten til et annet. Områder hvor vegetasjondekket er fjernet av mennesker eller dyr er mer sårbare for erosjon.

Fjørfe

Fjørfe er fugler som blir holdt som husdyr, særlig de større fuglene som blir brukt til egg- og kjøttproduksjon; som høns, gjess, ender og kalkun. Her er særlig forskning på velferd, fôr, slakting og kjøttkvalitet viktige temaer.

Flerårige planter

Flerårige- eller perenne planter er planter som lever over flere vekstsesonger til forskjell fra ettårige eller toårige planter. Det finnes både flerårige kornsorter og flerårige grønnsaker. Når plantene er etablert behøver man ikke bearbeide jorden og ved riktig stell så kommer de tilbake år etter år.

Folkehelse

Folkehelse er vitenskapen å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbaserte valg av samfunnet, offentlige og private organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner.

Fôr

Fôr er mat til dyr. Fôrblandinger består av fôrmidler og tilsetningsstoffer i blanding og har som formål å oppfylle behovet for næringsstoffer og energi hos dyr. Fôrblandingen er gjerne tilpasset et bestemt dyreslag i en bestemt fase av livet.

Fosfor

Fosfor er et grunnstoff og har betegnelsen P i det periodiske system. Fosfor inngår i alt DNA og og er derfor av høyeste viktighet for mennesker, dyr og planter. Både planter og dyr bruker fosfor i energiomdanningen.

Frukt

Frukter er frøhus som har til oppgave å beskytte og spre frøene til planten. Alle planter med såkalt kjønnet formering (dekkfrøete planter) lager frukter.

Frø

Frø, frøplantenes formeringsorgan. Utviklingshistorisk sett er frøet frøemnet som er omdannet etter befruktningen. Frøet består av frøskall, groe og frøhvite. I landbruket brukes frø og såfrø om frø av andre nyttevekster enn kornartene, f.eks. frø av gress og grønnsakvekster.

Geit

Geiten er et av våre eldste husdyr og var antakelig vanlig i bronsealderen. Det finnes to norske geiteraser, norsk melkegeit og kystgeit. Forskning på geit dreier seg blant annet om avl, dyrehelse og velferd, produksjonsmetoder, for og næringsopptak.

Genetikk og dyreavl

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper.

Genetikk og plantearv

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper. Genetisk materiale tas vare på i genbanker. Oppbevaring av frø er en viktig del av vår globale matsikkerhet, særlig med tanke på fremtidige generasjoner. Genbanker sikrer også vårt biologiske mangfold.

Gjødsel

Alle planter trenger næring. Gjødsel tilføres plantene for å sikre at de har nok næring tilgjengelig. Som oftest tilføres gjødsel via jordsmonnet for opptak via planterøttene. Gjødsel kan også tilføres via sprøyting for opptak via plantenes blader.

GMO

Genmodifiserte organismer (GMO) er levende organismer som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Med genteknologi kombineres arvestoffet - DNA - fra ulike individer eller arter som har de ønskede genene. Arbeidet gjøres i laboratorium.

Gris

Gris eller svin, er en underart av villsvin. Gris har trolig blitt holdt som husdyr i Norge i omkring 3 500 år eller mer. Forskning på gris kan blant annet dreie seg om produksjonsmetoder, dyrehelse- og velferd, for og næringsopptak.

Grønnsaker

Grønnsaker er alle de planter og plantedeler som vi brukes til mat. Det kan være røtter, løk, blomster, umodne og modne frukter. Det kan også være frø. Grønnsaksproduksjon er avhengig av flere agronomiske forutsetninger for at avlingen skal få god kvalitet. Disse forutsetningene handler både om at vannet i jorda må dreneres riktig, og at jorda grønnsakene dyrkes i skal ha god struktur og riktig pH.

Gulrot

Gulrot har vært dyrket i over 2000 år. I Norge er den kjent fra ca. 1660. Det finnes en mengde sorter i mange farger fra røde, gule til svarte, noen egnet for frilandsdyrking, andre for tidligproduksjon. Roten er normalt kjegleformet, men noen sorter er sylindriske og noen nærmest kulerunde. Minigulrot er vanlig gulrot som sås tett.

Humus

Humus er organisk materiale som gir jorda den mørke fargen. Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser (kolloider eller partikler) som dannes når organisk materiale (plante- og dyrerester) brytes ned i jorden. Generelt gir humus jorden mørk farge, og den øker jordas evne til å holde på næringsstoffer og vann.

Husdyr

Husdyr er en fellesbetegnelse på de dyrearter som mennesket har temmet og tatt i sin tjeneste, og som under dets tilsyn forplanter seg regelmessig og er gjenstand for avlstiltak. Av husdyrene, eller produksjonsdyrene, produseres kjøtt, melk, egg og honning.

Insekter

Insekter og småkryp har en viktig rolle i økosystemer og i matproduksjonen. De kan være både til nytte og besvær. Insekter bidrar for eksempel til pollinering av matplanter og til en god og fruktbar jord. Insekter kan også spise maten vi ønsker å spise og blir da ofte kalt skadedyr.

Jordbiologi

Jordbiologi er studiet av mikrobiologi og faunaens aktivitet og økologi i jord. Jordliv, jordbiota eller jordfauna er et samlebegrep som omfatter alle organismene som tilbringer en betydelig del av sin livssyklus i jord. Disse organismene inkluderer meitemark, nematoder, protozoer, sopp, bakterier og ulike leddyr.

Jordpakking

Jordpakking kan oppstå ved bruk av tunge redskap som traktor og andre landbrukstmaskiner. Fuktig jord er mer utsatt for kjøreskade enn tørr jord. Jordpakking ødelegger jordstrukturen og tetter de store porene som er viktige for vann- og lufttransport.

Jordvern

Jordvern er tiltak for å verne om jorden som grunnlag for matproduksjon mot naturlige, nedbrytende krefter, og mot tekniske, menneskeskapte inngrep. De naturlige, nedbrytende kreftene er først og fremst vind- og vannerosjon. I Norge utgjør omdisponering av arealer den største trusselen mot dyrket jord.

Kål

Kål tilhører slekten Brassica. I Norge dyrkes mange ulike typer for kål, for eksempel hodekål, spisskål, grønnkål, rosenkål, rødkål, brokkoli og blomkål. Kål har høyt fiberinnhold og er en god kilde til C-vitamin og folat.

Kalium

Kalium er et grunnstoff og har betegnelsen K i det periodiske system. Kalium er viktig for væskebalansen i både planter og dyr. Ved for lite kalium blir planter mindre tålige mot frost og korn kan legge seg (såkalt legde). Får plantene for lite kan med se det på nedsatt vekst, gulfarging, avtatt saftspenning og visne blader.

Karbon og karbonlagring

Karbon (C) fins i mange ulike forbindelser og er en vesentlig del av organisk materiale. Karbon inngår også i klimagassen karbondioksid (CO2 ). Store mengder karbon utveksles mellom jord, vegetasjon og atmosfære hele tida og hvordan maten produseres påvirker hvor mye karbon som lagres i jorden.

Kjøtt

Kjøtt er animalske produkter bestående av vann, proteiner og fett. Kvaliteten på kjøttet avhenger av hygiene, teknologi, ernæring og smak. Kjøttets sammensetning er viktig for opplevd kvalitet.

Klima og miljø

Maten vi spiser og produserer påvirker både klima og miljø. Her kan du finne forskning på for eksempel klimaeffekter og tilpasninger i primærnæringene, lagring av karbon i jord, metanutslipp, lystgassutslipp, sprøytemiddelbruk og avrenning fra landbruket.

Kompost

Kompost, organisk materiale lagt til formolding. Betegnelsen brukes også om sluttproduktet av slik formolding. Ofte er det organiske materialet planteavfall. Kompost er et godt vekstmedium og jordforbedringsmiddel.

Korn

Korn er en fellesbetegnelse for de gressarter som vi dyrker for frøenes skyld. De er til eksempel havre, bygg, rug, hvete, ris, mais og hirse. Korn brukes både til mat og dyrefôr, slik at vi får i oss viktige karbohydrater.

Løk

Løk, slekt i narsissfamilien, tidligere som en del av liljefamilien og løkfamilien. 450 arter på den nordlige halvkule, de fleste i Sentral-Asia. Bladene er oftest lange og smale eller trådformede. I toppen av stengelen sitter blomstene i en tett skjerm eller et hode, i begynnelsen omgitt av hylsteraktige støtteblad.

Matjord

Matjord, begrep som vanligvis brukes om det jordlaget på dyrket mark som blir snudd og bearbeidet (ploglaget). Brukt om udyrket mark eller i dyrkingssystemer hvor pløying er mindre sentralt, menes det øverste, humusrike lag, når det har moldkarakter.

Matplanter

I mer enn 10 000 år har menneskene dyrket planter og utviklet jord- og hagebruk. På omtrent 3,4 prosent av Norges landareal dyrkes det matplanter av ulike slag, både til menneskemat og dyrefôr. Her finner du forskning på matplanter.

Matsvinn

I følge matvett.no (2017) kastes 385.000 tonn med mat i Norge hvert år. Dette tilsvarer 73 kg per person. Matsvinn er ressurser på avveie og er en del av klima- og miljøproblemene vi står ovenfor.

Melk

Melkeprodukter omfatter alle typer melk, ost, fløte, yoghurt, cottage cheese, kesam, rømme, iskrem, smør og andre produkter laget av melk fra husdyr. Melk og melkeprodukter kan være en viktig kilde til kalsium, protein og vitamin B12.

Nitrogen og nitrogenfiksering

Nitrogen er et grunnstoff og har betegnelsen N i det periodiske system. Både planter og dyr (inkludert mennesker) trenger nitrogen for oppbygging av proteiner og DNA. Ved biologisk nitrogenfiksering utnytter bestemte mikroorganismer energi fra planter til å fiksere nitrogen fra lufta. Det fikserte nitrogenet kan så benyttes av plantene.

Næringsstoffer

Bonden må vite hvilke næringsstoffer som finnes i jorden, hvor mye som er tilgjengelig for plantene og hva hun gir til dyrene. Om en plante eller en kropp ikke får de næringsstoffene den trenger så kan det gå utover biologiske funksjoner. Kvaliteten på jorden påvirker kvaliteten på maten.

Planteforedling

Innenfor planteforedling jobber forskere og andre med å forbedre egenskaper hos matplanter. Dette gjør vi for å få planter som har de egenskapene vi ønsker, både med tanke på smak, kvalitet, og hvor tilpasningsdyktige og robuste de er under de klimaforholdene hvor plantene dyrkes.

Planteproteiner

Proteiner er er kroppens byggesteiner, og er livsviktig for både husdyr og mennesker. Vi får proteiner når vi spiser dyr eller planter. Det er viktig for vår egen helse og for økosystemene vi er avhengig av at vi øker andelen planteproteiner i kosten.

Plantevern og plantehelse

Når vi dyrker mat er vi avhengig av god plantehelse for gode avlinger og sunne økosystemer. Plantevern er å ta i bruk ulike teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere nede for å minske skade på avlinger, og dermed økonomisk skade. Skadegjørere er sykdommer, sopp, dyr, insekter eller ugress.

Plomme

Plomme er en steinfrukt med det latinske navnet prunus domestica. Plommen kommer i mange former, farger og varianter. Vanlige plommesorter i Norge er for eksempel Opal, Reeves, Victoria, Edda, Mallard og Jubileum.

Pollinerende insekter

Planter bruker energi på å produsere fargerike blomster med sterk lukt. Disse blomstene tiltrekker seg insekter, som kan spre pollen fra en plante til en annen. På denne måten får de insektpollinerte plantene spredt genene sine, og laget frø som kan spire opp til nye planter.

Potet

I Norge er det et aktivt forskningsmiljø omkring poteten. I Norge dyrkes det mellom 300′ og 350′ tusen tonn poteter hvert år. Poteter dyrkes fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Hedmark er det fylket der det produseres mest potet.

Presisjonsjordbruk

Innen presisjonsjordbruket bruker man avansert teknologi for å tilpasse behandlingen av jord og planter til variasjonene innenfor det enkelte skiftet. Målet er å gjøre de riktige tiltak til rett tid på riktig sted. Dette innebærer blant annet å bidra til best mulig utnyttelse av innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler.

Produksjonsmetoder

Det finnes mange ulike måter å produsere mat på. Noen eksempler er økologisk produksjon og integrert produksjon, eller produksjon i veksthus og på friland. I ulike produksjonsmetoder finnes forskjellige retningslinjer for valg og bruk av gjødsel, plantevern, medikamenter til husdyr og bearbeiding av matjorda.

Prosessering

Prosessering eller foredling er prosesser hvor en råvare blir behandlet slik at den får endret sine egenskaper. Når det gjelder mat kan det for eksempel være tørking, sylting, fermentering og røking.

Pære

Pære er navnet på en slekt busker og trær i rosefamilien. Det er også navnet på frukten. Slekten omfatter ca. 30 arter og flere av dem dyrkes i Norge. Pære spises fersk eller brukes til syltetøy, saft, sider og som fyll i bakverk.

Regenerativt landbruk

Regenerativt landbruk er et samlebegrep som oftest betyr jordoppbyggende landbruk, eller landbruk som lagrer karbon. Regenerativt landbruk har som mål å forbedre jorden. Metodene kan være en del av løsningen på klimaendringer og bidrar også til økt biodiversitet.

Robotisering

Med robotisering menes bruk av avansert teknologi med automatiserte prosesser. Roboter kan for eksempel pløye, så, gjødsle, luke og høste.

Samfunnsutvikling

I denne kategorien finner du forskning relatert til samfunnsutvikling. Forskningen her kan for eksempel handle om trender i landbruket, sosioøkonomiske forhold relatert til mat og landbruk og internasjonal handel.

Samplanting

Samplanting er når man til forskjell fra monokulturer, planter flere ulike typer planter, busker eller trær sammen. Dette gjøres som oftest for å ta nytte av flere funksjoner hos de ulike plantene. For eksempel kan noen planter, i samarbeid med andre organismer, fiksere nitrogen som kan gjødsle omkringstående planter.

Sau

Sau er drøvtyggere og er ett av de vanligste husdyrene vi holder for kjøtt og ull. Gjennom tidene har det utviklet seg ulike typer sau som er tilpasset ulike leve- og bruksområder, og i moderne tid har vi avlet frem nye raser spesielt tilpasset ull- og kjøttproduksjon.

Skolehager

Skolehager kan være en viktig læringsarena for å gi elever kunnskap om mat og dyrking. Det kan være et sted for å skape engasjement for natur og miljø, og respekt og kunnskap om dyre- og plantelivet.

Sopp

Sopp tilhører verken plante- eller dyreriket, men har sitt eget rike. De har ikke klorofyll, men er avhengige av organisk næring. Sopp kan bryte ned harde forbindelser og gjøre mineraler og næringsstoffer tilgjengelig for planter.

Storfe

Storfe holdes for produksjon av melk og kjøtt. I 2016 var det ca. 900.000 storfe totalt i Norge. De viktigste områdene for storfe i landet er Trøndelag, Rogaland, Oppland og Møre og Romsdal.

Tomat

Tomat, ettårig art i søtvierfamilien, 0,5–1,5 m høy urt med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Finnete blad og gule, femtallige blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær.

Ugress

Ugress er planter som konkurrerer med kulturplantene om lys, plass, vann og næring. Det kan også være planter som er giftige for mennesker og dyr, eller planter som på en eller annen måte påvirker matproduksjonen på uønsket måte.

Urbant landbruk

Urbant landbruk innebærer praksiser med å kultivere, prosessere og distribuere mat i og rundt urbane strøk. Urbant landbruk kan også innebære husdyrhold, akvakultur, skogbruk og urban birøkting.

Vann

Vann er den mest utbredte og brukte kjemiske forbindelse på jorden. Vann er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen med strukturformel H2O. Vann er trivialnavnet. Det systematiske navnet er dihydrogenoksid, men det navnet brukes sjelden. På latin heter vann aqua.

Vekstskifte

Når du praktiserer vekstskifte dyrker du ulike planter på det samme stykke jord. Som oftest dyrkes det en ny plante hver sesong. Dette gjøres ofte i en rotasjon med en fast rekkefølge. Vekstskifte er spesielt viktig i økologisk produksjon.

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen.

Økonomi

Landbruksøkonomi innebærer forskning, utredning, statistikk og dokumentasjon av økonomiske forhold i tilknytning til landbruks- og matvaresektoren.

kornproduksjon lysgroing karbonbinding konferanse EPA plantehelse frukt sopp radionuklider Vitenskapskomiteen for mattrygghet Italia Nepal dyrkningsmetoder forbruk dokosahexaensyre (DHA) fugler salt alternative matnettverk Jordmod engbelgvekster spermier produksjonspotensial byggbrunflekk temperatur konjugerte linolsyrer (CLA) kommunikasjon såvare lønnsomhet skurv Landbrug & Fødevarer klimamodeller Fylkesmannen Sør-Trøndelag hvitt kjøtt vegetar agroøkologiske metoder Norges forskningsråd frøugress Foredrag organisk materiale jurhelse Stiftelsen Lantbruksforskning skadedyr miljøanalyse vanningssystem IPBES smaksvariasjoner Folkehelseinstituttet regnerativt landbruk subtropisk rødkløver insentiver sortsforsøk sukker rose Norgesfôr USA Viken skog Jordforbedring Bama Gruppen AS ernæring frøavl pollinering NMBU jordvern rotgrønnsaker såkorn Kvægafgiftsfonden kikerter plasttunneler dekkvekst sink kyr crop wild relatives dødlighet animalsk sosioøkonomi plantebank byråkrati egg ris økonomianalyse Norgesmøllene AS høns biotilgjengelighet løk Sveits strekningsvekst jordfruktbarhet settepotet symbiose Larvik Løk produktutvikling oppbevaring aroma nyttedyr mugg helsefremmende stoffer virustesting økologisk økonomi geit Fylkesmannen i Oslo og Akershus rånesmak trender Fylkesmannen i Hedmark Guren Gartneri matproduksjon klimaregnskap Biomar Universitetet i Oslo investeringer morfologi agroøkologi Strand unikorn AS vannmangel jordhelse kost-effekt leverskade storfe kjøttproduksjon forskningskommunikasjon virusrensing dreneringsmetoder malt flerårige planter sprøytemidler British Journal of Nutrition resistens radharving leieforhod ugresskontroll sensorikk tropisk melk andreslått kylling matsvinn sukkerbete Norsk Landbrukssamvirke vannbruk fordøyelse redusert jordarbeiding mikroliv fangvekst lysbehandling spørreundersøkelse melkesyre meitemark Måltidets Hus økonomi kulturlandskap sensorisk kvalitet avlingsstørrelse presisjonsjordbruk ku-kalv forurensing metastudie verpehøns design karbohydrater sæter NIVA forskningsstrategi ICROFS beiteplante drivhusgasser målemetoder fosfor slakting VKM kryopreservering tørke India FFL/JA gulvunderlag betennelse jordkarbon kreftrisiko dyrkingspraksis råtesopp Myhrene AS matskribent dyreadferd frøbank matjord virkemidler kalv førsteslått innovasjon hvitløk Biomega mikronæringsstoffer alger workshop ForMat fjørfe klima preparater Foregangsfylke agroforestry verdikjede nudge ectomycorrhiza notat nakenbygg nedbygging utfordringer bønder timotei insekter tungmetaller økosystemtj jordanalyse melkesyrebakterier Australia linolsyre (LA) helseeffekter gress vekstmedium blomstringstid redusert vannbruk næringsopptak teknologi leddyr bringebær havre vekstskifte jordbiota frøforsyning eng Norilia hormonforstyrrende stoffer Stiftelsen Kore morenejord matavfall regenerativt urban utvikling robot Tommen Gram kalk infeksjon beinmel miljøeffekter Oslomet Aarhus Universitet Østforlforskning beitemark parasitter jern matprodusenter økosystem produksjonsdiversitet Orkla redusert biodiversitet vegetarianisme Foods of Norway humler mellomkultur intensivering kjemiske sprøytemidler plomme jordbruk Jord raps komparativ studie produksjonsmetoder fôrproteinkilder grønnsaker sosiopolitikk biologiskmangfold problemopplevelse Fylkesmannen i Møre og Romsdal alternativer Nortura sunn Yara Landbruksdirektoratet innmarksbeite fiber energi spektroskopi vekstopphør beite biogass analysemetode bor bærekraftanalyse dyrkingssystem fangdammer kjøreavstander Grønn forskning karbonlagring frøavlsforskning folkefinansiering hvete Bayer CropScience AS betalingsvilje mikrobiota mikrogjødsling askorbinsyre avling genetikk reinsdyr minimum pløying Bioforsk økologisk slaktekje nepe bier kasein nitrogenkretsløp erteplante agroøkosystem matplanter sykdomsresistens aprikos tørrstoffinnhold dagligvarehandel aktiv emballasje big data CICERO jordbærsnutebille flerumettet fett biologisk mangfold AgriAnalyse C02 alunskifer Nord universitet landbruksbygg datomerking streptokokk damp mikroalge klimagassberegning kjøttp substrat gallmygglarve lagringsevne moreller dyrkingsmåte plantearv Karbon og karbonlagring NORSVIN fettsyreinnhold soppmidler svin prognoseverktøy druer skadegjørere selvforsyning Jordbruksverket økologisk landbruk honningbier separasjonsmetoder nær-infrarød spektroskopi hestebønner plantehormoner Fylkesmannen i Nord-Trøndelag røtter ras småskala Borregård samfunnsvitenskap nematoder utmark planterøtter aske Veterinærinstituttet hestemøkk brunjord ramsløk offentlige goder UV-stråling samfunnsutvikling melkeku oppstykking Geno alfalinolensyre (ALA) kraftfôrbasert harving talle kloakkslam utmarksbeite amarant landbruksforskning geitemelk jordbær Sustainable Food Trust erter kopper Taiwan slått Felleskjøpet løsdrift jordmikrober høsting FAO telemarkfe bærekraftig arktisk landbruk klimatilpasning klimafaktorer korn potet klumprotsyke kjemikalier tverrfaglig konkurranse blomstring kjørekostnader salat linser Sifo Sverige Sør-Afrika næringstoffer mattrygghet pære separasjon kløver fangvekster Direktoratet for naturforvaltning nitrat biomasse kjøtt markforsøk gjødselspredning spekemat biodynamisk eikosapentaensyre (EPA) Møre og Romsdal bakterier råvarekvalitet salinisering åkerbønner høsthvete DPA bær bioteknologi Bygdø Kongsgård NINA potet toksin flom folkehelse reguleringer fababønner økologiske planteprodukter dødelighet stress kunnskapsstatus brød jorddekking Matprisen andelslandbruk miljøtiltak NORSØK industriell bearbeiding underkultur undervisning mekanisk ugrasbekjempelse motivasjon ville slektninger rothår Bygdeforskning NTNU fersken samspill distribusjon oppvarming luftforurensing import rhizosfæren økosystemtjenester urbant landbruk Norsk Institutt for Naturforskning stivelse næringsutvikling naturressurser ysting adferd hvitkløver jordliv Spire vindruer organisk avfall smaksavvik Norsk Bonde- og Småbrukarlag vårhvete bakteriesamfunn vårløk drenering feltforsøk Miljødirektoratet Rogaland næringskretsløp læringsplattform mat livssyklusanalyse Mattilsynet Tingvoll gard Nitrogen og nitrogenfiksering melkeproduksjon Stabburet AS kompetanse kraftfor forvaltning brødhvete etterspørsel forretningsutvikling strø gris kompetanseutvikling underlag matjournalist rognebærmøll rødt kjøtt sprøytemiddelrester bakeri miljøpåvirkning kommersiell verdi Lågen Potetpakkeri mineralisering såtidspunkt tun fôrteknologi gråskimmel fettsyrer utvasking fremtidens matproduksjon muldedugg FiBL utvikling planteolje GenØk solbær nyetablert bonde Animalia genomisk seleksjon matkvalitet landbruk bærekraftig utvikling klima og miiljø modning arealplalegging ettervekst Vestlandet rotugress CSA Økologiske foregangsfylker automatiske melkingssystemer entreprenørskap månedens matprodusent patogene organismer melkerobot mineraler kunnskap barn og unge mais kvalitet dyrevelferd pris klimagass bioøkonomi artropoder overflatevann Bioforsk skolehage næringstap selen husdyrgjødsel sortsvalg seterdrift engsvingel Norges Gartnerforbund biometan diskursanalyse høstefrekvens bladlus ull skogsbeite humant avfall holdbarhet flerumettede fettsyrer aubergine forskning.no vårfrost kviger helse styreassistanse fungicid grøfting miljø radsystem Europa planteforedling sertifisering The Royal Society Publishing spretthale Intervju TINE bærekraftsmål Norges birøkterlag Norsk Genressurssenter Grofondet matsikkerhet næring grenseverdier NILF avl samplanting vitaminer næringsstoffer trivsel grovfôrhøsting metan inceptisol ØQ plantevernmidler høstetid jordlopper bevaringsjordbruk grunnvann blomkål driftsbygning blåbær matskog reproduksjon Landbruks- og matdepartementet økologisk eutrofiering mykotoksiner vekstrotasjon global oppvarming NIFES økosystemer grønndugg vermikompost smak potassium emmer Polen undervannsvekt jordprøver Mykorrhiza Trøndergrønt kirsebær brokkoli cocktaileffekten Finland foredling korn BOK NJF - Nordic Association for Agricultural Science bærfasthet Jordforeningen jordbruksforskning erosjon råte vann domestisering hveteaksprikk fruktkvalitet spireevne soya landskap sopprot vannbinding kompost karboninnhold kroppsvekt verdier fenolforbindelser antibiotikaresistens miljøprogram eple melkesystem melkeprodukter seminar jordbiologi konvensjonell økologisk vs. konvensjonell frø biokjemi økologisk forbruk Eurolegume fosforavrenning luktstoffer soyabønne mangan tindved Nord-Norge Plantevern og plantehelse levekår moral reker rhizobium risiko kalsium grovfôrmodellen klima og miljø. bærekraft purre Trøndelag Forskning og Utvikling spelt byutvikling markedsføring historikk genmodifisering kålflue antibiotika matforsyning sjalottløk Valdres Ukraina pollinerende insekter bærkvalitet rådgivning kreft klimagassutslipp biodiversitet forebygging EU utdanning gressbufferstriper IKT lam sorter ugress glutenprotein resiliens rug rotsone regenerativt landbruk Inn på tunet næringsnettverk proteininnhold pløying drivhus protein planteernæring parasitt kartlegging polyacetylen Kavli næringsinnhold fermentering jordlaboratorium jordkvalitet Trøndersk mat og drikke AS fokusgruppe Seaweed Energy Solution karbondioksid Statistisk sentralbyrå rester av plantevernmidler Telemarksforskning regenerativt jordbruk presisjonsdyrehold fjernmåling månedens master liggeunderlag forskning overdosering nitrogenfiksering FNs naturpanel hormonforstyrrende effekt jordkjemi dekkvekster stellerutiner arealbruk grluten får integrert plantevern dypstrø pH dyrkingsforsøk veksthus Oikos - Økologisk Norge karbon såbed Grønn omsorg enumettede fettsyrer husholdninger verdiskaping forbrukerundersøkelse planteavl Det internasjonale naturpanelet Norsk institutt for skog og landskap eksternaliserte kostnader Debio Info gjødsellagring forsøksgård markedsundersøkelse SINTEF matforskning tomat ressursutnyttelse IFOAM oljevekster kosthold fjellbeite økt matproduksjon meldugg kål fruktbarhet kobber holistisk beite steinmel tørråte klassifisering økologisk produksjon soppgifter soppsykdom ensilering sortsutvikling grå mold distribusjon og salg plantevern restråstoff fleksibilitet ressursøkonomi beiting nitrogengjødsling global handel solenergi Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) Bioteknologirådet Ruralis klimadata Tyskland statusrapport klimaendringer fagpersoner mineralgjødsel bærekraftig intensivering bioprosessering alveld svarthyll kløvertrøtthet landraser halebiting nitrogen rotskade Vitenparken NIBIO læring Kina Kortikosteron magnesium matbransjen bærekraft skribentnettverk nakenhavre Lindum AS belgvekster hydrologi transformasjon GMO matindustri tørking Gartnerhallen Norsk Landbruksrådgiving lovgivning litteraturstudie jordtekstur raigress fysiologisk alder Global Green Energy AS markering pesticid-forgiftning kalium rase jordarbeiding kastrering kepaløk grønnkål meieriprodukter heksekost Nofima honning sau arealforvaltning frukt og grønt torvjord gartneri ozon quinoa rotskadeinsekter Fusarium Himalaya ku hest sikori økologisk jordbruk transport fôr Etiopia FN vinterhvete presisjonsforing USDA gjødslingsrådssystemer avrenning løkflue AquaGen inokulering resirkulering cyanobakterier Danmark integrert rips robotisering forskningsformidling spisekvalitet statistikk Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU fysiologi bærekreaft svedjerud biologisk mangfolk Samfunns- og næringslivsforskning AS ekstremvær matvalg nitrogentap bladflekksykdom sykdom vanning pesticider jordtap sosial organisering gulrot København Universitet jordpakking rust jordbearbeiding politikk fosformidler regn skade jordforskning slow food drøvtyggere bønner etikk plantebasert Lantmännen Cerealia planteproduksjon konsekvenser av klimaendringer slakt økotoksikologi klima og miljø antioksidanter mekanisering forbrukeradferd video verktøy skjulte kostnader lystgass grønngjødsel oversikt kje BIONÆR lagring regionale forskjeller husdyr dyrkingsforhold bygg utslipp DTU Fødevareinstituttet kvalitetskontroll biokull green care genredigering klimatiltak jur FNs klimapanel pollenspiring landbrukets klimakonferanse Fødevareministeriet planteproteiner mineraljord spisevaner emballasje Bakers AS jordfysikk DHA DNA egenskaper produksjonssystemer Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) humus kortison bjørnebær Agropub beitedyr faste kjørespor Artsdatabanken essensielle fettsyrer jordbruksareal preferanser utvikling og miljø grovfôr gjødsel prosessering Graminor Korea jordaggregat DebioInfo agurk kålrot biologisk plantevern tomater jordstruktur torv sirkulær økonomi oljeplante gulv CO2 flått dyrehelse landbrukspolitikk fôrkvalitet

Bok

Her finner bøker som finnes digitalt tilgjengelig.

Doktorgradsavhandling

Her finner du publiserte doktorgradsavhandlinger.

Faktaark

Vi har samlet sammen ulike faktaark som du kan laste ned. Trykk på artiklene og finn nedlastbar versjon til høyre på siden.

Forskningsinstitusjon

Her finner du norske og internasjonale institusjoner der det forskes på mat og landbruk.

Forskningsprogram

Her finner du forskingsprogram. Et forskningsprogram er en serie forskningsprosjekter, ofte i store samarbeid mellom institusjoner og land.

Forskningsprosjekt

Her finner du informasjon om norske og internasjonale forskningsprosjekter. De er både pågående og avsluttede.

Fra Kore-redaksjonen

Her finner du artikler og ressurssider laget av oss i redaksjonen i Stiftelsen Kore.

Masteravhandling

Her finner du masteravhandlinger. Det er arbeider utført av studenter på mastergradsnivå, både norske og internasjonale.

Notat

Her finner du notater gjort av forskningsinstitusjoner.

Oppgave

Her finner du oppgaver som er gjort av studenter ved læringsinstitusjoner.

Publisert studie

Her finner du publiserte studier. Dette er vitenskapelige studier som er fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Rapport

Her finner du rapporter. Rapport er en sakprosasjanger som går ut på å gi informasjon eller annet innhold som gjelder et emne som undersøkes. Rapporter er hovedsakelig informative tekster, men kan også inneholde forslag og oppfordringer.

Utviklingsprosjekt

Her har vi samlet utviklingsprosjekter. Med det mener vi prosjekter som handler om for eksempel matproduktutvikling og maskinutvikling. Vi er i hovedssak en database for forskning så denne type artikkel finner du ikke så mange av.

Video

Her finner du videoer produsert av ulike forskning- og læringsinstitusjoner om produksjonsmetoder, mat- og jordkvalitet.

Vitenskapelig tidsskrift

Her finner du vitenskaplige tidsskrifter.

www.agropub.no

Agropub er det ledende norske nettstedet for kunnskap om økologisk landbruk og agronomi. Hovedmålgruppe er produsenter og rådgivere, studenter og lærere. Også interesserte forbrukere og personer innen forvaltning finner stoff av interesse. Nettstedet eies og driftes av Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK.

www.lantbruksforskning.se

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.

www.nibio.no

NIBIO skal bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte, og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

www.nmbu.no

NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.

www.nofima.no

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

www.nlr.no

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er paraply- og serviceorganisasjon for 24 regionale og lokale rådgivingsenheter med til sammen 29.000 medlemmer og 330 ansatte over hele landet. NLR er bindeledd mellom forskning og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket.

www.orgprints.org

Organic Eprints is an international open access archive for papers and projects related to research in organic food and farming. The archive contains full-text papers in electronic form together with bibliographic information, abstracts and other metadata. It also offers information on organisations, projects and facilities in the context of organic farming research.

www.vitenparken.no

Vitenparken er et opplevelses- og vitensenter for mat, miljø og klima på Campus Ås.

www.vkm.no

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gjør uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Mattilsynet og Miljødirektoratet bruker vurderingene til å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk - og til å gi innspill til departementene.

Top