Agroforestry

Agroforestry er jordbruksmetoder og teknologier hvor trær og busker brukes på samme areal som husdyr eller andre planter. Innenfor agroforestry finner du alt fra komplekse matskoger med planter i flere lag vertikalt, til mer effektive samplantinger med rader av trær eller busker og rader korn eller grønnsaker om hverandre.

Agroøkologi

Agroøkologi er landbruk, mat og miljø sett i sammenheng. Agroøkologiske landbrukssystemer er en samling av prinsipper og praksiser for å oppnå bærekraftige driftssystemer. I agroøkologisk landbruk forsøker man i størst mulig grad å etterligne naturens egne økosystemer.

Belgvekster

En belgvekst, eller belgfrukt, er en frukt av en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae). Kjente belgfrukter er alfalfa, kløvere, erter, bønner, linser, lupiner og peanøtter. Belgvekster brukes både som dyrefôr og som menneskemat.

Biodynamisk

Det biodynamiske jordbruket er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. Gårdens individualitet utvikles ut fra stedets naturgitte forhold som topografi, jordsmonn og klima. Dette er Kores temaside for forskning på biodynamisk jordbruk.

Biokull

Biokull brukes til jordforbedring og lagring av karbon. Biomasse blir behandlet med høye temperaturer med lite oksygen tilstede, og blir til biokull. Prosessen kalles pyrolyse.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer, både planter, dyr og mikroorganismer. Det er mange variasjoner innen arter, mellom arter og mellom økosystemer.

Bær

Bær er frukter som ofte har mange frø og hvor frøene oftest sitter inne i fruktkjøttet. Bær er gjerne søte og saftige og er i tillegg gode kilder for mange stoffer som virker positivt på helsen vår.

Distribusjon og salg

Det finnes flere typer omsetningsformer av jordbruksprodukter hvorav den enkleste er direkte salg fra produsent til forbruker. De fleste jordbruksprodukter går gjennom ett eller flere ledd før de havner på forbrukernes hender. Produktene blir blant annet delt, nedfryst, pasteuriseres eller videreforedlet.

Drivhus

Drivhus er en bygning hvor en dyrker planter i regulert klima. Kalles ofte også veksthus. I drivhus søker en å styre tilgangen til lys, temperatur, luftfuktighet og CO2-innhold og optimalisere disse for dyrking av planter.

Dyrevelferd

Dyrevelferd kan defineres på flere måter. De fleste er enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig atferd.

Emballasje

Emballasje er viktig for at forbrukerne skal få med seg maten de har handlet hjem, og for at holdbarheten på matvarene skal forbedres. Emballasje kan også være en kilde til utslipp og forsøpling.

Eple

Eple er en slekt innen rosefamilien og den inneholde rundt 25 arter. Epleslekten består av løvfellende trær og busker. Botanisk er eple kategorisert som en falsk frukt eller hjelpefrukt og blomsterbunnen utgjør den spiselige delen.

Erosjon

Erosjon er nedslitning av landflate gjennom naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor ytre krefter som vann og vind flytter materiale fra et sted på jordoverflaten til et annet. Områder hvor vegetasjondekket er fjernet av mennesker eller dyr er mer sårbare for erosjon.

Fjørfe

Fjørfe er fugler som blir holdt som husdyr, særlig de større fuglene som blir brukt til egg- og kjøttproduksjon; som høns, gjess, ender og kalkun. Her er særlig forskning på velferd, fôr, slakting og kjøttkvalitet viktige temaer.

Flerårige planter

Flerårige- eller perenne planter er planter som lever over flere vekstsesonger til forskjell fra ettårige eller toårige planter. Det finnes både flerårige kornsorter og flerårige grønnsaker. Når plantene er etablert behøver man ikke bearbeide jorden og ved riktig stell så kommer de tilbake år etter år.

Folkehelse

Folkehelse er vitenskapen å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbaserte valg av samfunnet, offentlige og private organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner.

Fôr

Fôr er mat til dyr. Fôrblandinger består av fôrmidler og tilsetningsstoffer i blanding og har som formål å oppfylle behovet for næringsstoffer og energi hos dyr. Fôrblandingen er gjerne tilpasset et bestemt dyreslag i en bestemt fase av livet.

Fosfor

Fosfor er et grunnstoff og har betegnelsen P i det periodiske system. Fosfor inngår i alt DNA og og er derfor av høyeste viktighet for mennesker, dyr og planter. Både planter og dyr bruker fosfor i energiomdanningen.

Frukt

Frukter er frøhus som har til oppgave å beskytte og spre frøene til planten. Alle planter med såkalt kjønnet formering (dekkfrøete planter) lager frukter.

Frø

Frø, frøplantenes formeringsorgan. Utviklingshistorisk sett er frøet frøemnet som er omdannet etter befruktningen. Frøet består av frøskall, groe og frøhvite. I landbruket brukes frø og såfrø om frø av andre nyttevekster enn kornartene, f.eks. frø av gress og grønnsakvekster.

Geit

Geiten er et av våre eldste husdyr og var antakelig vanlig i bronsealderen. Det finnes to norske geiteraser, norsk melkegeit og kystgeit. Forskning på geit dreier seg blant annet om avl, dyrehelse og velferd, produksjonsmetoder, for og næringsopptak.

Genetikk og dyreavl

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper.

Genetikk og plantearv

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper. Genetisk materiale tas vare på i genbanker. Oppbevaring av frø er en viktig del av vår globale matsikkerhet, særlig med tanke på fremtidige generasjoner. Genbanker sikrer også vårt biologiske mangfold.

Gjødsel

Alle planter trenger næring. Gjødsel tilføres plantene for å sikre at de har nok næring tilgjengelig. Som oftest tilføres gjødsel via jordsmonnet for opptak via planterøttene. Gjødsel kan også tilføres via sprøyting for opptak via plantenes blader.

GMO

Genmodifiserte organismer (GMO) er levende organismer som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Med genteknologi kombineres arvestoffet - DNA - fra ulike individer eller arter som har de ønskede genene. Arbeidet gjøres i laboratorium.

Gris

Gris eller svin, er en underart av villsvin. Gris har trolig blitt holdt som husdyr i Norge i omkring 3 500 år eller mer. Forskning på gris kan blant annet dreie seg om produksjonsmetoder, dyrehelse- og velferd, for og næringsopptak.

Grønnsaker

Grønnsaker er alle de planter og plantedeler som vi brukes til mat. Det kan være røtter, løk, blomster, umodne og modne frukter. Det kan også være frø. Grønnsaksproduksjon er avhengig av flere agronomiske forutsetninger for at avlingen skal få god kvalitet. Disse forutsetningene handler både om at vannet i jorda må dreneres riktig, og at jorda grønnsakene dyrkes i skal ha god struktur og riktig pH.

Gulrot

Gulrot har vært dyrket i over 2000 år. I Norge er den kjent fra ca. 1660. Det finnes en mengde sorter i mange farger fra røde, gule til svarte, noen egnet for frilandsdyrking, andre for tidligproduksjon. Roten er normalt kjegleformet, men noen sorter er sylindriske og noen nærmest kulerunde. Minigulrot er vanlig gulrot som sås tett.

Humus

Humus er organisk materiale som gir jorda den mørke fargen. Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser (kolloider eller partikler) som dannes når organisk materiale (plante- og dyrerester) brytes ned i jorden. Generelt gir humus jorden mørk farge, og den øker jordas evne til å holde på næringsstoffer og vann.

Husdyr

Husdyr er en fellesbetegnelse på de dyrearter som mennesket har temmet og tatt i sin tjeneste, og som under dets tilsyn forplanter seg regelmessig og er gjenstand for avlstiltak. Av husdyrene, eller produksjonsdyrene, produseres kjøtt, melk, egg og honning.

Insekter

Insekter og småkryp har en viktig rolle i økosystemer og i matproduksjonen. De kan være både til nytte og besvær. Insekter bidrar for eksempel til pollinering av matplanter og til en god og fruktbar jord. Insekter kan også spise maten vi ønsker å spise og blir da ofte kalt skadedyr.

Jordbiologi

Jordbiologi er studiet av mikrobiologi og faunaens aktivitet og økologi i jord. Jordliv, jordbiota eller jordfauna er et samlebegrep som omfatter alle organismene som tilbringer en betydelig del av sin livssyklus i jord. Disse organismene inkluderer meitemark, nematoder, protozoer, sopp, bakterier og ulike leddyr.

Jordpakking

Jordpakking kan oppstå ved bruk av tunge redskap som traktor og andre landbrukstmaskiner. Fuktig jord er mer utsatt for kjøreskade enn tørr jord. Jordpakking ødelegger jordstrukturen og tetter de store porene som er viktige for vann- og lufttransport.

Jordvern

Jordvern er tiltak for å verne om jorden som grunnlag for matproduksjon mot naturlige, nedbrytende krefter, og mot tekniske, menneskeskapte inngrep. De naturlige, nedbrytende kreftene er først og fremst vind- og vannerosjon. I Norge utgjør omdisponering av arealer den største trusselen mot dyrket jord.

Kål

Kål tilhører slekten Brassica. I Norge dyrkes mange ulike typer for kål, for eksempel hodekål, spisskål, grønnkål, rosenkål, rødkål, brokkoli og blomkål. Kål har høyt fiberinnhold og er en god kilde til C-vitamin og folat.

Kalium

Kalium er et grunnstoff og har betegnelsen K i det periodiske system. Kalium er viktig for væskebalansen i både planter og dyr. Ved for lite kalium blir planter mindre tålige mot frost og korn kan legge seg (såkalt legde). Får plantene for lite kan med se det på nedsatt vekst, gulfarging, avtatt saftspenning og visne blader.

Karbon og karbonlagring

Karbon (C) fins i mange ulike forbindelser og er en vesentlig del av organisk materiale. Karbon inngår også i klimagassen karbondioksid (CO2 ). Store mengder karbon utveksles mellom jord, vegetasjon og atmosfære hele tida og hvordan maten produseres påvirker hvor mye karbon som lagres i jorden.

Kjøtt

Kjøtt er animalske produkter bestående av vann, proteiner og fett. Kvaliteten på kjøttet avhenger av hygiene, teknologi, ernæring og smak. Kjøttets sammensetning er viktig for opplevd kvalitet.

Klima og miljø

Maten vi spiser og produserer påvirker både klima og miljø. Her kan du finne forskning på for eksempel klimaeffekter og tilpasninger i primærnæringene, lagring av karbon i jord, metanutslipp, lystgassutslipp, sprøytemiddelbruk og avrenning fra landbruket.

Kompost

Kompost, organisk materiale lagt til formolding. Betegnelsen brukes også om sluttproduktet av slik formolding. Ofte er det organiske materialet planteavfall. Kompost er et godt vekstmedium og jordforbedringsmiddel.

Korn

Korn er en fellesbetegnelse for de gressarter som vi dyrker for frøenes skyld. De er til eksempel havre, bygg, rug, hvete, ris, mais og hirse. Korn brukes både til mat og dyrefôr, slik at vi får i oss viktige karbohydrater.

Løk

Løk, slekt i narsissfamilien, tidligere som en del av liljefamilien og løkfamilien. 450 arter på den nordlige halvkule, de fleste i Sentral-Asia. Bladene er oftest lange og smale eller trådformede. I toppen av stengelen sitter blomstene i en tett skjerm eller et hode, i begynnelsen omgitt av hylsteraktige støtteblad.

Matjord

Matjord, begrep som vanligvis brukes om det jordlaget på dyrket mark som blir snudd og bearbeidet (ploglaget). Brukt om udyrket mark eller i dyrkingssystemer hvor pløying er mindre sentralt, menes det øverste, humusrike lag, når det har moldkarakter.

Matplanter

I mer enn 10 000 år har menneskene dyrket planter og utviklet jord- og hagebruk. På omtrent 3,4 prosent av Norges landareal dyrkes det matplanter av ulike slag, både til menneskemat og dyrefôr. Her finner du forskning på matplanter.

Matsvinn

I følge matvett.no (2017) kastes 385.000 tonn med mat i Norge hvert år. Dette tilsvarer 73 kg per person. Matsvinn er ressurser på avveie og er en del av klima- og miljøproblemene vi står ovenfor.

Melk

Melkeprodukter omfatter alle typer melk, ost, fløte, yoghurt, cottage cheese, kesam, rømme, iskrem, smør og andre produkter laget av melk fra husdyr. Melk og melkeprodukter kan være en viktig kilde til kalsium, protein og vitamin B12.

Nitrogen og nitrogenfiksering

Nitrogen er et grunnstoff og har betegnelsen N i det periodiske system. Både planter og dyr (inkludert mennesker) trenger nitrogen for oppbygging av proteiner og DNA. Ved biologisk nitrogenfiksering utnytter bestemte mikroorganismer energi fra planter til å fiksere nitrogen fra lufta. Det fikserte nitrogenet kan så benyttes av plantene.

Næringsstoffer

Bonden må vite hvilke næringsstoffer som finnes i jorden, hvor mye som er tilgjengelig for plantene og hva hun gir til dyrene. Om en plante eller en kropp ikke får de næringsstoffene den trenger så kan det gå utover biologiske funksjoner. Kvaliteten på jorden påvirker kvaliteten på maten.

Planteforedling

Innenfor planteforedling jobber forskere og andre med å forbedre egenskaper hos matplanter. Dette gjør vi for å få planter som har de egenskapene vi ønsker, både med tanke på smak, kvalitet, og hvor tilpasningsdyktige og robuste de er under de klimaforholdene hvor plantene dyrkes.

Planteproteiner

Proteiner er er kroppens byggesteiner, og er livsviktig for både husdyr og mennesker. Vi får proteiner når vi spiser dyr eller planter. Det er viktig for vår egen helse og for økosystemene vi er avhengig av at vi øker andelen planteproteiner i kosten.

Plantevern og plantehelse

Når vi dyrker mat er vi avhengig av god plantehelse for gode avlinger og sunne økosystemer. Plantevern er å ta i bruk ulike teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere nede for å minske skade på avlinger, og dermed økonomisk skade. Skadegjørere er sykdommer, sopp, dyr, insekter eller ugress.

Plomme

Plomme er en steinfrukt med det latinske navnet prunus domestica. Plommen kommer i mange former, farger og varianter. Vanlige plommesorter i Norge er for eksempel Opal, Reeves, Victoria, Edda, Mallard og Jubileum.

Pollinerende insekter

Planter bruker energi på å produsere fargerike blomster med sterk lukt. Disse blomstene tiltrekker seg insekter, som kan spre pollen fra en plante til en annen. På denne måten får de insektpollinerte plantene spredt genene sine, og laget frø som kan spire opp til nye planter.

Potet

I Norge er det et aktivt forskningsmiljø omkring poteten. I Norge dyrkes det mellom 300′ og 350′ tusen tonn poteter hvert år. Poteter dyrkes fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Hedmark er det fylket der det produseres mest potet.

Presisjonsjordbruk

Innen presisjonsjordbruket bruker man avansert teknologi for å tilpasse behandlingen av jord og planter til variasjonene innenfor det enkelte skiftet. Målet er å gjøre de riktige tiltak til rett tid på riktig sted. Dette innebærer blant annet å bidra til best mulig utnyttelse av innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler.

Produksjonsmetoder

Det finnes mange ulike måter å produsere mat på. Noen eksempler er økologisk produksjon og integrert produksjon, eller produksjon i veksthus og på friland. I ulike produksjonsmetoder finnes forskjellige retningslinjer for valg og bruk av gjødsel, plantevern, medikamenter til husdyr og bearbeiding av matjorda.

Prosessering

Prosessering eller foredling er prosesser hvor en råvare blir behandlet slik at den får endret sine egenskaper. Når det gjelder mat kan det for eksempel være tørking, sylting, fermentering og røking.

Pære

Pære er navnet på en slekt busker og trær i rosefamilien. Det er også navnet på frukten. Slekten omfatter ca. 30 arter og flere av dem dyrkes i Norge. Pære spises fersk eller brukes til syltetøy, saft, sider og som fyll i bakverk.

Regenerativt landbruk

Regenerativt landbruk er et samlebegrep som oftest betyr jordoppbyggende landbruk, eller landbruk som lagrer karbon. Regenerativt landbruk har som mål å forbedre jorden. Metodene kan være en del av løsningen på klimaendringer og bidrar også til økt biodiversitet.

Robotisering

Med robotisering menes bruk av avansert teknologi med automatiserte prosesser. Roboter kan for eksempel pløye, så, gjødsle, luke og høste.

Samfunnsutvikling

I denne kategorien finner du forskning relatert til samfunnsutvikling. Forskningen her kan for eksempel handle om trender i landbruket, sosioøkonomiske forhold relatert til mat og landbruk og internasjonal handel.

Samplanting

Samplanting er når man til forskjell fra monokulturer, planter flere ulike typer planter, busker eller trær sammen. Dette gjøres som oftest for å ta nytte av flere funksjoner hos de ulike plantene. For eksempel kan noen planter, i samarbeid med andre organismer, fiksere nitrogen som kan gjødsle omkringstående planter.

Sau

Sau er drøvtyggere og er ett av de vanligste husdyrene vi holder for kjøtt og ull. Gjennom tidene har det utviklet seg ulike typer sau som er tilpasset ulike leve- og bruksområder, og i moderne tid har vi avlet frem nye raser spesielt tilpasset ull- og kjøttproduksjon.

Skolehager

Skolehager kan være en viktig læringsarena for å gi elever kunnskap om mat og dyrking. Det kan være et sted for å skape engasjement for natur og miljø, og respekt og kunnskap om dyre- og plantelivet.

Sopp

Sopp tilhører verken plante- eller dyreriket, men har sitt eget rike. De har ikke klorofyll, men er avhengige av organisk næring. Sopp kan bryte ned harde forbindelser og gjøre mineraler og næringsstoffer tilgjengelig for planter.

Storfe

Storfe holdes for produksjon av melk og kjøtt. I 2016 var det ca. 900.000 storfe totalt i Norge. De viktigste områdene for storfe i landet er Trøndelag, Rogaland, Oppland og Møre og Romsdal.

Tomat

Tomat, ettårig art i søtvierfamilien, 0,5–1,5 m høy urt med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Finnete blad og gule, femtallige blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær.

Ugress

Ugress er planter som konkurrerer med kulturplantene om lys, plass, vann og næring. Det kan også være planter som er giftige for mennesker og dyr, eller planter som på en eller annen måte påvirker matproduksjonen på uønsket måte.

Urbant landbruk

Urbant landbruk innebærer praksiser med å kultivere, prosessere og distribuere mat i og rundt urbane strøk. Urbant landbruk kan også innebære husdyrhold, akvakultur, skogbruk og urban birøkting.

Vann

Vann er den mest utbredte og brukte kjemiske forbindelse på jorden. Vann er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen med strukturformel H2O. Vann er trivialnavnet. Det systematiske navnet er dihydrogenoksid, men det navnet brukes sjelden. På latin heter vann aqua.

Vekstskifte

Når du praktiserer vekstskifte dyrker du ulike planter på det samme stykke jord. Som oftest dyrkes det en ny plante hver sesong. Dette gjøres ofte i en rotasjon med en fast rekkefølge. Vekstskifte er spesielt viktig i økologisk produksjon.

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen.

Økonomi

Landbruksøkonomi innebærer forskning, utredning, statistikk og dokumentasjon av økonomiske forhold i tilknytning til landbruks- og matvaresektoren.

bladflekksykdom kasein klimatiltak husdyr konkurranse pris grå mold ressursutnyttelse kjørekostnader høns Grønn forskning radsystem bærekraftig landbruk gressbufferstriper såvare druer førsteslått DHA underkultur Bayer CropScience AS hønsegjødsel Foredrag rose jordtekstur utmarksbeite jordarbeiding Nortura markedsanalyse NTNU samfunnsvitenskap planteforedling markering TINE erosjon klimagass Nordland melk sortsforsøk blomstring smaksvariasjoner honning økosystem Norsk Landbruksrådgiving Bioforsk Ukraina foredling vurdering av jordhelse DTU Fødevareinstituttet separasjonsmetoder småplanter rotskade kirsebær sjalottløk tomat oppvarming utvasking storfe smak aprikos planteavl driftsbygning matprodusenter energi regenerativt urban utvikling bakteriesamfunn beiting leieforhod redusert jordarbeiding verdiskaping svarthyll hydroponics bor Vitenparken aubergine Norges forskningsråd fôr arealforvaltning plantearv ressurser dyrehelse hvete pyrolyse FFL/JA symbiose læringsplattform jordforskning Graminor soppsykdom genmodifisering FNs klimapanel verpehøns presisjonsforing VKM produksjonsmetode big data jordaggregat raps frukt og grønt forskningsstrategi næringskretsløp kalium flerumettede fettsyrer GMO lysbehandling nitrat cyanobakterier erteplante Miljødirektoratet Viken skog Møre og Romsdal bjørnebær nepe Fødevareministeriet lys dyrkingspraksis kobber forretningsmodell fosformidler Norsk Landbrukssamvirke grunnvann matforskning landbruk Valdres rånesmak restråstoff robotisering distribusjon karbonlagring kjøreavstander Stabburet AS kunnskap matjord rødkløver økologisk mat jordtap lysgroing urbant landbruk Intervju drenering kjøttp vannbruk matavfall markedsføring overdosering skribentnettverk alger mais slaktekje vekstmedium matskog kje forurensing dyreadferd spiretest kraftfor tungmetaller muldedugg nyetablert bonde ull domestisering Polen klima og miljø. bærekraft tindved alternative matnettverk Foregangsfylke fysiologisk alder fremtidens matproduksjon blomkål overflatevann månedens master nakenhavre mattrygghet FN Bama Gruppen AS distribusjon og salg Statistisk sentralbyrå klimafaktorer trivsel solenergi Himalaya Kvægafgiftsfonden sink grovfôrhøsting frøforsyning klima og miiljø EU inceptisol presisjonsjordbruk høstefrekvens Fylkesmannen Sør-Trøndelag ysting Guren Gartneri jordbiologi kloakkslam jordhelse Global Green Energy AS genredigering forbrukerundersøkelse forskning.no styreassistanse havre korn læring beite bærekraftanalyse utmark biometan prosessering nakenbygg nitrogentap DPA salt forskningsformidling grønnsaker slow food brunjord barn og unge fjellbeite husholdninger stellerutiner Plantevern og plantehelse fagpersoner feiltilpasning Artsdatabanken melkebruk melkeku landskap kløvertrøtthet åkerdylle Sør-Afrika tun C02 flerfunksjon BOK EPA klimadata geit matbransjen ku-kalv folkefinansiering metan Lindum AS dødelighet karbonbinding mineralgjødsel forbruk åkerbønner bygg frøavlsforskning rips økologisk proteininnhold steinmel meitemark Norsk institutt for skog og landskap sertifisering integrert fenolforbindelser notat pollinerende insekter global oppvarming jordliv Mykorrhiza kompetanse Mattilsynet avføring blomstringstid Kavli jordkvalitet gjødselspredning nyttedyr Eat plasttunneler melkerobot produktutvikling genomisk seleksjon Universitetet i Oslo ØQ volatilitet artropoder planteolje jordlopper Sveits temperatur hvitt kjøtt nedbrytbar plast avling økosystemtj sau IFOAM jurbetennelse ressursøkonomi vitaminer redusert biodiversitet teknologi solbær korn potet Australia Sifo grønngjødsel radharving pollenspiring konvensjonell fruktbarhet purre aske luftforurensing pære skoghage beitedyr Eurolegume helsefremmende stoffer sæter karbondioksid høsthvete settepotet innsatsmidler oppbevaring historikk verdikjede torvjord fosforavrenning gjødsellagring rothår Ruralis biologisk mangfolk drivhusgasser Fusarium Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) jordfruktbarhet klassifisering Danmark økosystemer moreller Fylkesmannen i Hedmark matforsyning subtropisk rhizosfæren agroøkosystem rotskadeinsekter Vitenskapskomiteen for mattrygghet naturressurser meldugg målemetoder fokusgruppe fangvekster kunnskapsstatus økotoksikologi løk gress alfalinolensyre (ALA) hest Norges Gartnerforbund dyrkingsmåte biodiversitet separasjon mellomkultur utdanning spelt karbon Rogaland radionuklider fleksibilitet hydrologi Sustainable Food Trust Fylkesmannen i Møre og Romsdal mykotoksiner bier kurs Bioteknologirådet CICERO strukturelle endringer fungicid rhizobium landbruksbygg Tommen Gram tørråte Direktoratet for naturforvaltning enumettede fettsyrer cocktaileffekten jordbruksareal reker Nofima NMBU betalingsvilje seminar holistisk beite skurv mineraler nettverk sesong tørking matkvalitet agurk Grønn omsorg spektroskopi lystgass Norgesfôr organisk materiale diskursanalyse aktiv emballasje biologisk mangfold helse biokullproduksjon pløying oljevekster næringsstoffer brød København Universitet salinisering vinterhvete nematoder jern Fylkesmannen i Oslo og Akershus kryopreservering skolehage fysiologi miljøanalyse vindruer grovfôrmodellen fjørfe sprøytemidler mangan antibiotikaresistens bærekraftig intensivering klimatilpasning vannmangel jordbearbeiding Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) soyabønne politikk undervannsvekt Strand unikorn AS egg Bioforsk økologisk fettsyreinnhold ras jordpakking Østforlforskning parasitter kveke video honningbier humler streptokokk DNA polyacetylen quiona utslipp frø høst arktisk landbruk fugler Oikos - Økologisk Norge biodynamisk Bygdeforskning kreftrisiko økt matproduksjon smaksavvik agroøkologiske metoder Matprisen fiber kreft egenskaper sirkulær økonomi vanningssystem levekår eksternaliserte kostnader dreneringsmetoder nær-infrarød spektroskopi jordfysikk workshop kosthold etterspørsel jordkarbon matproduksjon beinmel kepaløk kroppsvekt vekstskifte matjournalist Larvik Løk mikronæringsstoffer minimum pløying nitrogenkretsløp biologiskmangfold melkesyre Jord matplanter bærekraftsmål jorddekke feltforsøk liggeunderlag gartneri jordlaboratorium NORSVIN angiospermer Stiftelsen Kore regenerativt jordbruk fettsyrer sykdomsresistens Orkla planteernæring emmer torv integrert plantevern miljøpåvirkning ris kornproduksjon planteproteiner Jordforeningen nordisk klima blåbær løsdrift British Journal of Nutrition plantevernmidler grøfting bakeri hormonforstyrrende stoffer Norgesmøllene AS bønder forurensning næringsinnhold kvalitetskontroll småkryp produksjonsdiversitet råte matvaner Måltidets Hus produksjonsmetoder råtesopp Nord-Norge bærekraft litteraturstudie grluten Gartnerhallen materialstrømanalyse engbelgvekster agroøkologi holdbarhet transformasjon svedjerud spisevaner åkerbønne ramsløk økologisk produksjon prognoseverktøy jordanalyse ku kuldetoleranse skadegjørere kommunikasjon husdyrgjødsel yrkesskader næringstoffer avlingsstørrelse linser vanning fôrkvalitet vekstmønster karbonlagrind biomasse Spire biokjemi råvarekvalitet eutrofiering kylling emballasje seterdrift læringsressurs preferanser slakt geitemelk frøugress vannbinding utslippsreduksjon salat fangvekst quinoa sosioøkonomisk resiliens karbondynamikk askorbinsyre jordbruksforskning strø spørreundersøkelse biogass nitrogenfiksering Oslomet bringebær gulrot mineralisering samspill jordstruktur bønner substrat ugress fôrproteinkilder insentiver timotei kjøttproduksjon jordbærsnutebille kortison melkeprodukter leddyr jordbruk Europa økonomianalyse fordøyelse såtidspunkt næring pH Folkehelseinstituttet mugg jorddekking kviger lagring antibiotika ernæring sortsvalg jordkjemi sukkerbete dyrkingssystem vann Vestlandet statusrapport sosioøkonomi toksisitet plantebasert NILF Lågen Potetpakkeri hveteaksprikk magnesium kålrot SINTEF Trøndergrønt kompost spermier erter patogene organismer økologiske planteprodukter skogsbeite luktstoffer faste kjørespor rug komparativ studie kompetanseutvikling Korea skadedyr matskribent resiliens motivasjon FAO bærkvalitet mikroliv sensorikk parasitt Norilia grasfor fjernmåling AgriAnalyse plantehormoner klima sikori meieriprodukter underlag kopper AquaGen IPBES kalsium Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU forkulturvering Jordbruksverket alveld oljeplante humus infeksjon økologisk økonomi næringsutvikling avl frukt andelslandbruk klimagassutslipp landraser Veterinærinstituttet intensivering fôreffektivitet samplanting Landbruks- og matdepartementet forvaltning sosial organisering vegetar sortsutvikling kalk ozon forskningskommunikasjon mikroalge kålflue plantebank bærfasthet kjøtt USA utfordringer fermentering forretningsutvikling risiko essensielle fettsyrer genetikk folkehelse stoffkretsløp fababønner Sverige Fylkesmannen i Nord-Trøndelag melkeproduksjon datomerking strekningsvekst jur Trøndelag Forskning og Utvikling økosystemtjenester miljø økologisk jordbruk analysemetode Bygdø Kongsgård klima og miljø dyrkningsmetoder månedens matprodusent Seaweed Energy Solution Debio Info klimamodeller Grofondet ectomycorrhiza etikk bærekraftig utvikling Geno lovgivning rådgivning forebygging statistikk USDA matsvinn lam kommersiell verdi oversikt kvalitet grovfôr Norges birøkterlag samfunnsutvikling dyrevelferd sykdom mineraljord Tyskland gjødsel skjulte kostnader mekanisk ugrasbekjempelse bakterier CO2 nudge kornareal metastudie rester av plantevernmidler kulturlandskap India nitrogen sosial heksekost Tingvoll gard spekemat regenerativt landbruk hestemøkk transport sopprot tomater raigress beiteplante regnerativt landbruk klimaregnskap vekstrotasjon bærekraftig klumprotsyke damp matsikkerhet veksthus Landbruksdirektoratet vegetarianisme Det internasjonale naturpanelet grønndugg Telemarksforskning rust NIVA rødt kjøtt bioøkonomi sensorisk kvalitet Landbrug & Fødevarer høstetid hvitkløver FNs naturpanel alternativer byggbrunflekk virustesting Jordmod jordbiota rognebærmøll sorter såbed DebioInfo småskala problemopplevelse oppal jordbær NIFES stivelse dyrkingsforhold CSA pollinering oppstykking sopp Kortikosteron industriell bearbeiding hestebønner stokkløping byutvikling biologisk plantevern konsekvenser av klimaendringer Etiopia Norsk Genressurssenter Jordforbedring pollinatorer rotgrønnsaker høsting reinsdyr plantehelse såkorn plomme spireevne toksin Felleskjøpet miljø og sikkerhet løkflue markedsundersøkelse eng stabil kompost brokkoli aroma dokosahexaensyre (DHA) presisjonsdyrehold trender plast sunn Foods of Norway NORSØK Italia eikosapentaensyre (EPA) røtter kalv preparater tørrstoffinnhold kikerter undervisning jurhelse nitrogengjødsling innmarksbeite bærekreaft redusert vannbruk IKT reproduksjon bær GenØk plantevern næringsnettverk Kina vårhvete grønnkål soppgifter soppmidler reguleringer avrenning drøvtyggere Stiftelsen Lantbruksforskning kløver regelverk eple byråkrati automatiske melkingssystemer arealplalegging dagligvarehandel åkertistel gris engsvingel antioksidanter tverrfaglig Biomega entreprenørskap Animalia sukker helseeffekter kost-effekt belgvekster kål konjugerte linolsyrer (CLA) bærekraftig kosthold økologisk forbruk dypstrø produksjonssystemer humant avfall kastrering sosiopolitikk miljøprogram bioteknologi BIONÆR får enterisk metan dekkvekster spisekvalitet Norsk Institutt for Naturforskning tropisk virkemidler økologisk landbruk forsøksgård protein biokull mikrogjødsling miljøtiltak mat FNs bærekraftsmål global matforsyning alunskifer beitemark ensilering The Royal Society Publishing soya karboninnhold selen spretthale landbrukets klimakonferanse grenseverdier Samfunns- og næringslivsforskning AS vermikompost Biomar stress jordvern dødlighet jordegenskaper klimaendringer modning malt såing livssyklusanalyse selvforsyning offentlige goder vekstopphør økologisk vs. konvensjonell verdier metodeutvikling uønskede konsekvenser potet harving frøbank UV-stråling rase Borregård potassium hvitløk amarant fersken matvalg bladlus robot markforsøk utvikling kyr rotugress Norsk Bonde- og Småbrukarlag produktivitet kjøttfri mandag lønnsomhet fosfor Karbon og karbonlagring flerumettet fett planterøtter FiBL Bakers AS karbohydrater Finland landbruksforskning flom arealbruk ekstremvær produksjonspotensial næringstap ville slektninger melkesyrebakterier sprøytemiddelrester tørke mikrobiota nedbygging flerårige planter slått hormonforstyrrende effekt festbord inokulering fangdammer morenejord Økologiske foregangsfylker drivhuseffekten jordprøver linolsyre (LA) moral resirkulering resistens halebiting adferd biotilgjengelighet forbrukeradferd regn rotsone gulvunderlag brødhvete gallmygglarve verktøy gulv dekkvekst morfologi Lantmännen Cerealia NJF - Nordic Association for Agricultural Science NINA fruktkvalitet ForMat melkesystem jordforurensning forskning Taiwan slakting økonomi frøavl lagringsevne insekter design global handel glutenprotein leverskade organisk avfall konferanse Agropub skade mekanisering matindustri regionale forskjeller bioprosessering animalsk bevaringsjordbruk kraftfôrbasert pesticider investeringer klimagassberegning drivhus talle green care planteproduksjon betennelse flått vårløk import Yara gråskimmel crop wild relatives jordmikrober Nitrogen og nitrogenfiksering Inn på tunet kjemiske sprøytemidler Myhrene AS landbrukspolitikk pesticid-forgiftning miljøeffekter Aarhus Universitet gjødslingsrådssystemer næringsopptak svin sortsblanding ICROFS ugresskontroll kartlegging Nord universitet innovasjon NIBIO virusrensing agroforestry Nepal fôrteknologi vårfrost kjemikalier andreslått dyrkingsforsøk telemarkfe utvikling og miljø ettervekst Trøndersk mat og drikke AS

Bok

Her finner bøker som finnes digitalt tilgjengelig.

Doktorgradsavhandling

Her finner du publiserte doktorgradsavhandlinger.

Faktaark

Vi har samlet sammen ulike faktaark som du kan laste ned. Trykk på artiklene og finn nedlastbar versjon til høyre på siden.

Forskningsinstitusjon

Her finner du norske og internasjonale institusjoner der det forskes på mat og landbruk.

Forskningsprogram

Her finner du forskingsprogram. Et forskningsprogram er en serie forskningsprosjekter, ofte i store samarbeid mellom institusjoner og land.

Forskningsprosjekt

Her finner du informasjon om norske og internasjonale forskningsprosjekter. De er både pågående og avsluttede.

Fra Kore-redaksjonen

Her finner du artikler og ressurssider laget av oss i redaksjonen i Stiftelsen Kore.

Masteravhandling

Her finner du masteravhandlinger. Det er arbeider utført av studenter på mastergradsnivå, både norske og internasjonale.

Notat

Her finner du notater gjort av forskningsinstitusjoner.

Oppgave

Her finner du oppgaver som er gjort av studenter ved læringsinstitusjoner.

Publisert studie

Her finner du publiserte studier. Dette er vitenskapelige studier som er fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Rapport

Her finner du rapporter. Rapport er en sakprosasjanger som går ut på å gi informasjon eller annet innhold som gjelder et emne som undersøkes. Rapporter er hovedsakelig informative tekster, men kan også inneholde forslag og oppfordringer.

Utviklingsprosjekt

Her har vi samlet utviklingsprosjekter. Med det mener vi prosjekter som handler om for eksempel matproduktutvikling og maskinutvikling. Vi er i hovedssak en database for forskning så denne type artikkel finner du ikke så mange av.

Video

Her finner du videoer produsert av ulike forskning- og læringsinstitusjoner om produksjonsmetoder, mat- og jordkvalitet.

Vitenskapelig tidsskrift

Her finner du vitenskaplige tidsskrifter.

www.agropub.no

Agropub er det ledende norske nettstedet for kunnskap om økologisk landbruk og agronomi. Hovedmålgruppe er produsenter og rådgivere, studenter og lærere. Også interesserte forbrukere og personer innen forvaltning finner stoff av interesse. Nettstedet eies og driftes av Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK.

www.lantbruksforskning.se

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.

www.nibio.no

NIBIO skal bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte, og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

www.nmbu.no

NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.

www.nofima.no

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

www.nlr.no

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er paraply- og serviceorganisasjon for 24 regionale og lokale rådgivingsenheter med til sammen 29.000 medlemmer og 330 ansatte over hele landet. NLR er bindeledd mellom forskning og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket.

www.orgprints.org

Organic Eprints is an international open access archive for papers and projects related to research in organic food and farming. The archive contains full-text papers in electronic form together with bibliographic information, abstracts and other metadata. It also offers information on organisations, projects and facilities in the context of organic farming research.

www.vitenparken.no

Vitenparken er et opplevelses- og vitensenter for mat, miljø og klima på Campus Ås.

www.vkm.no

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gjør uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Mattilsynet og Miljødirektoratet bruker vurderingene til å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk - og til å gi innspill til departementene.

Top