Agroforestry

Agroforestry er jordbruksmetoder og teknologier hvor trær og busker brukes på samme areal som husdyr eller andre planter. Innenfor agroforestry finner du alt fra komplekse matskoger med planter i flere lag vertikalt, til mer effektive samplantinger med rader av trær eller busker og rader korn eller grønnsaker om hverandre.

Agroøkologi

Agroøkologi er landbruk, mat og miljø sett i sammenheng. Agroøkologiske landbrukssystemer er en samling av prinsipper og praksiser for å oppnå bærekraftige driftssystemer. I agroøkologisk landbruk forsøker man i størst mulig grad å etterligne naturens egne økosystemer.

Belgvekster

En belgvekst, eller belgfrukt, er en frukt av en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae). Kjente belgfrukter er alfalfa, kløvere, erter, bønner, linser, lupiner og peanøtter. Belgvekster brukes både som dyrefôr og som menneskemat.

Biodynamisk

Det biodynamiske jordbruket er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. Gårdens individualitet utvikles ut fra stedets naturgitte forhold som topografi, jordsmonn og klima. Dette er Kores temaside for forskning på biodynamisk jordbruk.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer, både planter, dyr og mikroorganismer. Det er mange variasjoner innen arter, mellom arter og mellom økosystemer.

Bær

Bær er frukter som ofte har mange frø og hvor frøene oftest sitter inne i fruktkjøttet. Bær er gjerne søte og saftige og er i tillegg gode kilder for mange stoffer som virker positivt på helsen vår.

Distribusjon og salg

Det finnes flere typer omsetningsformer av jordbruksprodukter hvorav den enkleste er direkte salg fra produsent til forbruker. De fleste jordbruksprodukter går gjennom ett eller flere ledd før de havner på forbrukernes hender. Produktene blir blant annet delt, nedfryst, pasteuriseres eller videreforedlet.

Dyrevelferd

Dyrevelferd kan defineres på flere måter. De fleste er enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig atferd.

Emballasje

Emballasje er viktig for at forbrukerne skal få med seg maten de har handlet hjem, og for at holdbarheten på matvarene skal forbedres. Emballasje kan også være en kilde til utslipp og forsøpling.

Eple

Eple er en slekt innen rosefamilien og den inneholde rundt 25 arter. Epleslekten består av løvfellende trær og busker. Botanisk er eple kategorisert som en falsk frukt eller hjelpefrukt og blomsterbunnen utgjør den spiselige delen.

Erosjon

Erosjon er nedslitning av landflate gjennom naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor ytre krefter som vann og vind flytter materiale fra et sted på jordoverflaten til et annet. Områder hvor vegetasjondekket er fjernet av mennesker eller dyr er mer sårbare for erosjon.

Fjørfe

Fjørfe er fugler som blir holdt som husdyr, særlig de større fuglene som blir brukt til egg- og kjøttproduksjon; som høns, gjess, ender og kalkun. Her er særlig forskning på velferd, fôr, slakting og kjøttkvalitet viktige temaer.

Flerårige planter

Flerårige- eller perenne planter er planter som lever over flere vekstsesonger til forskjell fra ettårige eller toårige planter. Det finnes både flerårige kornsorter og flerårige grønnsaker. Når plantene er etablert behøver man ikke bearbeide jorden og ved riktig stell så kommer de tilbake år etter år.

Folkehelse

Folkehelse er vitenskapen å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbaserte valg av samfunnet, offentlige og private organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner.

Fôr

Fôr er mat til dyr. Fôrblandinger består av fôrmidler og tilsetningsstoffer i blanding og har som formål å oppfylle behovet for næringsstoffer og energi hos dyr. Fôrblandingen er gjerne tilpasset et bestemt dyreslag i en bestemt fase av livet.

Fosfor

Fosfor er et grunnstoff og har betegnelsen P i det periodiske system. Fosfor inngår i alt DNA og og er derfor av høyeste viktighet for mennesker, dyr og planter. Både planter og dyr bruker fosfor i energiomdanningen.

Frukt

Frukter er frøhus som har til oppgave å beskytte og spre frøene til planten. Alle planter med såkalt kjønnet formering (dekkfrøete planter) lager frukter.

Frø

Frø, frøplantenes formeringsorgan. Utviklingshistorisk sett er frøet frøemnet som er omdannet etter befruktningen. Frøet består av frøskall, groe og frøhvite. I landbruket brukes frø og såfrø om frø av andre nyttevekster enn kornartene, f.eks. frø av gress og grønnsakvekster.

Geit

Geiten er et av våre eldste husdyr og var antakelig vanlig i bronsealderen. Det finnes to norske geiteraser, norsk melkegeit og kystgeit. Forskning på geit dreier seg blant annet om avl, dyrehelse og velferd, produksjonsmetoder, for og næringsopptak.

Genetikk

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper. Genetisk materiale tas vare på i genbanker. Oppbevaring av frø er en viktig del av vår globale matsikkerhet, særlig med tanke på fremtidige generasjoner. Genbanker sikrer også vårt biologiske mangfold.

Gjødsel

Alle planter trenger næring. Gjødsel tilføres plantene for å sikre at de har nok næring tilgjengelig. Som oftest tilføres gjødsel via jordsmonnet for opptak via planterøttene. Gjødsel kan også tilføres via sprøyting for opptak via plantenes blader.

GMO

Genmodifiserte organismer (GMO) er levende organismer som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Med genteknologi kombineres arvestoffet - DNA - fra ulike individer eller arter som har de ønskede genene. Arbeidet gjøres i laboratorium.

Gris

Gris eller svin, er en underart av villsvin. Gris har trolig blitt holdt som husdyr i Norge i omkring 3 500 år eller mer. Forskning på gris kan blant annet dreie seg om produksjonsmetoder, dyrehelse- og velferd, for og næringsopptak.

Grønnsaker

Grønnsaker er alle de planter og plantedeler som vi brukes til mat. Det kan være røtter, løk, blomster, umodne og modne frukter. Det kan også være frø. Grønnsaksproduksjon er avhengig av flere agronomiske forutsetninger for at avlingen skal få god kvalitet. Disse forutsetningene handler både om at vannet i jorda må dreneres riktig, og at jorda grønnsakene dyrkes i skal ha god struktur og riktig pH.

Gulrot

Gulrot har vært dyrket i over 2000 år. I Norge er den kjent fra ca. 1660. Det finnes en mengde sorter i mange farger fra røde, gule til svarte, noen egnet for frilandsdyrking, andre for tidligproduksjon. Roten er normalt kjegleformet, men noen sorter er sylindriske og noen nærmest kulerunde. Minigulrot er vanlig gulrot som sås tett.

Humus

Humus er organisk materiale som gir jorda den mørke fargen. Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser (kolloider eller partikler) som dannes når organisk materiale (plante- og dyrerester) brytes ned i jorden. Generelt gir humus jorden mørk farge, og den øker jordas evne til å holde på næringsstoffer og vann.

Husdyr

Husdyr er en fellesbetegnelse på de dyrearter som mennesket har temmet og tatt i sin tjeneste, og som under dets tilsyn forplanter seg regelmessig og er gjenstand for avlstiltak. Av husdyrene, eller produksjonsdyrene, produseres kjøtt, melk, egg og honning.

Insekter

Insekter og småkryp har en viktig rolle i økosystemer og i matproduksjonen. De kan være både til nytte og besvær. Insekter bidrar for eksempel til pollinering av matplanter og til en god og fruktbar jord. Insekter kan også spise maten vi ønsker å spise og blir da ofte kalt skadedyr.

Jordbiologi

Jordbiologi er studiet av mikrobiologi og faunaens aktivitet og økologi i jord. Jordliv, jordbiota eller jordfauna er et samlebegrep som omfatter alle organismene som tilbringer en betydelig del av sin livssyklus i jord. Disse organismene inkluderer meitemark, nematoder, protozoer, sopp, bakterier og ulike leddyr.

Jordpakking

Jordpakking kan oppstå ved bruk av tunge redskap som traktor og andre landbrukstmaskiner. Fuktig jord er mer utsatt for kjøreskade enn tørr jord. Jordpakking ødelegger jordstrukturen og tetter de store porene som er viktige for vann- og lufttransport.

Jordvern

Jordvern er tiltak for å verne om jorden som grunnlag for matproduksjon mot naturlige, nedbrytende krefter, og mot tekniske, menneskeskapte inngrep. De naturlige, nedbrytende kreftene er først og fremst vind- og vannerosjon. I Norge utgjør omdisponering av arealer den største trusselen mot dyrket jord.

Kål

Kål tilhører slekten Brassica. I Norge dyrkes mange ulike typer for kål, for eksempel hodekål, spisskål, grønnkål, rosenkål, rødkål, brokkoli og blomkål. Kål har høyt fiberinnhold og er en god kilde til C-vitamin og folat.

Kalium

Kalium er et grunnstoff og har betegnelsen K i det periodiske system. Kalium er viktig for væskebalansen i både planter og dyr. Ved for lite kalium blir planter mindre tålige mot frost og korn kan legge seg (såkalt legde). Får plantene for lite kan med se det på nedsatt vekst, gulfarging, avtatt saftspenning og visne blader.

Karbon og karbonlagring

Karbon (C) fins i mange ulike forbindelser og er en vesentlig del av organisk materiale. Karbon inngår også i klimagassen karbondioksid (CO2 ). Store mengder karbon utveksles mellom jord, vegetasjon og atmosfære hele tida og hvordan maten produseres påvirker hvor mye karbon som lagres i jorden.

Kjøtt

Kjøtt er animalske produkter bestående av vann, proteiner og fett. Kvaliteten på kjøttet avhenger av hygiene, teknologi, ernæring og smak. Kjøttets sammensetning er viktig for opplevd kvalitet.

Klima og miljø

Maten vi spiser og produserer påvirker både klima og miljø. Her kan du finne forskning på for eksempel klimaeffekter og tilpasninger i primærnæringene, lagring av karbon i jord, metanutslipp, lystgassutslipp, sprøytemiddelbruk og avrenning fra landbruket.

Kompost

Kompost, organisk materiale lagt til formolding. Betegnelsen brukes også om sluttproduktet av slik formolding. Ofte er det organiske materialet planteavfall. Kompost er et godt vekstmedium og jordforbedringsmiddel.

Korn

Korn er en fellesbetegnelse for de gressarter som vi dyrker for frøenes skyld. De er til eksempel havre, bygg, rug, hvete, ris, mais og hirse. Korn brukes både til mat og dyrefôr, slik at vi får i oss viktige karbohydrater.

Løk

Løk, slekt i narsissfamilien, tidligere som en del av liljefamilien og løkfamilien. 450 arter på den nordlige halvkule, de fleste i Sentral-Asia. Bladene er oftest lange og smale eller trådformede. I toppen av stengelen sitter blomstene i en tett skjerm eller et hode, i begynnelsen omgitt av hylsteraktige støtteblad.

Matjord

Matjord, begrep som vanligvis brukes om det jordlaget på dyrket mark som blir snudd og bearbeidet (ploglaget). Brukt om udyrket mark eller i dyrkingssystemer hvor pløying er mindre sentralt, menes det øverste, humusrike lag, når det har moldkarakter.

Matplanter

I mer enn 10 000 år har menneskene dyrket planter og utviklet jord- og hagebruk. På omtrent 3,4 prosent av Norges landareal dyrkes det matplanter av ulike slag, både til menneskemat og dyrefôr. Her finner du forskning på matplanter.

Matsvinn

Matsvinn er et omfattende problem i hele verden. I Norge kaster vi ifølge ForMat-prosjektet over 350 000 tonn mat som burde vært spist fra matindustrien, dagligvarehandelen og hos forbrukerne. Dette matsvinnet representerer en verdi på ca. 20 mrd. kroner

Melk

Melkeprodukter omfatter alle typer melk, ost, fløte, yoghurt, cottage cheese, kesam, rømme, iskrem, smør og andre produkter laget av melk fra husdyr. Melk og melkeprodukter kan være en viktig kilde til kalsium, protein og vitamin B12.

Nitrogen og nitrogenfiksering

Nitrogen er et grunnstoff og har betegnelsen N i det periodiske system. Både planter og dyr (inkludert mennesker) trenger nitrogen for oppbygging av proteiner og DNA. Ved biologisk nitrogenfiksering utnytter bestemte mikroorganismer energi fra planter til å fiksere nitrogen fra lufta. Det fikserte nitrogenet kan så benyttes av plantene.

Næringsstoffer

Bonden må vite hvilke næringsstoffer som finnes i jorden, hvor mye som er tilgjengelig for plantene og hva hun gir til dyrene. Om en plante eller en kropp ikke får de næringsstoffene den trenger så kan det gå utover biologiske funksjoner. Kvaliteten på jorden påvirker kvaliteten på maten.

Planteforedling

Innenfor planteforedling jobber forskere og andre med å forbedre egenskaper hos matplanter. Dette gjør vi for å få planter som har de egenskapene vi ønsker, både med tanke på smak, kvalitet, og hvor tilpasningsdyktige og robuste de er under de klimaforholdene hvor plantene dyrkes.

Plantevern og plantehelse

Plantevern er å ta i bruk ulike teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere nede for å minske skade på avlinger, og dermed økonomisk skade. Skadegjørere er sykdommer, sopp, dyr, insekter eller ugress. Ulike metoder for plantevern kan være bruk av kjemiske sprøytemidler, biologisk kontroll og integrert plantevern.

Plomme

Plomme er en steinfrukt med det latinske navnet prunus domestica. Plommen kommer i mange former, farger og varianter. Vanlige plommesorter i Norge er for eksempel Opal, Reeves, Victoria, Edda, Mallard og Jubileum.

Pollinerende insekter

Planter bruker energi på å produsere fargerike blomster med sterk lukt. Disse blomstene tiltrekker seg insekter, som kan spre pollen fra en plante til en annen. På denne måten får de insektpollinerte plantene spredt genene sine, og laget frø som kan spire opp til nye planter.

Potet

I Norge er det et aktivt forskningsmiljø omkring poteten. I Norge dyrkes det mellom 300′ og 350′ tusen tonn poteter hvert år. Poteter dyrkes fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Hedmark er det fylket der det produseres mest potet.

Presisjonsjordbruk

Innen presisjonsjordbruket bruker man avansert teknologi for å tilpasse behandlingen av jord og planter til variasjonene innenfor det enkelte skiftet. Målet er å gjøre de riktige tiltak til rett tid på riktig sted. Dette innebærer blant annet å bidra til best mulig utnyttelse av innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler.

Produksjonsmetoder

Det finnes mange ulike måter å produsere mat på. Noen eksempler er økologisk produksjon og integrert produksjon, eller produksjon i veksthus og på friland. I ulike produksjonsmetoder finnes forskjellige retningslinjer for valg og bruk av gjødsel, plantevern, medikamenter til husdyr og bearbeiding av matjorda.

Prosessering

Prosessering eller foredling er prosesser hvor en råvare blir behandlet slik at den får endret sine egenskaper. Når det gjelder mat kan det for eksempel være tørking, sylting, fermentering og røking.

Pære

Pære er navnet på en slekt busker og trær i rosefamilien. Det er også navnet på frukten. Slekten omfatter ca. 30 arter og flere av dem dyrkes i Norge. Pære spises fersk eller brukes til syltetøy, saft, sider og som fyll i bakverk.

Robotisering

Med robotisering menes bruk av avansert teknologi med automatiserte prosesser. Roboter kan for eksempel pløye, så, gjødsle, luke og høste.

Samfunnsutvikling

I denne kategorien finner du forskning relatert til samfunnsutvikling. Forskningen her kan for eksempel handle om trender i landbruket, sosioøkonomiske forhold relatert til mat og landbruk og internasjonal handel.

Samplanting

Samplanting er når man til forskjell fra monokulturer, planter flere ulike typer planter, busker eller trær sammen. Dette gjøres som oftest for å ta nytte av flere funksjoner hos de ulike plantene. For eksempel kan noen planter, i samarbeid med andre organismer, fiksere nitrogen som kan gjødsle omkringstående planter.

Sau

Sau er drøvtyggere og er ett av de vanligste husdyrene vi holder for kjøtt og ull. Gjennom tidene har det utviklet seg ulike typer sau som er tilpasset ulike leve- og bruksområder, og i moderne tid har vi avlet frem nye raser spesielt tilpasset ull- og kjøttproduksjon.

Sopp

Sopp tilhører verken plante- eller dyreriket, men har sitt eget rike. De har ikke klorofyll, men er avhengige av organisk næring. Sopp kan bryte ned harde forbindelser og gjøre mineraler og næringsstoffer tilgjengelig for planter.

Storfe

Storfe holdes for produksjon av melk og kjøtt. I 2016 var det ca. 900.000 storfe totalt i Norge. De viktigste områdene for storfe i landet er Trøndelag, Rogaland, Oppland og Møre og Romsdal.

Tomat

Tomat, ettårig art i søtvierfamilien, 0,5–1,5 m høy urt med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Finnete blad og gule, femtallige blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær.

Ugress

Ugress er planter som konkurrerer med kulturplantene om lys, plass, vann og næring. Det kan også være planter som er giftige for mennesker og dyr, eller planter som på en eller annen måte påvirker matproduksjonen på uønsket måte.

Urbant landbruk

Urbant landbruk innebærer praksiser med å kultivere, prosessere og distribuere mat i og rundt urbane strøk. Urbant landbruk kan også innebære husdyrhold, akvakultur, skogbruk og urban birøkting.

Vann

Vann er den mest utbredte og brukte kjemiske forbindelse på jorden. Vann er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen med strukturformel H2O. Vann er trivialnavnet. Det systematiske navnet er dihydrogenoksid, men det navnet brukes sjelden. På latin heter vann aqua.

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen.

Økonomi

Landbruksøkonomi innebærer forskning, utredning, statistikk og dokumentasjon av økonomiske forhold i tilknytning til landbruks- og matvaresektoren.

harving mekanisering kalv underkultur grovfôr NTNU kornproduksjon humus aroma jordkjemi planteprotein tun jordbiologi lønnsomhet landbruksbygg gulrot Bioteknologirådet dypstrø råtesopp København Universitet bjørnebær ull belgvekster konkurranse Oikos - Økologisk Norge fôrteknologi urbant landbruk Tingvoll gard Mykorrhiza rotugress kunnskap rotskade biologisk plantevern økotoksikologi Folkehelseinstituttet mat flerårige planter matjournalist muldedugg løkflue Aarhus Universitet vannbinding næring genredigering bærfasthet hvete nitrogentap jordvern fôr klimafaktorer fagpersoner folkehelse klimatilpasning vindruer miljø feltforsøk Norsk institutt for skog og landskap bærkvalitet planteolje vermikompost tørrstoffinnhold Norsk Landbrukssamvirke fenolforbindelser økologisk økonomi kreft samspill NORSØK slaktekje strekningsvekst næringsnettverk potet sink Polen jordkvalitet næringsinnhold jordbærsnutebille sykdom kjøttp grønndugg matvalg melkeproduksjon førsteslått Mattilsynet oljeplante NIBIO Bama Gruppen AS skogsbeite jordarbeiding fugler jordliv klassifisering kompetanseutvikling organisk avfall raps ekstremvær flom video undervisning Nofima råvarekvalitet kulturlandskap markedsføring kosthold biodiversitet resistens landbrukspolitikk konsekvenser av klimaendringer kroppsvekt plantehormoner salat vannmangel matskog rust rester av plantevernmidler global oppvarming bakterier andelslandbruk jordprøver insekter tomat redusert vannbruk Geno kål økt matproduksjon Trøndergrønt mineraler Felleskjøpet spermier FFL/JA planterøtter slått soppmidler husdyrgjødsel lystgass redusert biodiversitet frøugress meieriprodukter klimatiltak soppsykdom luktstoffer økologiske planteprodukter modning andreslått vegetar NINA kepaløk klimagass rotgrønnsaker antibiotikaresistens biologisk mangfold redusert jordarbeiding eutrofiering BIONÆR Jordbruksverket næringsutvikling Stiftelsen Kore innovasjon rose kryopreservering regenerativt jordbruk jordbær seminar brødhvete streptokokk nyttedyr inceptisol vitaminer fungicid avrenning fôrkvalitet gjødselspredning TINE kalk kommunikasjon Stabburet AS dekkvekst India hydrologi nær-infrarød spektroskopi livssyklusanalyse vanning Norsk Landbruksrådgiving grønnkål Biomar eksternaliserte kostnader folkefinansiering torvjord jordtap pollenspiring cyanobakterier klimaendringer kobber klima bor løk ramsløk smak temperatur fjellbeite høsthvete jordbiota fordøyelse meitemark Lågen Potetpakkeri Biomega faste kjørespor gallmygglarve Landbruksdirektoratet prognoseverktøy beiteplante luftforurensing egg høstetid bygg matplanter rhizosfæren utvasking tørråte fettsyreinnhold arktisk landbruk bioprosessering linolsyre (LA) parasitter agurk såvare moral Yara kraftfôrbasert Kavli fosfor vanningssystem mugg gråskimmel essensielle fettsyrer kirsebær ku CO2 notat mellomkultur Telemarksforskning utvikling ØQ DPA Jordmod fjernmåling glutenprotein toksin Bioforsk økologisk brunjord Myhrene AS konferanse potassium ensilering overflatevann mattrygghet oppvarming Sverige rotskadeinsekter prosessering Jordforbedring reguleringer alternativer blåbær oljevekster CICERO honningbier verpehøns veksthus matavfall substrat helsefremmende stoffer plantevern biodynamisk mikroalge jordtekstur forskningsstrategi Intervju kikerter kvalitetskontroll svin preferanser produksjonssystemer organisk materiale sensorikk samplanting hest radionuklider markedsundersøkelse NJF - Nordic Association for Agricultural Science bakteriesamfunn metan kraftfor analysemetode planteernæring næringstoffer British Journal of Nutrition hvitkløver engsvingel proteininnhold forurensing Animalia ras regn rase stellerutiner radharving kost-effekt Larvik Løk plantehelse engbelgvekster Norsk Bonde- og Småbrukarlag Universitetet i Oslo vekstopphør bioøkonomi nudge enumettede fettsyrer aubergine Norsk Genressurssenter røtter verdiskaping Seaweed Energy Solution arealplalegging kalium antioksidanter Orkla stress dyrkingspraksis jordpakking AgriAnalyse jordbruk kartlegging polyacetylen økosystem Norges Gartnerforbund druer metastudie reproduksjon jordlopper vekstrotasjon forskning.no Lindum AS selvforsyning bønner grovfôrmodellen helse Fylkesmannen Sør-Trøndelag bønder ozon Guren Gartneri lagringsevne magnesium aprikos slakt Sør-Afrika jordfruktbarhet green care Matprisen får Norgesmøllene AS såtidspunkt FiBL Fusarium produksjonspotensial flerumettede fettsyrer biokjemi steinmel verdier verktøy skjulte kostnader vårløk halebiting forbrukeradferd kasein Inn på tunet økonomianalyse fleksibilitet bærekraft melkesystem dyrevelferd ForMat jordstruktur foredling import Plantevern og plantehelse sæter dødlighet ressursøkonomi jordbruksareal Oslomet fysiologi leverskade rotsone hvitløk fysiologisk alder liggeunderlag virkemidler sortsutvikling økonomi matjord melkeprodukter Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) økosystemtjenester Foods of Norway bærekraftig utvikling kløvertrøtthet Sifo kålrot reker Måltidets Hus Australia VKM trender big data pesticid-forgiftning DebioInfo ICROFS rug subtropisk grovfôrhøsting melk robotisering Grønn forskning solbær distribusjon nematoder svarthyll artropoder NIFES moreller undervannsvekt fruktbarhet eikosapentaensyre (EPA) jurhelse honning NORSVIN Trøndelag Forskning og Utvikling solenergi diskursanalyse askorbinsyre grønnsaker transport bioteknologi Borregård rødt kjøtt salt innmarksbeite alunskifer kløver grenseverdier Fylkesmannen i Hedmark dyrkingssystem pollinerende insekter miljøpåvirkning datomerking fôrproteinkilder genomisk seleksjon forskning Bayer CropScience AS jordlaboratorium antibiotika Fødevareministeriet dyrehelse BOK kompetanse jordfysikk spireevne rådgivning dreneringsmetoder forskningsformidling jur global handel jordbearbeiding virustesting NMBU smaksavvik Foregangsfylke soyabønne leddyr produksjonsdiversitet Viken skog Grofondet fangdammer patogene organismer bladflekksykdom kjørekostnader tindved bladlus småskala utslipp høsting kalsium Artsdatabanken Vitenskapskomiteen for mattrygghet sjalottløk skadedyr statistikk nyetablert bonde Karbon og karbonlagring nepe eple karbonlagring energi karbonbinding læringsplattform råte forbruk Statistisk sentralbyrå stivelse underlag hestemøkk sensorisk kvalitet Ruralis holdbarhet Eurolegume hormonforstyrrende effekt biogass Nitrogen og nitrogenfiksering nitrogengjødsling Samfunns- og næringslivsforskning AS kastrering betennelse skadegjørere alfalinolensyre (ALA) soppgifter fiber adferd landskap morenejord agroforestry erteplante salinisering Direktoratet for naturforvaltning forsøksgård mikrogjødsling Spire overdosering Norgesfôr spisevaner Nortura kje utvikling og miljø klimadata protein verdikjede frukt og grønt DNA humant avfall fersken mikroliv sirkulær økonomi ris alveld GMO storfe Grønn omsorg melkeku parasitt DHA sosiopolitikk markforsøk The Royal Society Publishing avlingsstørrelse kommersiell verdi matsvinn ettervekst frukt AquaGen byggbrunflekk sopp linser Sustainable Food Trust husdyr driftsbygning næringstap bærekraftanalyse jorddekking minimum pløying kopper Norges birøkterlag pløying rånesmak etikk matkvalitet spørreundersøkelse settepotet matsikkerhet strø barn og unge karbon rothår blomstring preparater damp morfologi quinoa rhizobium løsdrift konjugerte linolsyrer (CLA) samfunnsutvikling lysgroing Kvægafgiftsfonden kompost helseeffekter spekemat Miljødirektoratet Veterinærinstituttet fjørfe avl komparativ studie NILF Norilia havre integrert plantevern Strand unikorn AS pris erter bringebær UV-stråling CSA tørke Jordforeningen Valdres utmark tungmetaller spretthale åkerbønner Bygdeforskning amarant Korea lam rognebærmøll resirkulering landbruksforskning geit jern SINTEF økologisk forbruk Trøndersk mat og drikke AS bier matprodusenter korn frøforsyning sukkerbete sunn hvitt kjøtt grunnvann Bakers AS miljøeffekter matskribent melkesyrebakterier vårfrost Debio Info oppbevaring Landbrug & Fødevarer presisjonsforing fermentering virusrensing miljøanalyse Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU vegetarianisme nedbygging melkerobot lagring pære aktiv emballasje skurv sau fremtidens matproduksjon brokkoli Ukraina økologisk beite lysbehandling dyrkingsmåte ectomycorrhiza grå mold tørking USDA grønngjødsel mineralgjødsel Italia forebygging kortison ugress Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Norsk Institutt for Naturforskning jordbruksforskning Agropub Himalaya jordanalyse klumprotsyke økosystemtj gulv mykotoksiner Finland nitrat sukker vann mais bevaringsjordbruk sortsvalg spisekvalitet gris mikronæringsstoffer selen frø fosforavrenning planteforedling Tommen Gram skolehage Danmark drenering litteraturstudie timotei Nord universitet genmodifisering Etiopia plomme Fylkesmannen i Oslo og Akershus gress forvaltning fangvekster bær klima og miljø gjødslingsrådssystemer avling kylling gjødsel slow food pH Kina Bioforsk pollinering design agroøkologiske metoder cocktaileffekten robot IKT purre DTU Fødevareinstituttet grøfting humler Foredrag fruktkvalitet gulvunderlag nitrogenfiksering gartneri Sveits kålflue Økologiske foregangsfylker emballasje gjødsellagring FN mineralisering Taiwan biometan forskningskommunikasjon smaksvariasjoner GenØk sopprot blomstringstid Lantmännen Cerealia dokosahexaensyre (DHA) Rogaland jordaggregat rødkløver Vestlandet Gartnerhallen utmarksbeite såbed klimaregnskap vannbruk vårhvete alger matproduksjon rips EPA Østforlforskning heksekost konvensjonell blomkål genetikk kjøttproduksjon Landbruks- og matdepartementet hveteaksprikk plantevernmidler workshop soya mikrobiota samfunnsvitenskap mangan symbiose forbrukerundersøkelse Bygdø Kongsgård drøvtyggere biokull seterdrift USA Jord infeksjon Fylkesmannen i Møre og Romsdal produksjonsmetoder automatiske melkingssystemer sprøytemiddelrester Nepal næringskretsløp NIVA hormonforstyrrende stoffer spektroskopi produktutvikling eng høns karbohydrater erosjon restråstoff mineraljord entreprenørskap økologisk vs. konvensjonell Kortikosteron grluten sosioøkonomi fettsyrer karbondioksid sykdomsresistens sikori presisjonsjordbruk slakting ernæring økologisk produksjon Norges forskningsråd meldugg FAO betalingsvilje nitrogen skribentnettverk fosformidler ysting EU drivhusgasser geitemelk inokulering beitedyr tropisk Tyskland kjemiske sprøytemidler jordmikrober kjøtt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mekanisk ugrasbekjempelse kjemikalier plasttunneler sprøytemidler Stiftelsen Lantbruksforskning Global Green Energy AS Europa næringsstoffer Graminor

Bok

Her finner bøker som finnes digitalt tilgjengelig.

Doktorgradsavhandling

Her finner du publiserte doktorgradsavhandlinger.

Faktaark

Vi har samlet sammen ulike faktaark som du kan laste ned. Trykk på artiklene og finn nedlastbar versjon til høyre på siden.

Forskningsinstitusjon

Her finner du norske og internasjonale institusjoner der det forskes på mat og landbruk.

Forskningsprogram

Her finner du forskingsprogram. Et forskningsprogram er en serie forskningsprosjekter, ofte i store samarbeid mellom institusjoner og land.

Forskningsprosjekt

Her finner du informasjon om norske og internasjonale forskningsprosjekter. De er både pågående og avsluttede.

Fra Kore-redaksjonen

Her finner du artikler og ressurssider laget av oss i redaksjonen i Stiftelsen Kore.

Masteravhandling

Her finner du masteravhandlinger. Det er arbeider utført av studenter på mastergradsnivå, både norske og internasjonale.

Notat

Her finner du notater gjort av forskningsinstitusjoner.

Oppgave

Her finner du oppgaver som er gjort av studenter ved læringsinstitusjoner.

Publisert studie

Her finner du publiserte studier. Dette er vitenskapelige studier som er fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Rapport

Her finner du rapporter. Rapport er en sakprosasjanger som går ut på å gi informasjon eller annet innhold som gjelder et emne som undersøkes. Rapporter er hovedsakelig informative tekster, men kan også inneholde forslag og oppfordringer.

Utviklingsprosjekt

Her har vi samlet utviklingsprosjekter. Med det mener vi prosjekter som handler om for eksempel matproduktutvikling og maskinutvikling. Vi er i hovedssak en database for forskning så denne type artikkel finner du ikke så mange av.

Video

Her finner du videoer produsert av ulike forskning- og læringsinstitusjoner om produksjonsmetoder, mat- og jordkvalitet.

Vitenskapelig tidsskrift

Her finner du vitenskaplige tidsskrifter.

www.agropub.no

Agropub er det ledende norske nettstedet for kunnskap om økologisk landbruk og agronomi. Hovedmålgruppe er produsenter og rådgivere, studenter og lærere. Også interesserte forbrukere og personer innen forvaltning finner stoff av interesse. Nettstedet eies og driftes av Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK.

www.lantbruksforskning.se

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.

www.nibio.no

NIBIO skal bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte, og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

www.nmbu.no

NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.

www.nofima.no

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

www.nlr.no

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er paraply- og serviceorganisasjon for 24 regionale og lokale rådgivingsenheter med til sammen 29.000 medlemmer og 330 ansatte over hele landet. NLR er bindeledd mellom forskning og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket.

www.orgprints.org

Organic Eprints is an international open access archive for papers and projects related to research in organic food and farming. The archive contains full-text papers in electronic form together with bibliographic information, abstracts and other metadata. It also offers information on organisations, projects and facilities in the context of organic farming research.

www.vitenparken.no

Vitenparken er et opplevelses- og vitensenter for mat, miljø og klima på Campus Ås.

www.vkm.no

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gjør uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Mattilsynet og Miljødirektoratet bruker vurderingene til å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk - og til å gi innspill til departementene.

Top