Agroforestry

Agroforestry er jordbruksmetoder og teknologier hvor trær og busker brukes på samme areal som husdyr eller andre planter. Innenfor agroforestry finner du alt fra komplekse matskoger med planter i flere lag vertikalt, til mer effektive samplantinger med rader av trær eller busker og rader korn eller grønnsaker om hverandre.

Agroøkologi

Agroøkologi er landbruk, mat og miljø sett i sammenheng. Agroøkologiske landbrukssystemer er en samling av prinsipper og praksiser for å oppnå bærekraftige driftssystemer. I agroøkologisk landbruk forsøker man i størst mulig grad å etterligne naturens egne økosystemer.

Belgvekster

En belgvekst, eller belgfrukt, er en frukt av en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae). Kjente belgfrukter er alfalfa, kløvere, erter, bønner, linser, lupiner og peanøtter. Belgvekster brukes både som dyrefôr og som menneskemat.

Biodynamisk

Det biodynamiske jordbruket er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. Gårdens individualitet utvikles ut fra stedets naturgitte forhold som topografi, jordsmonn og klima. Dette er Kores temaside for forskning på biodynamisk jordbruk.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer, både planter, dyr og mikroorganismer. Det er mange variasjoner innen arter, mellom arter og mellom økosystemer.

Bær

Bær er frukter som ofte har mange frø og hvor frøene oftest sitter inne i fruktkjøttet. Bær er gjerne søte og saftige og er i tillegg gode kilder for mange stoffer som virker positivt på helsen vår.

Distribusjon og salg

Det finnes flere typer omsetningsformer av jordbruksprodukter hvorav den enkleste er direkte salg fra produsent til forbruker. De fleste jordbruksprodukter går gjennom ett eller flere ledd før de havner på forbrukernes hender. Produktene blir blant annet delt, nedfryst, pasteuriseres eller videreforedlet.

Drivhus

Drivhus er en bygning hvor en dyrker planter i regulert klima. Kalles ofte også veksthus. I drivhus søker en å styre tilgangen til lys, temperatur, luftfuktighet og CO2-innhold og optimalisere disse for dyrking av planter.

Dyrevelferd

Dyrevelferd kan defineres på flere måter. De fleste er enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig atferd.

Emballasje

Emballasje er viktig for at forbrukerne skal få med seg maten de har handlet hjem, og for at holdbarheten på matvarene skal forbedres. Emballasje kan også være en kilde til utslipp og forsøpling.

Eple

Eple er en slekt innen rosefamilien og den inneholde rundt 25 arter. Epleslekten består av løvfellende trær og busker. Botanisk er eple kategorisert som en falsk frukt eller hjelpefrukt og blomsterbunnen utgjør den spiselige delen.

Erosjon

Erosjon er nedslitning av landflate gjennom naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor ytre krefter som vann og vind flytter materiale fra et sted på jordoverflaten til et annet. Områder hvor vegetasjondekket er fjernet av mennesker eller dyr er mer sårbare for erosjon.

Fjørfe

Fjørfe er fugler som blir holdt som husdyr, særlig de større fuglene som blir brukt til egg- og kjøttproduksjon; som høns, gjess, ender og kalkun. Her er særlig forskning på velferd, fôr, slakting og kjøttkvalitet viktige temaer.

Flerårige planter

Flerårige- eller perenne planter er planter som lever over flere vekstsesonger til forskjell fra ettårige eller toårige planter. Det finnes både flerårige kornsorter og flerårige grønnsaker. Når plantene er etablert behøver man ikke bearbeide jorden og ved riktig stell så kommer de tilbake år etter år.

Folkehelse

Folkehelse er vitenskapen å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbaserte valg av samfunnet, offentlige og private organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner.

Fôr

Fôr er mat til dyr. Fôrblandinger består av fôrmidler og tilsetningsstoffer i blanding og har som formål å oppfylle behovet for næringsstoffer og energi hos dyr. Fôrblandingen er gjerne tilpasset et bestemt dyreslag i en bestemt fase av livet.

Fosfor

Fosfor er et grunnstoff og har betegnelsen P i det periodiske system. Fosfor inngår i alt DNA og og er derfor av høyeste viktighet for mennesker, dyr og planter. Både planter og dyr bruker fosfor i energiomdanningen.

Frukt

Frukter er frøhus som har til oppgave å beskytte og spre frøene til planten. Alle planter med såkalt kjønnet formering (dekkfrøete planter) lager frukter.

Frø

Frø, frøplantenes formeringsorgan. Utviklingshistorisk sett er frøet frøemnet som er omdannet etter befruktningen. Frøet består av frøskall, groe og frøhvite. I landbruket brukes frø og såfrø om frø av andre nyttevekster enn kornartene, f.eks. frø av gress og grønnsakvekster.

Geit

Geiten er et av våre eldste husdyr og var antakelig vanlig i bronsealderen. Det finnes to norske geiteraser, norsk melkegeit og kystgeit. Forskning på geit dreier seg blant annet om avl, dyrehelse og velferd, produksjonsmetoder, for og næringsopptak.

Genetikk

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper. Genetisk materiale tas vare på i genbanker. Oppbevaring av frø er en viktig del av vår globale matsikkerhet, særlig med tanke på fremtidige generasjoner. Genbanker sikrer også vårt biologiske mangfold.

Gjødsel

Alle planter trenger næring. Gjødsel tilføres plantene for å sikre at de har nok næring tilgjengelig. Som oftest tilføres gjødsel via jordsmonnet for opptak via planterøttene. Gjødsel kan også tilføres via sprøyting for opptak via plantenes blader.

GMO

Genmodifiserte organismer (GMO) er levende organismer som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Med genteknologi kombineres arvestoffet - DNA - fra ulike individer eller arter som har de ønskede genene. Arbeidet gjøres i laboratorium.

Gris

Gris eller svin, er en underart av villsvin. Gris har trolig blitt holdt som husdyr i Norge i omkring 3 500 år eller mer. Forskning på gris kan blant annet dreie seg om produksjonsmetoder, dyrehelse- og velferd, for og næringsopptak.

Grønnsaker

Grønnsaker er alle de planter og plantedeler som vi brukes til mat. Det kan være røtter, løk, blomster, umodne og modne frukter. Det kan også være frø. Grønnsaksproduksjon er avhengig av flere agronomiske forutsetninger for at avlingen skal få god kvalitet. Disse forutsetningene handler både om at vannet i jorda må dreneres riktig, og at jorda grønnsakene dyrkes i skal ha god struktur og riktig pH.

Gulrot

Gulrot har vært dyrket i over 2000 år. I Norge er den kjent fra ca. 1660. Det finnes en mengde sorter i mange farger fra røde, gule til svarte, noen egnet for frilandsdyrking, andre for tidligproduksjon. Roten er normalt kjegleformet, men noen sorter er sylindriske og noen nærmest kulerunde. Minigulrot er vanlig gulrot som sås tett.

Humus

Humus er organisk materiale som gir jorda den mørke fargen. Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser (kolloider eller partikler) som dannes når organisk materiale (plante- og dyrerester) brytes ned i jorden. Generelt gir humus jorden mørk farge, og den øker jordas evne til å holde på næringsstoffer og vann.

Husdyr

Husdyr er en fellesbetegnelse på de dyrearter som mennesket har temmet og tatt i sin tjeneste, og som under dets tilsyn forplanter seg regelmessig og er gjenstand for avlstiltak. Av husdyrene, eller produksjonsdyrene, produseres kjøtt, melk, egg og honning.

Insekter

Insekter og småkryp har en viktig rolle i økosystemer og i matproduksjonen. De kan være både til nytte og besvær. Insekter bidrar for eksempel til pollinering av matplanter og til en god og fruktbar jord. Insekter kan også spise maten vi ønsker å spise og blir da ofte kalt skadedyr.

Jordbiologi

Jordbiologi er studiet av mikrobiologi og faunaens aktivitet og økologi i jord. Jordliv, jordbiota eller jordfauna er et samlebegrep som omfatter alle organismene som tilbringer en betydelig del av sin livssyklus i jord. Disse organismene inkluderer meitemark, nematoder, protozoer, sopp, bakterier og ulike leddyr.

Jordpakking

Jordpakking kan oppstå ved bruk av tunge redskap som traktor og andre landbrukstmaskiner. Fuktig jord er mer utsatt for kjøreskade enn tørr jord. Jordpakking ødelegger jordstrukturen og tetter de store porene som er viktige for vann- og lufttransport.

Jordvern

Jordvern er tiltak for å verne om jorden som grunnlag for matproduksjon mot naturlige, nedbrytende krefter, og mot tekniske, menneskeskapte inngrep. De naturlige, nedbrytende kreftene er først og fremst vind- og vannerosjon. I Norge utgjør omdisponering av arealer den største trusselen mot dyrket jord.

Kål

Kål tilhører slekten Brassica. I Norge dyrkes mange ulike typer for kål, for eksempel hodekål, spisskål, grønnkål, rosenkål, rødkål, brokkoli og blomkål. Kål har høyt fiberinnhold og er en god kilde til C-vitamin og folat.

Kalium

Kalium er et grunnstoff og har betegnelsen K i det periodiske system. Kalium er viktig for væskebalansen i både planter og dyr. Ved for lite kalium blir planter mindre tålige mot frost og korn kan legge seg (såkalt legde). Får plantene for lite kan med se det på nedsatt vekst, gulfarging, avtatt saftspenning og visne blader.

Karbon og karbonlagring

Karbon (C) fins i mange ulike forbindelser og er en vesentlig del av organisk materiale. Karbon inngår også i klimagassen karbondioksid (CO2 ). Store mengder karbon utveksles mellom jord, vegetasjon og atmosfære hele tida og hvordan maten produseres påvirker hvor mye karbon som lagres i jorden.

Kjøtt

Kjøtt er animalske produkter bestående av vann, proteiner og fett. Kvaliteten på kjøttet avhenger av hygiene, teknologi, ernæring og smak. Kjøttets sammensetning er viktig for opplevd kvalitet.

Klima og miljø

Maten vi spiser og produserer påvirker både klima og miljø. Her kan du finne forskning på for eksempel klimaeffekter og tilpasninger i primærnæringene, lagring av karbon i jord, metanutslipp, lystgassutslipp, sprøytemiddelbruk og avrenning fra landbruket.

Kompost

Kompost, organisk materiale lagt til formolding. Betegnelsen brukes også om sluttproduktet av slik formolding. Ofte er det organiske materialet planteavfall. Kompost er et godt vekstmedium og jordforbedringsmiddel.

Korn

Korn er en fellesbetegnelse for de gressarter som vi dyrker for frøenes skyld. De er til eksempel havre, bygg, rug, hvete, ris, mais og hirse. Korn brukes både til mat og dyrefôr, slik at vi får i oss viktige karbohydrater.

Løk

Løk, slekt i narsissfamilien, tidligere som en del av liljefamilien og løkfamilien. 450 arter på den nordlige halvkule, de fleste i Sentral-Asia. Bladene er oftest lange og smale eller trådformede. I toppen av stengelen sitter blomstene i en tett skjerm eller et hode, i begynnelsen omgitt av hylsteraktige støtteblad.

Matjord

Matjord, begrep som vanligvis brukes om det jordlaget på dyrket mark som blir snudd og bearbeidet (ploglaget). Brukt om udyrket mark eller i dyrkingssystemer hvor pløying er mindre sentralt, menes det øverste, humusrike lag, når det har moldkarakter.

Matplanter

I mer enn 10 000 år har menneskene dyrket planter og utviklet jord- og hagebruk. På omtrent 3,4 prosent av Norges landareal dyrkes det matplanter av ulike slag, både til menneskemat og dyrefôr. Her finner du forskning på matplanter.

Matsvinn

I følge matvett.no (2017) kastes 385.000 tonn med mat i Norge hvert år. Dette tilsvarer 73 kg per person. Matsvinn er ressurser på avveie og er en del av klima- og miljøproblemene vi står ovenfor.

Melk

Melkeprodukter omfatter alle typer melk, ost, fløte, yoghurt, cottage cheese, kesam, rømme, iskrem, smør og andre produkter laget av melk fra husdyr. Melk og melkeprodukter kan være en viktig kilde til kalsium, protein og vitamin B12.

Nitrogen og nitrogenfiksering

Nitrogen er et grunnstoff og har betegnelsen N i det periodiske system. Både planter og dyr (inkludert mennesker) trenger nitrogen for oppbygging av proteiner og DNA. Ved biologisk nitrogenfiksering utnytter bestemte mikroorganismer energi fra planter til å fiksere nitrogen fra lufta. Det fikserte nitrogenet kan så benyttes av plantene.

Næringsstoffer

Bonden må vite hvilke næringsstoffer som finnes i jorden, hvor mye som er tilgjengelig for plantene og hva hun gir til dyrene. Om en plante eller en kropp ikke får de næringsstoffene den trenger så kan det gå utover biologiske funksjoner. Kvaliteten på jorden påvirker kvaliteten på maten.

Planteforedling

Innenfor planteforedling jobber forskere og andre med å forbedre egenskaper hos matplanter. Dette gjør vi for å få planter som har de egenskapene vi ønsker, både med tanke på smak, kvalitet, og hvor tilpasningsdyktige og robuste de er under de klimaforholdene hvor plantene dyrkes.

Plantevern og plantehelse

Plantevern er å ta i bruk ulike teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere nede for å minske skade på avlinger, og dermed økonomisk skade. Skadegjørere er sykdommer, sopp, dyr, insekter eller ugress. Ulike metoder for plantevern kan være bruk av kjemiske sprøytemidler, biologisk kontroll og integrert plantevern.

Plomme

Plomme er en steinfrukt med det latinske navnet prunus domestica. Plommen kommer i mange former, farger og varianter. Vanlige plommesorter i Norge er for eksempel Opal, Reeves, Victoria, Edda, Mallard og Jubileum.

Pollinerende insekter

Planter bruker energi på å produsere fargerike blomster med sterk lukt. Disse blomstene tiltrekker seg insekter, som kan spre pollen fra en plante til en annen. På denne måten får de insektpollinerte plantene spredt genene sine, og laget frø som kan spire opp til nye planter.

Potet

I Norge er det et aktivt forskningsmiljø omkring poteten. I Norge dyrkes det mellom 300′ og 350′ tusen tonn poteter hvert år. Poteter dyrkes fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Hedmark er det fylket der det produseres mest potet.

Presisjonsjordbruk

Innen presisjonsjordbruket bruker man avansert teknologi for å tilpasse behandlingen av jord og planter til variasjonene innenfor det enkelte skiftet. Målet er å gjøre de riktige tiltak til rett tid på riktig sted. Dette innebærer blant annet å bidra til best mulig utnyttelse av innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler.

Produksjonsmetoder

Det finnes mange ulike måter å produsere mat på. Noen eksempler er økologisk produksjon og integrert produksjon, eller produksjon i veksthus og på friland. I ulike produksjonsmetoder finnes forskjellige retningslinjer for valg og bruk av gjødsel, plantevern, medikamenter til husdyr og bearbeiding av matjorda.

Prosessering

Prosessering eller foredling er prosesser hvor en råvare blir behandlet slik at den får endret sine egenskaper. Når det gjelder mat kan det for eksempel være tørking, sylting, fermentering og røking.

Pære

Pære er navnet på en slekt busker og trær i rosefamilien. Det er også navnet på frukten. Slekten omfatter ca. 30 arter og flere av dem dyrkes i Norge. Pære spises fersk eller brukes til syltetøy, saft, sider og som fyll i bakverk.

Robotisering

Med robotisering menes bruk av avansert teknologi med automatiserte prosesser. Roboter kan for eksempel pløye, så, gjødsle, luke og høste.

Samfunnsutvikling

I denne kategorien finner du forskning relatert til samfunnsutvikling. Forskningen her kan for eksempel handle om trender i landbruket, sosioøkonomiske forhold relatert til mat og landbruk og internasjonal handel.

Samplanting

Samplanting er når man til forskjell fra monokulturer, planter flere ulike typer planter, busker eller trær sammen. Dette gjøres som oftest for å ta nytte av flere funksjoner hos de ulike plantene. For eksempel kan noen planter, i samarbeid med andre organismer, fiksere nitrogen som kan gjødsle omkringstående planter.

Sau

Sau er drøvtyggere og er ett av de vanligste husdyrene vi holder for kjøtt og ull. Gjennom tidene har det utviklet seg ulike typer sau som er tilpasset ulike leve- og bruksområder, og i moderne tid har vi avlet frem nye raser spesielt tilpasset ull- og kjøttproduksjon.

Skolehager

Skolehager kan være en viktig læringsarena for å gi elever kunnskap om mat og dyrking. Det kan være et sted for å skape engasjement for natur og miljø, og respekt og kunnskap om dyre- og plantelivet.

Sopp

Sopp tilhører verken plante- eller dyreriket, men har sitt eget rike. De har ikke klorofyll, men er avhengige av organisk næring. Sopp kan bryte ned harde forbindelser og gjøre mineraler og næringsstoffer tilgjengelig for planter.

Storfe

Storfe holdes for produksjon av melk og kjøtt. I 2016 var det ca. 900.000 storfe totalt i Norge. De viktigste områdene for storfe i landet er Trøndelag, Rogaland, Oppland og Møre og Romsdal.

Tomat

Tomat, ettårig art i søtvierfamilien, 0,5–1,5 m høy urt med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Finnete blad og gule, femtallige blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær.

Ugress

Ugress er planter som konkurrerer med kulturplantene om lys, plass, vann og næring. Det kan også være planter som er giftige for mennesker og dyr, eller planter som på en eller annen måte påvirker matproduksjonen på uønsket måte.

Urbant landbruk

Urbant landbruk innebærer praksiser med å kultivere, prosessere og distribuere mat i og rundt urbane strøk. Urbant landbruk kan også innebære husdyrhold, akvakultur, skogbruk og urban birøkting.

Vann

Vann er den mest utbredte og brukte kjemiske forbindelse på jorden. Vann er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen med strukturformel H2O. Vann er trivialnavnet. Det systematiske navnet er dihydrogenoksid, men det navnet brukes sjelden. På latin heter vann aqua.

Vekstskifte

Når du praktiserer vekstskifte dyrker du ulike planter på det samme stykke jord. Som oftest dyrkes det en ny plante hver sesong. Dette gjøres ofte i en rotasjon med en fast rekkefølge. Vekstskifte er spesielt viktig i økologisk produksjon.

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen.

Økonomi

Landbruksøkonomi innebærer forskning, utredning, statistikk og dokumentasjon av økonomiske forhold i tilknytning til landbruks- og matvaresektoren.

jordaggregat kommunikasjon nitrogen kasein fagpersoner Sustainable Food Trust salt brunjord sirkulær økonomi politikk parasitt mineralgjødsel fiber jordarbeiding etikk rust alveld såtidspunkt Matprisen radionuklider matplanter soppmidler salinisering næring Jordmod forbruk salat Stabburet AS jordvern biokjemi sukkerbete rips fermentering engsvingel Taiwan bakeri Nitrogen og nitrogenfiksering spermier tun tomater aske fjørfe råtesopp betennelse næringsinnhold samfunnsvitenskap sopp jordfysikk Grønn omsorg rotgrønnsaker distribusjon grøfting hormonforstyrrende stoffer avlingsstørrelse kjøttp fruktkvalitet konsekvenser av klimaendringer kreft verpehøns virkemidler frukt IFOAM kommersiell verdi sprøytemidler heksekost pesticider planterøtter BIONÆR markforsøk Animalia Bama Gruppen AS Tingvoll gard Danmark storfe avl Norsk Genressurssenter adferd soya DHA Intervju trender Viken skog robotisering plomme kjemiske sprøytemidler sikori stellerutiner nyetablert bonde meldugg bladlus undervannsvekt økologisk produksjon mikroliv blomkål sau Landbruks- og matdepartementet emballasje skadegjørere lønnsomhet Gartnerhallen tørking spisekvalitet fangdammer Jordforbedring bjørnebær klimafaktorer alunskifer Lågen Potetpakkeri konkurranse klimagassutslipp byråkrati smaksavvik biologisk mangfold insentiver NIVA landbruksbygg vekstrotasjon kobber Geno forebygging læring mekanisering Europa Felleskjøpet regn robot spekemat morfologi organisk materiale Landbrug & Fødevarer mugg DPA Fusarium Nortura underkultur forskning vann jurhelse ull energi pære statistikk såvare blomstringstid rotskadeinsekter jordlopper utdanning purre honning gulv lam Jordforeningen ozon karbondioksid utvikling og miljø vårløk ugress rødkløver hvitkløver The Royal Society Publishing dreneringsmetoder høsting gulvunderlag vårhvete selen ernæring Vitenskapskomiteen for mattrygghet soyabønne klimaendringer kraftfor grluten rånesmak Biomega planteforedling frøforsyning rose kompost økologisk Trøndelag Forskning og Utvikling inceptisol gjødsellagring kalk bakterier C02 modning virustesting småskala Kavli solbær Bioforsk eikosapentaensyre (EPA) Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) spektroskopi bygg Norilia sensorikk Norsk Institutt for Naturforskning nær-infrarød spektroskopi NINA drøvtyggere grovfôrmodellen melkeku bærekraftsmål økologisk økonomi Fylkesmannen i Møre og Romsdal Foredrag klimadata Fylkesmannen i Hedmark forbrukeradferd jordbiologi USDA spisevaner seminar toksin kastrering Universitetet i Oslo forskningsstrategi rug kloakkslam kompetanse kopper kløver klumprotsyke oppbevaring jordbær substrat klimaregnskap Seaweed Energy Solution dekkvekst jordbruksareal Strand unikorn AS Grønn forskning ressursøkonomi barn og unge rase magnesium matvalg grønnsaker spørreundersøkelse driftsbygning alternativer global handel meitemark bioteknologi kirsebær agroforestry slaktekje fersken rhizobium reker grovfôr sopprot matjord vegetar tindved symbiose Biomar jordpakking fangvekst overflatevann smak seterdrift settepotet mat dyrkingssystem kvalitetskontroll leverskade mineraler bønner verdikjede landbruksforskning hestemøkk GenØk kost-effekt NTNU Korea fettsyreinnhold kraftfôrbasert tungmetaller dødlighet Økologiske foregangsfylker Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fjernmåling markering genomisk seleksjon nepe gris Lindum AS næringsutvikling løkflue cocktaileffekten genredigering feltforsøk forskning.no næringskretsløp agurk fababønner FAO karbonlagring blomstring kunnskap Agropub bioprosessering Australia klimagass Mykorrhiza mikronæringsstoffer rotsone soppgifter global oppvarming Italia askorbinsyre presisjonsforing kalv pris workshop Oikos - Økologisk Norge harving pesticid-forgiftning Larvik Løk jordstruktur beitemark jordbearbeiding moral alternative matnettverk strekningsvekst jern Debio Info ICROFS grå mold litteraturstudie Foods of Norway økonomianalyse forurensing bier belgvekster agroøkologi konjugerte linolsyrer (CLA) metastudie slått Jordbruksverket kje eksternaliserte kostnader spretthale økologisk landbruk nitrogengjødsling bakteriesamfunn bringebær brokkoli artropoder aubergine Norsk Bonde- og Småbrukarlag bioøkonomi veksthus DTU Fødevareinstituttet infeksjon Borregård Valdres beitedyr motivasjon bærekreaft folkehelse grenseverdier fordøyelse Sveits utmarksbeite liggeunderlag vinterhvete havre ensilering sprøytemiddelrester gress karbohydrater nedbygging agroøkologiske metoder muldedugg sortsutvikling jordanalyse beiteplante jordlaboratorium hest Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) integrert plantevern karbonbinding flått Nord universitet Fylkesmannen Sør-Trøndelag røtter næringsopptak økologisk forbruk skurv fosforavrenning byutvikling NORSVIN kornproduksjon Graminor husholdninger rotskade ectomycorrhiza matindustri mekanisk ugrasbekjempelse Statistisk sentralbyrå bærfasthet lysbehandling erter drivhus økologiske planteprodukter økonomi Stiftelsen Lantbruksforskning etterspørsel Norgesfôr NJF - Nordic Association for Agricultural Science kjøtt fettsyrer miljøeffekter kløvertrøtthet dypstrø temperatur bærekraftanalyse plantevern slakt linolsyre (LA) notat kål FiBL selvforsyning bærekraft preferanser næringsnettverk fjellbeite biomasse oljeplante bærekraftig utvikling sosial organisering bor kjøttproduksjon grovfôrhøsting Myhrene AS Telemarksforskning Tyskland kepaløk Foregangsfylke soppsykdom EPA matproduksjon jordtekstur DNA fosformidler Veterinærinstituttet Samfunns- og næringslivsforskning AS ysting miljøpåvirkning verktøy mykotoksiner Bioforsk økologisk analysemetode redusert biodiversitet vannbinding arealplalegging kompetanseutvikling forskningskommunikasjon eng miljøprogram sykdomsresistens Himalaya restråstoff grunnvann geitemelk økosystemtj lystgass underlag plasttunneler SINTEF protein helsefremmende stoffer sæter Rogaland sjalottløk Norges Gartnerforbund pollinerende insekter sykdom spireevne løsdrift vanning foredling kryopreservering kålflue utmark big data fôr sosiopolitikk fangvekster hydrologi biometan eple IKT slow food dyrkingspraksis Bakers AS NMBU Bygdø Kongsgård Kvægafgiftsfonden Grofondet faste kjørespor Yara Ukraina slakting aroma ramsløk avrenning jordkvalitet mikroalge dyrkningsmetoder matsvinn Bygdeforskning bær egg rødt kjøtt Folkehelseinstituttet CSA metan inokulering AgriAnalyse antioksidanter resirkulering fleksibilitet alger Sør-Afrika klimatiltak diskursanalyse forskningsformidling Trøndersk mat og drikke AS biodiversitet CICERO Karbon og karbonlagring rognebærmøll Direktoratet for naturforvaltning urbant landbruk rester av plantevernmidler engbelgvekster strø bærekraftig intensivering luktstoffer EU hestebønner fruktbarhet gjødsel emmer Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU plantehormoner avling gråskimmel aktiv emballasje verdier fugler levekår aprikos sukker fungicid USA teknologi raps essensielle fettsyrer Norsk Landbruksrådgiving komparativ studie lysgroing næringstap vegetarianisme Møre og Romsdal kjørekostnader vekstopphør dyrehelse blåbær ris fôrproteinkilder jordliv utvasking markedsundersøkelse Kina biokull forbrukerundersøkelse nitrogenfiksering jordmikrober organisk avfall mineralisering melkeproduksjon redusert jordarbeiding jorddekking jordtap lagring ForMat ressursutnyttelse vekstskifte Nepal sunn dyreadferd stress moreller næringstoffer tverrfaglig jordprøver subtropisk Bayer CropScience AS grønndugg reproduksjon offentlige goder bærkvalitet høsthvete landbrukspolitikk fysiologisk alder VKM læringsplattform humus byggbrunflekk reguleringer Etiopia innovasjon matjournalist kikerter mineraljord helse ku alfalinolensyre (ALA) utvikling leddyr korn NIFES skogsbeite sink glutenprotein investeringer beinmel meieriprodukter kortison samspill miljøtiltak steinmel fremtidens matproduksjon hvete biodynamisk mangan tropisk forvaltning holdbarhet kålrot matprodusenter British Journal of Nutrition får Østforlforskning rothår økosystem eutrofiering cyanobakterier andreslått næringsstoffer produksjonsdiversitet sortsvalg produksjonssystemer skolehage tørke trivsel København Universitet Norsk institutt for skog og landskap produksjonsmetoder damp skribentnettverk Aarhus Universitet kalsium mikrogjødsling arealbruk FFL/JA jordkarbon design Sverige TINE linser samplanting matskribent virusrensing Jord vitaminer jur timotei bladflekksykdom datomerking frøugress torvjord matforsyning Vitenparken CO2 parasitter Global Green Energy AS klima og miljø pH Inn på tunet GMO vindruer jordkjemi polyacetylen tørrstoffinnhold drenering matbransjen Fylkesmannen i Oslo og Akershus UV-stråling månedens matprodusent Oslomet oljevekster humler svin plantehelse Norges birøkterlag prosessering radharving dokosahexaensyre (DHA) frukt og grønt klassifisering økosystemtjenester insekter pløying råvarekvalitet dyrkingsmåte gressbufferstriper matsikkerhet gjødslingsrådssystemer mikrobiota gartneri Sifo Eurolegume biogass stivelse kalium geit matforskning bevaringsjordbruk økt matproduksjon luftforurensing planteernæring distribusjon og salg ras Tommen Gram Bioteknologirådet dagligvarehandel jordfruktbarhet ettervekst streptokokk talle Polen kjemikalier vannmangel råte regenerativt jordbruk høns hvitt kjøtt skadedyr plantebasert Plantevern og plantehelse planteprotein markedsføring høstetid melk Guren Gartneri patogene organismer nudge proteininnhold produksjonspotensial verdiskaping mellomkultur flom jordforskning svarthyll smaksvariasjoner grønngjødsel Landbruksdirektoratet andelslandbruk Stiftelsen Kore enumettede fettsyrer klimatilpasning miljøanalyse klima nematoder vekstmedium matkvalitet vanningssystem kylling green care matskog jordbærsnutebille oppvarming jordbruk sosioøkonomi video Miljødirektoratet humant avfall presisjonsjordbruk drivhusgasser bærekraftig undervisning frø Fødevareministeriet førsteslått vårfrost flerårige planter amarant økologisk vs. konvensjonell karbon mais samfunnsutvikling domestisering Mattilsynet Måltidets Hus helseeffekter raigress Orkla Kortikosteron arktisk landbruk pollenspiring gjødselspredning matavfall konvensjonell gulrot nitrogentap fysiologi husdyrgjødsel jordbiota folkefinansiering ØQ NILF NIBIO nitrat antibiotikaresistens rådgivning DebioInfo lovgivning transformasjon FN såbed Nofima prognoseverktøy India dødelighet druer fôrkvalitet Norges forskningsråd jordbruksforskning industriell bearbeiding kroppsvekt hormonforstyrrende effekt miljø genmodifisering mattrygghet husdyr quinoa produktutvikling Vestlandet entreprenørskap bønder økotoksikologi brødhvete import Norgesmøllene AS Finland betalingsvilje rhizosfæren rotugress naturressurser Lantmännen Cerealia flerumettede fettsyrer erteplante holistisk beite vermikompost planteolje månedens master transport erosjon pollinering melkesystem vannbruk innmarksbeite genetikk kulturlandskap gallmygglarve tomat utslipp morenejord biologisk plantevern kosthold skjulte kostnader tørråte dyrevelferd potet AquaGen Spire BOK kartlegging fenolforbindelser hvitløk honningbier sensorisk kvalitet melkerobot plantevernmidler redusert vannbruk kreftrisiko utfordringer åkerbønner livssyklusanalyse Trøndergrønt grønnkål Ruralis solenergi NORSØK automatiske melkingssystemer melkeprodukter overdosering landskap forsøksgård jordhelse fosfor Norsk Landbrukssamvirke resistens Artsdatabanken preparater ugresskontroll hveteaksprikk antibiotika konferanse biotilgjengelighet beite potassium lagringsevne melkesyrebakterier nyttedyr minimum pløying halebiting fôrteknologi ekstremvær løk

Bok

Her finner bøker som finnes digitalt tilgjengelig.

Doktorgradsavhandling

Her finner du publiserte doktorgradsavhandlinger.

Faktaark

Vi har samlet sammen ulike faktaark som du kan laste ned. Trykk på artiklene og finn nedlastbar versjon til høyre på siden.

Forskningsinstitusjon

Her finner du norske og internasjonale institusjoner der det forskes på mat og landbruk.

Forskningsprogram

Her finner du forskingsprogram. Et forskningsprogram er en serie forskningsprosjekter, ofte i store samarbeid mellom institusjoner og land.

Forskningsprosjekt

Her finner du informasjon om norske og internasjonale forskningsprosjekter. De er både pågående og avsluttede.

Fra Kore-redaksjonen

Her finner du artikler og ressurssider laget av oss i redaksjonen i Stiftelsen Kore.

Masteravhandling

Her finner du masteravhandlinger. Det er arbeider utført av studenter på mastergradsnivå, både norske og internasjonale.

Notat

Her finner du notater gjort av forskningsinstitusjoner.

Oppgave

Her finner du oppgaver som er gjort av studenter ved læringsinstitusjoner.

Publisert studie

Her finner du publiserte studier. Dette er vitenskapelige studier som er fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Rapport

Her finner du rapporter. Rapport er en sakprosasjanger som går ut på å gi informasjon eller annet innhold som gjelder et emne som undersøkes. Rapporter er hovedsakelig informative tekster, men kan også inneholde forslag og oppfordringer.

Utviklingsprosjekt

Her har vi samlet utviklingsprosjekter. Med det mener vi prosjekter som handler om for eksempel matproduktutvikling og maskinutvikling. Vi er i hovedssak en database for forskning så denne type artikkel finner du ikke så mange av.

Video

Her finner du videoer produsert av ulike forskning- og læringsinstitusjoner om produksjonsmetoder, mat- og jordkvalitet.

Vitenskapelig tidsskrift

Her finner du vitenskaplige tidsskrifter.

www.agropub.no

Agropub er det ledende norske nettstedet for kunnskap om økologisk landbruk og agronomi. Hovedmålgruppe er produsenter og rådgivere, studenter og lærere. Også interesserte forbrukere og personer innen forvaltning finner stoff av interesse. Nettstedet eies og driftes av Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK.

www.lantbruksforskning.se

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.

www.nibio.no

NIBIO skal bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte, og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

www.nmbu.no

NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.

www.nofima.no

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

www.nlr.no

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er paraply- og serviceorganisasjon for 24 regionale og lokale rådgivingsenheter med til sammen 29.000 medlemmer og 330 ansatte over hele landet. NLR er bindeledd mellom forskning og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket.

www.orgprints.org

Organic Eprints is an international open access archive for papers and projects related to research in organic food and farming. The archive contains full-text papers in electronic form together with bibliographic information, abstracts and other metadata. It also offers information on organisations, projects and facilities in the context of organic farming research.

www.vitenparken.no

Vitenparken er et opplevelses- og vitensenter for mat, miljø og klima på Campus Ås.

www.vkm.no

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gjør uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Mattilsynet og Miljødirektoratet bruker vurderingene til å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk - og til å gi innspill til departementene.

Top