Agroforestry

Agroforestry er jordbruksmetoder og teknologier hvor trær og busker brukes på samme areal som husdyr eller andre planter. Innenfor agroforestry finner du alt fra komplekse matskoger med planter i flere lag vertikalt, til mer effektive samplantinger med rader av trær eller busker og rader korn eller grønnsaker om hverandre.

Agroøkologi

Agroøkologi er landbruk, mat og miljø sett i sammenheng. Agroøkologiske landbrukssystemer er en samling av prinsipper og praksiser for å oppnå bærekraftige driftssystemer. I agroøkologisk landbruk forsøker man i størst mulig grad å etterligne naturens egne økosystemer.

Belgvekster

En belgvekst, eller belgfrukt, er en frukt av en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae). Kjente belgfrukter er alfalfa, kløvere, erter, bønner, linser, lupiner og peanøtter. Belgvekster brukes både som dyrefôr og som menneskemat.

Biodynamisk

Det biodynamiske jordbruket er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. Gårdens individualitet utvikles ut fra stedets naturgitte forhold som topografi, jordsmonn og klima. Dette er Kores temaside for forskning på biodynamisk jordbruk.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer, både planter, dyr og mikroorganismer. Det er mange variasjoner innen arter, mellom arter og mellom økosystemer.

Bær

Bær er frukter som ofte har mange frø og hvor frøene oftest sitter inne i fruktkjøttet. Bær er gjerne søte og saftige og er i tillegg gode kilder for mange stoffer som virker positivt på helsen vår.

Distribusjon og salg

Det finnes flere typer omsetningsformer av jordbruksprodukter hvorav den enkleste er direkte salg fra produsent til forbruker. De fleste jordbruksprodukter går gjennom ett eller flere ledd før de havner på forbrukernes hender. Produktene blir blant annet delt, nedfryst, pasteuriseres eller videreforedlet.

Dyrevelferd

Dyrevelferd kan defineres på mange ulike måter, men de fleste er enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig atferd.

Emballasje

Emballasje er viktig for at forbrukerne skal få med seg maten de har handlet hjem, og for at holdbarheten på matvarene skal forbedres. Emballasje kan også være en kilde til utslipp og forsøpling.

Eple

Eple er en slekt innen rosefamilien og den inneholder rundt 25 arter. Epleslekten består av trær eller busker med spredte, stilkete og hele blad. Eplet er en hjelpefrukt, hvor blomsterbunnen utgjør den spiselige delen.

Erosjon

Erosjon er nedslitning av landflate gjennom naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor ytre krefter som vann og vind flytter materiale fra et sted på jordoverflaten til et annet. Områder hvor vegetasjondekket er fjernet av mennesker eller dyr er mer sårbare for erosjon.

Fjørfe

Fjørfe er fugler som blir holdt som husdyr, særlig de større fuglene som blir brukt til egg- og kjøttproduksjon; som høns, gjess, ender og kalkun. Her er særlig forskning på velferd, fôr, slakting og kjøttkvalitet viktige temaer.

Flerårige planter

Flerårige- eller perenne planter er planter som lever over flere vekstsesonger til forskjell fra ettårige eller toårige planter. Det finnes både flerårige kornsorter og flerårige grønnsaker. Når plantene er etablert behøver man ikke bearbeide jorden og ved riktig stell så kommer de tilbake år etter år.

Folkehelse

Folkehelse er vitenskapen å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbaserte valg av samfunnet, offentlige og private organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner.

Fôr

Fôrblandinger består av fôrmidler og tilsetningsstoffer i blanding og har som formål å oppfylle behovet for næringsstoffer og energi hos dyr. Fôrblandingen er gjerne tilpasset et bestemt dyreslag i en bestemt fase av livet.

Fosfor

Fosfor er et grunnstoff og har betegnelsen P i det periodiske system. Fosfor inngår i alt DNA og og er derfor av høyeste viktighet for mennesker, dyr og planter. Både planter og dyr bruker fosfor i energiomdanningen.

Frukt

Frukter er frøhus som har til oppgave å beskytte og spre frøene til planten. Alle planter med såkalt kjønnet formering (dekkfrøete planter) lager frukter.

Frø

Frø, frøplantenes formeringsorgan. Utviklingshistorisk sett er frøet frøemnet som er omdannet etter befruktningen. Frøet består av frøskall, groe og frøhvite. I landbruket brukes frø og såfrø om frø av andre nyttevekster enn kornartene, f.eks. frø av gress og grønnsakvekster.

Geit

Geita hører til våre eldste husdyr og var antakelig vanlig i bronsealderen. Det finnes to norske geiteraser, norsk melkegeit og kystgeit. Forskning på geit dreier seg blant annet om avl, dyrehelse og velferd, produksjonsmetoder, for og næringsopptak.

Gjødsel

Gjødsel er materiale som tilføres planter med det til hensikt å tilføre næring. Gjødsel tilføres som oftest via jordsmonnet for opptak via planterøttene, eller ved sprøytning, hvor opptaket skjer gjennom plantens blader. Gjødsel kan tilføres i form av for eksempel husdyrgjødsel, grønngjødsling og kunstgjødsel.

GMO

Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Med genteknologi kombinerer man, i laboratoriet, arvestoffet - DNA - fra ulike individer eller arter som har de ønskede genene.

Gris

Gris eller svin, er en underart av villsvin. I Norge har man trolig hatt tamgris i omkring 3 500 år eller mer. Forskning på gris kan blant annet dreie seg om produksjonsmetoder, dyrehelse- og velferd, for og næringsopptak.

Grønnsaker

Grønnsaker er alle de planter og plantedeler som vi brukes til mat. Det kan være røtter, løk, blomster, umodne og modne frukter. Det kan også være frø. Grønnsaksproduksjon er avhengig av flere agronomiske forutsetninger for at avlingen skal få god kvalitet. Disse forutsetningene handler både om at vannet i jorda må dreneres riktig, og at jorda grønnsakene dyrkes i skal ha god struktur og riktig pH.

Gulrot

Gulrot har vært dyrket i over 2000 år. I Norge er den kjent fra ca. 1660. Det finnes en mengde sorter i mange farger fra røde, gule til svarte, noen egnet for frilandsdyrking, andre for tidligproduksjon. Roten er normalt kjegleformet, men noen sorter er sylindriske og noen nærmest kulerunde. Minigulrot er vanlig gulrot som sås tett.

Humus

Humus er organisk materiale som gir jorda den mørke fargen. Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser (kolloider eller partikler) som dannes når organisk materiale (plante- og dyrerester) brytes ned i jorden. Generelt gir humus jorden mørk farge, og den øker jordas evne til å holde på næringsstoffer og vann.

Husdyr

Husdyr er en fellesbetegnelse på de dyrearter som mennesket har temmet og tatt i sin tjeneste, og som under dets tilsyn forplanter seg regelmessig og er gjenstand for avlstiltak. Av husdyrene, eller produksjonsdyrene, produseres kjøtt, melk, egg og honning.

Insekter

Insekter og småkryp har en viktig rolle i økosystemer og i matproduksjonen. De kan være både til nytte og besvær. Insekter bidrar for eksempel til pollinering av matplanter og til en god og fruktbar jord. Insekter kan også spise maten vi ønsker å spise og blir da ofte kalt skadedyr.

Jordbiologi

Jordbiologi er studiet av mikrobiologi og faunaens aktivitet og økologi i jord. Jordliv, jordbiota eller jordfauna er et samlebegrep som omfatter alle organismene som tilbringer en betydelig del av sin livssyklus i jord. Disse organismene inkluderer meitemark, nematoder, protozoer, sopp, bakterier og ulike leddyr.

Jordpakking

Jordpakking kan oppstå ved bruk av tung redskap, særlig når jorda er fuktig. Fuktig jord er mye mer utsatt for kjøreskade enn tørr jord. Jordpakking ødelegger jordstrukturen og tetter de store porene som er viktige for vann- og lufttransport.

Jordvern

Jordvern er tiltak for å verne om jorden som grunnlag for matproduksjon mot naturlige, nedbrytende krefter, og mot tekniske, menneskeskapte inngrep. De naturlige, nedbrytende kreftene er først og fremst vind- og vannerosjon. I Norge utgjør omdisponering av arealer den største trusselen mot dyrket jord.

Kål

Kål tilhører slekten Brassica. I Norge dyrkes mange ulike typer for kål, for eksempel hodekål, spisskål, grønnkål, rosenkål, rødkål, brokkoli og blomkål. Kål har høyt fiberinnhold og er en god kilde til C-vitamin og folat.

Kalium

Kalium er et grunnstoff og har betegnelsen K i det periodiske system. Kalium er viktig for væskebalansen i både planter og dyr. Ved for lite kalium blir planter mindre tålige mot frost og korn kan legge seg (såkalt legde). Får plantene for lite kan med se det på nedsatt vekst, gulfarging, avtatt saftspenning og visne blader.

Karbon og karbonlagring

Karbon (C) fins i mange ulike forbindelser og er en vesentlig del av organisk materiale. Karbon inngår også i klimagassen karbondioksid (CO2 ). Ulike produksjonmetoder påvirker hvor mye karbon som kan lagres i jorden på ulik måte.

Kjøtt

Kjøtt er animalske produkter bestående av vann, proteiner og fett. Kvaliteten på kjøttet avhenger av hygiene, teknologi, ernæring og smak. Kjøttets sammensetning er viktig for opplevd kvalitet, og da spesielt av hovedkomponentene vann, fett og protein.

Klima og miljø

Maten vi spiser og produserer påvirker både klima og miljø. Her kan du finne forskning på for eksempel klimaeffekter og tilpasninger i primærnæringene, lagring av karbon i jord, metanutslipp, lystgassutslipp, sprøytemiddelbruk og avrenning fra landbruket.

Kompost

Kompost, organisk materiale lagt til formolding. Betegnelsen brukes også om sluttproduktet av slik formolding. Ofte er det organiske materialet planteavfall. Kompost er et godt vekstmedium og jordforbedringsmiddel.

Korn

Korn er en fellesbetegnelse for de gressarter som vi dyrker for frøenes skyld. De er til eksempel havre, bygg, rug, hvete, ris, mais og hirse. Korn brukes både til mat og dyrefôr, slik at vi får i oss viktige karbohydrater.

Løk

Løk, slekt i narsissfamilien, tidligere som en del av liljefamilien og løkfamilien. 450 arter på den nordlige halvkule, de fleste i Sentral-Asia. Bladene er oftest lange og smale eller trådformede. I toppen av stengelen sitter blomstene i en tett skjerm eller et hode, i begynnelsen omgitt av hylsteraktige støtteblad.

Matjord

Matjord, begrep som vanligvis brukes om det jordlaget på dyrket mark som blir snudd og bearbeidet (ploglaget). Brukt om udyrket mark eller i dyrkingssystemer hvor pløying er mindre sentralt, menes det øverste, humusrike lag, når det har moldkarakter.

Matplanter

I mer enn 10 000 år har menneskene dyrket planter og utviklet jord- og hagebruk. På omtrent 3,4 prosent av Norges landareal dyrkes det matplanter av ulike slag, både til menneskemat og dyrefôr. Her finner du forskning på matplanter.

Matsvinn

Matsvinn er et omfattende problem i hele verden. I Norge kaster vi ifølge ForMat-prosjektet over 350 000 tonn mat som burde vært spist fra matindustrien, dagligvarehandelen og hos forbrukerne. Dette matsvinnet representerer en verdi på ca. 20 mrd. kroner

Melk

Melkeprodukter omfatter alle typer melk, ost, fløte, yoghurt, cottage cheese, kesam, rømme, iskrem, smør og andre produkter laget av melk. Melk og melkeprodukter kan være en viktig kilde til kalsium, protein og vitamin B12.

Nitrogen og nitrogenfiksering

Nitrogen er et grunnstoff og har betegnelsen N i det periodiske system. Både planter og dyr (inkludert mennesker) trenger nitrogen for oppbygging av proteiner og DNA. Ved biologisk nitrogenfiksering utnytter bestemte mikroorganismer energi fra planter til å fiksere nitrogen fra lufta. Det fikserte nitrogenet kan så benyttes av plantene.

Næringsstoffer

Bonden må vite hvilke næringsstoffer som finnes i jorden, hvor mye som er tilgjengelig for plantene og hva hun gir til dyrene. Om en plante eller en kropp ikke får de næringsstoffene den trenger så kan det gå utover biologiske funksjoner. Kvaliteten på jorden påvirker kvaliteten på maten.

Plantevern og plantehelse

Plantevern er å ta i bruk ulike teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere nede for å minske skade på avlinger, og dermed økonomisk skade. Skadegjørere er sykdommer, sopp, dyr, insekter eller ugress. Ulike metoder for plantevern kan være bruk av kjemiske sprøytemidler, biologisk kontroll og integrert plantevern.

Plomme

Plomme er en steinfrukt med det latinske navnet prunus domestica. Plommen kommer i mange former, farger og varianter. Her har vi samlet både norsk og internasjonal forskning om plommer.

Pollinerende insekter

Planter bruker energi på å produsere fargerike blomster med sterk lukt. Disse blomstene tiltrekker seg insekter, som kan spre pollen fra en plante til en annen. På denne måten får de insektpollinerte plantene spredt genene sine, og laget frø som kan spire opp til nye planter.

Potet

I Norge er det et aktivt forskningsmiljø omkring poteten. I Norge dyrkes det mellom 300′ og 350′ tusen tonn poteter hvert år. Poteter dyrkes fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Hedmark er det fylket der det produseres mest potet.

Presisjonsjordbruk

Innen presisjonsjordbruket bruker man avansert teknologi for å tilpasse behandlingen av jord og planter til variasjonene innenfor det enkelte skiftet. Målet er å gjøre de riktige tiltak til rett tid på riktig sted. Dette innebærer blant annet å bidra til best mulig utnyttelse av innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler.

Produksjonsmetoder

Det finnes mange ulike måter å produsere mat på. Noen eksempler er økologisk produksjon og integrert produksjon, eller produksjon i veksthus og på friland. I ulike produksjonsmetoder finnes forskjellige retningslinjer for valg og bruk av gjødsel, plantevern, medikamenter til husdyr og bearbeiding av matjorda.

Pære

Pære er navnet på en slekt busker og trær i rosefamilien. Det er også navnet på frukten. Slekten omfatter ca. 30 arter og flere av dem dyrkes i Norge. Pære spises fersk eller brukes til syltetøy, saft, sider og som fyll i bakverk.

Robotisering

Med robotisering menes bruk av avansert teknologi med automatiserte prosesser. Roboter kan for eksempel pløye, så, gjødsle, luke og høste.

Samplanting

Samplanting er når man til forskjell fra monokulturer, planter flere ulike typer planter, busker eller trær sammen. Dette gjøres som oftest for å ta nytte av flere funksjoner hos de ulike plantene. For eksempel kan noen planter, i samarbeid med andre organismer, fiksere nitrogen som kan gjødsle omkringstående planter.

Sau

Sau er drøvtyggere og er ett av de vanligste husdyrene vi holder for kjøtt og ull. Gjennom tidene har det utviklet seg ulike typer sau som er tilpasset ulike leve- og bruksområder, og i moderne tid har vi avlet frem nye raser spesielt tilpasset ull- og kjøttproduksjon.

Sopp

Sopp tilhører verken plante- eller dyreriket, men har sitt eget rike. De har ikke klorofyll, men er avhengige av organisk næring. Sopp kan bryte ned harde forbindelser og gjøre mineraler og næringsstoffer tilgjengelig for planter.

Storfe

Storfe blir holdt for produksjon av melk og kjøtt. Avkommet kalles okse- eller ku-kalv fra fødsel til kjønnsmodenhet. Kvige er hunndyret fra ettårsalder og frem til første kalving. Ku er hunndyr som har hatt kalv. Et kjønnsmodent hanndyr kalles okse eller stut.

Tomat

Tomat, ettårig art i søtvierfamilien, 0,5–1,5 m høy urt med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Finnete blad og gule, femtallige blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær.

Ugress

Ugress er planter som konkurrerer med kulturplantene om lys, plass, vann og næring. Det kan også være planter som er giftige for mennesker og dyr, eller planter som på en eller annen måte påvirker matproduksjonen på uønsket måte.

Urbant landbruk

Urbant landbruk innebærer praksiser med å kultivere, prosessere og distribuere mat i og rundt urbane strøk. Urbant landbruk kan også innebære husdyrhold, akvakultur, skogbruk og urban birøkting.

Vann

Vann er den mest utbredte og brukte kjemiske forbindelse på jorden. Vann er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen med strukturformel H2O. Vann er trivialnavnet. Det systematiske navnet er dihydrogenoksid, men det navnet brukes sjelden. På latin heter vann aqua.

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen.

Økonomi

Landbruksøkonomi innebærer forskning, utredning, statistikk og dokumentasjon av økonomiske forhold i tilknytning til landbruks- og matvaresektoren.

kopper forskningsformidling jordtap organisk avfall aubergine Guren Gartneri Landbruks- og matdepartementet mikroalge karbonlagring parasitt landbrukspolitikk Nortura konjugerte linolsyrer (CLA) plantehelse blomstringstid råvarekvalitet kompost Stiftelsen Kore avl strø jordbær skolehage smak organisk materiale tomat FFL/JA kløver humus bioøkonomi Norgesmøllene AS jordbiologi vegetarianisme nitrat Bakers AS bor nitrogengjødsling Foods of Norway humant avfall jordkjemi eutrofiering minimum pløying sosioøkonomi NORSVIN karbonbinding landbruksbygg rødkløver linolsyre (LA) planteolje design Grofondet presisjonsforing ØQ oppvarming helse forbrukerundersøkelse frukt og grønt tindved essensielle fettsyrer TINE vermikompost NILF dreneringsmetoder gartneri grønnkål Mykorrhiza gulv utvasking rothår dekkvekst slaktekje Taiwan brunjord jordvern analysemetode rognebærmøll forsøksgård sopprot Økologiske foregangsfylker strekningsvekst jordaggregat jordbruksforskning melkesyrebakterier løk torvjord Borregård presisjonsjordbruk karbohydrater Mattilsynet ugress Nitrogen og nitrogenfiksering inceptisol Korea transport økonomi jordtekstur næring erosjon frø rust nitrogenfiksering vanningssystem dyrevelferd Felleskjøpet rødt kjøtt økologisk økonomi Intervju kjøttproduksjon kasein såvare jordfysikk Vitenskapskomiteen for mattrygghet metastudie jordbruksareal Sustainable Food Trust datomerking fangvekster klima mais næringsstoffer CICERO fôrteknologi høstetid Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) Artsdatabanken fjellbeite såtidspunkt avrenning Debio Info Jordbruksverket seterdrift Tyskland kalk økologisk forbruk kjemiske sprøytemidler beiteplante samfunnsvitenskap åkerbønner workshop Norges Gartnerforbund Måltidets Hus sykdomsresistens hormonforstyrrende stoffer vann Geno jordkvalitet gråskimmel helsefremmende stoffer gress fenolforbindelser radharving humler salinisering Kvægafgiftsfonden jern eng oljevekster enumettede fettsyrer stellerutiner meitemark prosessering FAO sprøytemidler Plantevern og plantehelse sensorisk kvalitet soppmidler landbruksforskning karbondioksid mikronæringsstoffer læringsplattform skribentnettverk regenerativt jordbruk ettervekst matkvalitet Vestlandet Bioforsk økologisk skadegjørere forbruk dokosahexaensyre (DHA) India Ukraina produksjonssystemer green care rotsone agroforestry global oppvarming jur FiBL ull mykotoksiner grønndugg mineraler genetikk Grønn forskning husdyr Veterinærinstituttet Miljødirektoratet sortsvalg rotskadeinsekter luktstoffer matproduksjon skadedyr morfologi utslipp folkehelse fysiologisk alder Sveits gallmygglarve eple preparater British Journal of Nutrition glutenprotein pollinerende insekter streptokokk selen undervannsvekt redusert vannbruk leddyr lysgroing sjalottløk selvforsyning substrat mugg sunn plantevernmidler klimadata Norges birøkterlag brokkoli tun næringstap honning Australia parasitter lagringsevne BOK ras reker USDA proteininnhold sensorikk bakterier dyrehelse innovasjon sykdom kornproduksjon oljeplante ressursøkonomi Fylkesmannen Sør-Trøndelag honningbier The Royal Society Publishing Samfunns- og næringslivsforskning AS bjørnebær ozon EU spørreundersøkelse klima og miljø AgriAnalyse verdiskaping oppbevaring Fylkesmannen i Nord-Trøndelag pesticid-forgiftning overflatevann kunnskap bygg gulvunderlag Universitetet i Oslo rug pløying fleksibilitet forurensing Statistisk sentralbyrå kepaløk soyabønne alfalinolensyre (ALA) kalium matsikkerhet Bioforsk Trøndelag Forskning og Utvikling kobber mat forbrukeradferd grovfôrmodellen plomme temperatur jordbearbeiding kalsium vannmangel Orkla komparativ studie økt matproduksjon pære tungmetaller NIVA genredigering grønngjødsel matskog jordfruktbarhet bærekraftig utvikling sau melkeku inokulering lam klassifisering Bygdeforskning distribusjon jordstruktur Nepal grluten vekstopphør linser Stabburet AS kulturlandskap høsthvete virkemidler fosfor statistikk DHA potassium kommersiell verdi fungicid ku modning kastrering dødlighet Sør-Afrika grønnsaker karbon hest samplanting aroma emballasje video skjulte kostnader vannbruk subtropisk havre markforsøk biokjemi fjørfe økologiske planteprodukter Norsk institutt for skog og landskap Tingvoll gard spireevne dyrkingssystem quinoa slått magnesium urbant landbruk Matprisen livssyklusanalyse næringsnettverk høsting flerårige planter DebioInfo dyrkingsmåte utvikling og miljø mekanisering NORSØK rotugress soppgifter korn løsdrift grøfting husdyrgjødsel lystgass rotskade Sverige restråstoff ectomycorrhiza spektroskopi jordlopper bærekraftanalyse erter undervisning svarthyll stivelse Rogaland salat produktutvikling melkerobot litteraturstudie Kortikosteron gjødsel planteforedling ernæring NIFES bønner settepotet insekter Biomar Agropub jurhelse rhizosfæren tørrstoffinnhold eksternaliserte kostnader kjøttp grunnvann bærekraft frøugress alger AquaGen bær UV-stråling brødhvete heksekost vitaminer Jordmod drenering Norsk Landbrukssamvirke konvensjonell NINA Lindum AS biokull automatiske melkingssystemer matavfall biologisk mangfold gulrot kirsebær genomisk seleksjon bioteknologi alternativer Larvik Løk jordbærsnutebille kålflue jordpakking lønnsomhet Bygdø Kongsgård virustesting fosforavrenning fersken kreft matplanter matsvinn gjødsellagring klimaendringer jordbiota samfunnsutvikling kjemikalier forebygging spekemat rotgrønnsaker engbelgvekster klimatilpasning SINTEF fremtidens matproduksjon rase metan etikk planterøtter ramsløk VKM driftsbygning Foregangsfylke moreller jordanalyse Jord ysting USA kvalitetskontroll redusert biodiversitet damp amarant morenejord Folkehelseinstituttet CO2 Karbon og karbonlagring hestemøkk hvitt kjøtt grovfôrhøsting mellomkultur reguleringer alunskifer Norges forskningsråd veksthus sæter grovfôr Telemarksforskning matskribent markedsføring dyrkingspraksis sikori toksin sirkulær økonomi fagpersoner Kina økosystem gjødslingsrådssystemer Himalaya fôr hvete grå mold stress meldugg plasttunneler nitrogen arktisk landbruk melkeproduksjon geit Nofima kål mineraljord kroppsvekt sopp muldedugg nedbygging økologisk vs. konvensjonell tørke Italia Direktoratet for naturforvaltning fangdammer Gartnerhallen Danmark økosystemtj ForMat integrert plantevern Norsk Genressurssenter hormonforstyrrende effekt cocktaileffekten adferd protein solbær energi CSA alveld tørråte reproduksjon hydrologi kjørekostnader fordøyelse Valdres biodiversitet matjord Kavli frukt økologisk produksjon råte smaksvariasjoner fysiologi Fødevareministeriet Finland robot luftforurensing spretthale mikrogjødsling foredling lagring ekstremvær produksjonspotensial plantevern Etiopia sortsutvikling Fylkesmannen i Møre og Romsdal bringebær mangan næringsinnhold bier seminar avling kje spisevaner løkflue kjøtt fjernmåling nematoder vanning pH ensilering Norgesfôr artropoder Jordforbedring skogsbeite Lågen Potetpakkeri flerumettede fettsyrer biodynamisk Grønn omsorg klimatiltak rhizobium miljøpåvirkning sukker bakteriesamfunn matvalg radionuklider NTNU NMBU gjødselspredning økosystemtjenester verdikjede Trøndersk mat og drikke AS miljøeffekter klimafaktorer Yara NIBIO drøvtyggere kalv Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) faste kjørespor DPA Norsk Bonde- og Småbrukarlag ris utmark innmarksbeite skurv Bama Gruppen AS pollinering ICROFS høns førsteslått klimagass kartlegging blomstring konferanse Graminor andelslandbruk fosformidler Jordforeningen timotei råtesopp næringskretsløp kløvertrøtthet fettsyrer jordprøver Norsk Landbruksrådgiving småskala genmodifisering halebiting svin mikroliv rose robotisering Seaweed Energy Solution Sifo FN fermentering liggeunderlag kraftfor hveteaksprikk nepe kålrot Stiftelsen Lantbruksforskning jordarbeiding Norilia prognoseverktøy nyttedyr mineralisering sukkerbete soppsykdom tropisk Oslomet forskningskommunikasjon klimaregnskap antibiotika blåbær spermier resirkulering Trøndergrønt Viken skog kommunikasjon Spire DTU Fødevareinstituttet melkeprodukter rips betennelse biometan fôrproteinkilder får EPA overdosering Lantmännen Cerealia kortison GenØk biologisk plantevern forvaltning raps barn og unge GMO nitrogentap grenseverdier aprikos sosiopolitikk kryopreservering engsvingel beite frøforsyning lysbehandling meieriprodukter underlag produksjonsmetoder økotoksikologi pollenspiring jordliv kosthold miljø aktiv emballasje flom rånesmak agurk slakting Aarhus Universitet slow food leverskade belgvekster verktøy verpehøns nudge Fusarium jordmikrober Bioteknologirådet geitemelk næringstoffer Global Green Energy AS Inn på tunet forskning.no Strand unikorn AS andreslått holdbarhet tørking sink dypstrø smaksavvik askorbinsyre patogene organismer mattrygghet såbed bladflekksykdom jordbruk byggbrunflekk kikerter kylling vekstrotasjon Eurolegume Landbrug & Fødevarer resistens soya druer vårhvete vindruer beitedyr mikrobiota Biomega BIONÆR mekanisk ugrasbekjempelse klumprotsyke forskningsstrategi agroøkologiske metoder erteplante Oikos - Økologisk Norge Myhrene AS Tommen Gram spisekvalitet vannbinding Fylkesmannen i Oslo og Akershus Norsk Institutt for Naturforskning diskursanalyse cyanobakterier Bayer CropScience AS planteernæring fôrkvalitet konsekvenser av klimaendringer fettsyreinnhold vegetar storfe mineralgjødsel hvitkløver bærkvalitet entreprenørskap salt røtter økologisk rester av plantevernmidler eikosapentaensyre (EPA) gris kraftfôrbasert steinmel utmarksbeite antibiotikaresistens Foredrag symbiose regn feltforsøk bioprosessering kost-effekt Fylkesmannen i Hedmark fruktkvalitet antioksidanter melkesystem København Universitet notat Polen big data hvitløk sprøytemiddelrester drivhusgasser matjournalist fruktbarhet virusrensing NJF - Nordic Association for Agricultural Science slakt bladlus melk bevaringsjordbruk redusert jordarbeiding infeksjon økonomianalyse Landbruksdirektoratet bærfasthet Europa harving avlingsstørrelse miljøanalyse plantehormoner nær-infrarød spektroskopi Animalia potet arealplalegging fiber Nord universitet underkultur Østforlforskning helseeffekter DNA Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU biogass jordlaboratorium vårløk

Bok

Her finner bøker som finnes digitalt tilgjengelig.

Doktorgradsavhandling

Her finner du publiserte doktorgradsavhandlinger.

Faktaark

Vi har samlet sammen ulike faktaark som du kan laste ned. Trykk på artiklene og finn nedlastbar versjon til høyre på siden.

Forskningsinstitusjon

Her finner du norske og internasjonale institusjoner der det forskes på mat og landbruk.

Forskningsprogram

Her finner du forskingsprogram. Et forskningsprogram er en serie forskningsprosjekter, ofte i store samarbeid mellom institusjoner og land.

Forskningsprosjekt

Her finner du informasjon om norske og internasjonale forskningsprosjekter. De er både pågående og avsluttede.

Fra Kore-redaksjonen

Her finner du artikler og ressurssider laget av oss i redaksjonen i Stiftelsen Kore.

Masteravhandling

Her finner du masteravhandlinger. Det er arbeider utført av studenter på mastergradsnivå, både norske og internasjonale.

Notat

Her finner du notater gjort av forskningsinstitusjoner.

Oppgave

Her finner du oppgaver som er gjort av studenter ved læringsinstitusjoner.

Publisert studie

Her finner du publiserte studier. Dette er vitenskapelige studier som er fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Rapport

Her finner du rapporter. Rapport er en sakprosasjanger som går ut på å gi informasjon eller annet innhold som gjelder et emne som undersøkes. Rapporter er hovedsakelig informative tekster, men kan også inneholde forslag og oppfordringer.

Utviklingsprosjekt

Her har vi samlet utviklingsprosjekter. Med det mener vi prosjekter som handler om for eksempel matproduktutvikling og maskinutvikling. Vi er i hovedssak en database for forskning så denne type artikkel finner du ikke så mange av.

Video

Her finner du videoer produsert av ulike forskning- og læringsinstitusjoner om produksjonsmetoder, mat- og jordkvalitet.

Vitenskapelig tidsskrift

Her finner du vitenskaplige tidsskrifter.

www.agropub.no

Agropub er det ledende norske nettstedet for kunnskap om økologisk landbruk og agronomi. Hovedmålgruppe er produsenter og rådgivere, studenter og lærere. Også interesserte forbrukere og personer innen forvaltning finner stoff av interesse. Nettstedet eies og driftes av Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK.

www.lantbruksforskning.se

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.

www.nibio.no

NIBIO skal bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte, og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

www.nmbu.no

NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.

www.nofima.no

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

www.nlr.no

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er paraply- og serviceorganisasjon for 24 regionale og lokale rådgivingsenheter med til sammen 29.000 medlemmer og 330 ansatte over hele landet. NLR er bindeledd mellom forskning og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket.

www.orgprints.org

Organic Eprints is an international open access archive for papers and projects related to research in organic food and farming. The archive contains full-text papers in electronic form together with bibliographic information, abstracts and other metadata. It also offers information on organisations, projects and facilities in the context of organic farming research.

www.vitenparken.no

Vitenparken er et opplevelses- og vitensenter for mat, miljø og klima på Campus Ås.

www.vkm.no

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gjør uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Mattilsynet og Miljødirektoratet bruker vurderingene til å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk - og til å gi innspill til departementene.

Top