Agroforestry

Agroforestry er jordbruksmetoder og teknologier hvor trær og busker brukes på samme areal som husdyr eller andre planter. Innenfor agroforestry finner du alt fra komplekse matskoger med planter i flere lag vertikalt, til mer effektive samplantinger med rader av trær eller busker og rader korn eller grønnsaker om hverandre.

Agroøkologi

Agroøkologi er landbruk, mat og miljø sett i sammenheng. Agroøkologiske landbrukssystemer er en samling av prinsipper og praksiser for å oppnå bærekraftige driftssystemer. I agroøkologisk landbruk forsøker man i størst mulig grad å etterligne naturens egne økosystemer.

Belgvekster

En belgvekst, eller belgfrukt, er en frukt av en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae). Kjente belgfrukter er alfalfa, kløvere, erter, bønner, linser, lupiner og peanøtter. Belgvekster brukes både som dyrefôr og som menneskemat.

Biodynamisk

Det biodynamiske jordbruket er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. Gårdens individualitet utvikles ut fra stedets naturgitte forhold som topografi, jordsmonn og klima. Dette er Kores temaside for forskning på biodynamisk jordbruk.

Biokull

Biokull brukes til jordforbedring og lagring av karbon. Biomasse blir behandlet med høye temperaturer med lite oksygen tilstede, og blir til biokull. Prosessen kalles pyrolyse.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer, både planter, dyr og mikroorganismer. Det er mange variasjoner innen arter, mellom arter og mellom økosystemer.

Bær

Bær er frukter som ofte har mange frø og hvor frøene oftest sitter inne i fruktkjøttet. Bær er gjerne søte og saftige og er i tillegg gode kilder for mange stoffer som virker positivt på helsen vår.

Distribusjon og salg

Det finnes flere typer omsetningsformer av jordbruksprodukter hvorav den enkleste er direkte salg fra produsent til forbruker. De fleste jordbruksprodukter går gjennom ett eller flere ledd før de havner på forbrukernes hender. Produktene blir blant annet delt, nedfryst, pasteuriseres eller videreforedlet.

Drivhus

Drivhus er en bygning hvor en dyrker planter i regulert klima. Kalles ofte også veksthus. I drivhus søker en å styre tilgangen til lys, temperatur, luftfuktighet og CO2-innhold og optimalisere disse for dyrking av planter.

Dyrevelferd

Dyrevelferd kan defineres på flere måter. De fleste er enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig atferd.

Emballasje

Emballasje er viktig for at forbrukerne skal få med seg maten de har handlet hjem, og for at holdbarheten på matvarene skal forbedres. Emballasje kan også være en kilde til utslipp og forsøpling.

Eple

Eple er en slekt innen rosefamilien og den inneholde rundt 25 arter. Epleslekten består av løvfellende trær og busker. Botanisk er eple kategorisert som en falsk frukt eller hjelpefrukt og blomsterbunnen utgjør den spiselige delen.

Erosjon

Erosjon er nedslitning av landflate gjennom naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor ytre krefter som vann og vind flytter materiale fra et sted på jordoverflaten til et annet. Områder hvor vegetasjondekket er fjernet av mennesker eller dyr er mer sårbare for erosjon.

Fjørfe

Fjørfe er fugler som blir holdt som husdyr, særlig de større fuglene som blir brukt til egg- og kjøttproduksjon; som høns, gjess, ender og kalkun. Her er særlig forskning på velferd, fôr, slakting og kjøttkvalitet viktige temaer.

Flerårige planter

Flerårige- eller perenne planter er planter som lever over flere vekstsesonger til forskjell fra ettårige eller toårige planter. Det finnes både flerårige kornsorter og flerårige grønnsaker. Når plantene er etablert behøver man ikke bearbeide jorden og ved riktig stell så kommer de tilbake år etter år.

Folkehelse

Folkehelse er vitenskapen å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbaserte valg av samfunnet, offentlige og private organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner.

Fôr

Fôr er mat til dyr. Fôrblandinger består av fôrmidler og tilsetningsstoffer i blanding og har som formål å oppfylle behovet for næringsstoffer og energi hos dyr. Fôrblandingen er gjerne tilpasset et bestemt dyreslag i en bestemt fase av livet.

Fosfor

Fosfor er et grunnstoff og har betegnelsen P i det periodiske system. Fosfor inngår i alt DNA og og er derfor av høyeste viktighet for mennesker, dyr og planter. Både planter og dyr bruker fosfor i energiomdanningen.

Frukt

Frukter er frøhus som har til oppgave å beskytte og spre frøene til planten. Alle planter med såkalt kjønnet formering (dekkfrøete planter) lager frukter.

Frø

Frø, frøplantenes formeringsorgan. Utviklingshistorisk sett er frøet frøemnet som er omdannet etter befruktningen. Frøet består av frøskall, groe og frøhvite. I landbruket brukes frø og såfrø om frø av andre nyttevekster enn kornartene, f.eks. frø av gress og grønnsakvekster.

Geit

Geiten er et av våre eldste husdyr og var antakelig vanlig i bronsealderen. Det finnes to norske geiteraser, norsk melkegeit og kystgeit. Forskning på geit dreier seg blant annet om avl, dyrehelse og velferd, produksjonsmetoder, for og næringsopptak.

Genetikk og dyreavl

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper.

Genetikk og plantearv

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper. Genetisk materiale tas vare på i genbanker. Oppbevaring av frø er en viktig del av vår globale matsikkerhet, særlig med tanke på fremtidige generasjoner. Genbanker sikrer også vårt biologiske mangfold.

Gjødsel

Alle planter trenger næring. Gjødsel tilføres plantene for å sikre at de har nok næring tilgjengelig. Som oftest tilføres gjødsel via jordsmonnet for opptak via planterøttene. Gjødsel kan også tilføres via sprøyting for opptak via plantenes blader.

GMO

Genmodifiserte organismer (GMO) er levende organismer som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Med genteknologi kombineres arvestoffet - DNA - fra ulike individer eller arter som har de ønskede genene. Arbeidet gjøres i laboratorium.

Gris

Gris eller svin, er en underart av villsvin. Gris har trolig blitt holdt som husdyr i Norge i omkring 3 500 år eller mer. Forskning på gris kan blant annet dreie seg om produksjonsmetoder, dyrehelse- og velferd, for og næringsopptak.

Grønnsaker

Grønnsaker er alle de planter og plantedeler som vi brukes til mat. Det kan være røtter, løk, blomster, umodne og modne frukter. Det kan også være frø. Grønnsaksproduksjon er avhengig av flere agronomiske forutsetninger for at avlingen skal få god kvalitet. Disse forutsetningene handler både om at vannet i jorda må dreneres riktig, og at jorda grønnsakene dyrkes i skal ha god struktur og riktig pH.

Gulrot

Gulrot har vært dyrket i over 2000 år. I Norge er den kjent fra ca. 1660. Det finnes en mengde sorter i mange farger fra røde, gule til svarte, noen egnet for frilandsdyrking, andre for tidligproduksjon. Roten er normalt kjegleformet, men noen sorter er sylindriske og noen nærmest kulerunde. Minigulrot er vanlig gulrot som sås tett.

Humus

Humus er organisk materiale som gir jorda den mørke fargen. Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser (kolloider eller partikler) som dannes når organisk materiale (plante- og dyrerester) brytes ned i jorden. Generelt gir humus jorden mørk farge, og den øker jordas evne til å holde på næringsstoffer og vann.

Husdyr

Husdyr er en fellesbetegnelse på de dyrearter som mennesket har temmet og tatt i sin tjeneste, og som under dets tilsyn forplanter seg regelmessig og er gjenstand for avlstiltak. Av husdyrene, eller produksjonsdyrene, produseres kjøtt, melk, egg og honning.

Insekter

Insekter og småkryp har en viktig rolle i økosystemer og i matproduksjonen. De kan være både til nytte og besvær. Insekter bidrar for eksempel til pollinering av matplanter og til en god og fruktbar jord. Insekter kan også spise maten vi ønsker å spise og blir da ofte kalt skadedyr.

Jordbiologi

Jordbiologi er studiet av mikrobiologi og faunaens aktivitet og økologi i jord. Jordliv, jordbiota eller jordfauna er et samlebegrep som omfatter alle organismene som tilbringer en betydelig del av sin livssyklus i jord. Disse organismene inkluderer meitemark, nematoder, protozoer, sopp, bakterier og ulike leddyr.

Jordpakking

Jordpakking kan oppstå ved bruk av tunge redskap som traktor og andre landbrukstmaskiner. Fuktig jord er mer utsatt for kjøreskade enn tørr jord. Jordpakking ødelegger jordstrukturen og tetter de store porene som er viktige for vann- og lufttransport.

Jordvern

Jordvern er tiltak for å verne om jorden som grunnlag for matproduksjon mot naturlige, nedbrytende krefter, og mot tekniske, menneskeskapte inngrep. De naturlige, nedbrytende kreftene er først og fremst vind- og vannerosjon. I Norge utgjør omdisponering av arealer den største trusselen mot dyrket jord.

Kål

Kål tilhører slekten Brassica. I Norge dyrkes mange ulike typer for kål, for eksempel hodekål, spisskål, grønnkål, rosenkål, rødkål, brokkoli og blomkål. Kål har høyt fiberinnhold og er en god kilde til C-vitamin og folat.

Kalium

Kalium er et grunnstoff og har betegnelsen K i det periodiske system. Kalium er viktig for væskebalansen i både planter og dyr. Ved for lite kalium blir planter mindre tålige mot frost og korn kan legge seg (såkalt legde). Får plantene for lite kan med se det på nedsatt vekst, gulfarging, avtatt saftspenning og visne blader.

Karbon og karbonlagring

Karbon (C) fins i mange ulike forbindelser og er en vesentlig del av organisk materiale. Karbon inngår også i klimagassen karbondioksid (CO2 ). Store mengder karbon utveksles mellom jord, vegetasjon og atmosfære hele tida og hvordan maten produseres påvirker hvor mye karbon som lagres i jorden.

Kjøtt

Kjøtt er animalske produkter bestående av vann, proteiner og fett. Kvaliteten på kjøttet avhenger av hygiene, teknologi, ernæring og smak. Kjøttets sammensetning er viktig for opplevd kvalitet.

Klima og miljø

Maten vi spiser og produserer påvirker både klima og miljø. Her kan du finne forskning på for eksempel klimaeffekter og tilpasninger i primærnæringene, lagring av karbon i jord, metanutslipp, lystgassutslipp, sprøytemiddelbruk og avrenning fra landbruket.

Kompost

Kompost, organisk materiale lagt til formolding. Betegnelsen brukes også om sluttproduktet av slik formolding. Ofte er det organiske materialet planteavfall. Kompost er et godt vekstmedium og jordforbedringsmiddel.

Korn

Korn er en fellesbetegnelse for de gressarter som vi dyrker for frøenes skyld. De er til eksempel havre, bygg, rug, hvete, ris, mais og hirse. Korn brukes både til mat og dyrefôr, slik at vi får i oss viktige karbohydrater.

Løk

Løk, slekt i narsissfamilien, tidligere som en del av liljefamilien og løkfamilien. 450 arter på den nordlige halvkule, de fleste i Sentral-Asia. Bladene er oftest lange og smale eller trådformede. I toppen av stengelen sitter blomstene i en tett skjerm eller et hode, i begynnelsen omgitt av hylsteraktige støtteblad.

Matjord

Matjord, begrep som vanligvis brukes om det jordlaget på dyrket mark som blir snudd og bearbeidet (ploglaget). Brukt om udyrket mark eller i dyrkingssystemer hvor pløying er mindre sentralt, menes det øverste, humusrike lag, når det har moldkarakter.

Matplanter

I mer enn 10 000 år har menneskene dyrket planter og utviklet jord- og hagebruk. På omtrent 3,4 prosent av Norges landareal dyrkes det matplanter av ulike slag, både til menneskemat og dyrefôr. Her finner du forskning på matplanter.

Matsvinn

I følge matvett.no (2017) kastes 385.000 tonn med mat i Norge hvert år. Dette tilsvarer 73 kg per person. Matsvinn er ressurser på avveie og er en del av klima- og miljøproblemene vi står ovenfor.

Melk

Melkeprodukter omfatter alle typer melk, ost, fløte, yoghurt, cottage cheese, kesam, rømme, iskrem, smør og andre produkter laget av melk fra husdyr. Melk og melkeprodukter kan være en viktig kilde til kalsium, protein og vitamin B12.

Nitrogen og nitrogenfiksering

Nitrogen er et grunnstoff og har betegnelsen N i det periodiske system. Både planter og dyr (inkludert mennesker) trenger nitrogen for oppbygging av proteiner og DNA. Ved biologisk nitrogenfiksering utnytter bestemte mikroorganismer energi fra planter til å fiksere nitrogen fra lufta. Det fikserte nitrogenet kan så benyttes av plantene.

Næringsstoffer

Bonden må vite hvilke næringsstoffer som finnes i jorden, hvor mye som er tilgjengelig for plantene og hva hun gir til dyrene. Om en plante eller en kropp ikke får de næringsstoffene den trenger så kan det gå utover biologiske funksjoner. Kvaliteten på jorden påvirker kvaliteten på maten.

Planteforedling

Innenfor planteforedling jobber forskere og andre med å forbedre egenskaper hos matplanter. Dette gjør vi for å få planter som har de egenskapene vi ønsker, både med tanke på smak, kvalitet, og hvor tilpasningsdyktige og robuste de er under de klimaforholdene hvor plantene dyrkes.

Planteproteiner

Proteiner er er kroppens byggesteiner, og er livsviktig for både husdyr og mennesker. Vi får proteiner når vi spiser dyr eller planter. Det er viktig for vår egen helse og for økosystemene vi er avhengig av at vi øker andelen planteproteiner i kosten.

Plantevern og plantehelse

Når vi dyrker mat er vi avhengig av god plantehelse for gode avlinger og sunne økosystemer. Plantevern er å ta i bruk ulike teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere nede for å minske skade på avlinger, og dermed økonomisk skade. Skadegjørere er sykdommer, sopp, dyr, insekter eller ugress.

Plomme

Plomme er en steinfrukt med det latinske navnet prunus domestica. Plommen kommer i mange former, farger og varianter. Vanlige plommesorter i Norge er for eksempel Opal, Reeves, Victoria, Edda, Mallard og Jubileum.

Pollinerende insekter

Planter bruker energi på å produsere fargerike blomster med sterk lukt. Disse blomstene tiltrekker seg insekter, som kan spre pollen fra en plante til en annen. På denne måten får de insektpollinerte plantene spredt genene sine, og laget frø som kan spire opp til nye planter.

Potet

I Norge er det et aktivt forskningsmiljø omkring poteten. I Norge dyrkes det mellom 300′ og 350′ tusen tonn poteter hvert år. Poteter dyrkes fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Hedmark er det fylket der det produseres mest potet.

Presisjonsjordbruk

Innen presisjonsjordbruket bruker man avansert teknologi for å tilpasse behandlingen av jord og planter til variasjonene innenfor det enkelte skiftet. Målet er å gjøre de riktige tiltak til rett tid på riktig sted. Dette innebærer blant annet å bidra til best mulig utnyttelse av innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler.

Produksjonsmetoder

Det finnes mange ulike måter å produsere mat på. Noen eksempler er økologisk produksjon og integrert produksjon, eller produksjon i veksthus og på friland. I ulike produksjonsmetoder finnes forskjellige retningslinjer for valg og bruk av gjødsel, plantevern, medikamenter til husdyr og bearbeiding av matjorda.

Prosessering

Prosessering eller foredling er prosesser hvor en råvare blir behandlet slik at den får endret sine egenskaper. Når det gjelder mat kan det for eksempel være tørking, sylting, fermentering og røking.

Pære

Pære er navnet på en slekt busker og trær i rosefamilien. Det er også navnet på frukten. Slekten omfatter ca. 30 arter og flere av dem dyrkes i Norge. Pære spises fersk eller brukes til syltetøy, saft, sider og som fyll i bakverk.

Regenerativt landbruk

Regenerativt landbruk er et samlebegrep som oftest betyr jordoppbyggende landbruk, eller landbruk som lagrer karbon. Regenerativt landbruk har som mål å forbedre jorden. Metodene kan være en del av løsningen på klimaendringer og bidrar også til økt biodiversitet.

Robotisering

Med robotisering menes bruk av avansert teknologi med automatiserte prosesser. Roboter kan for eksempel pløye, så, gjødsle, luke og høste.

Samfunnsutvikling

I denne kategorien finner du forskning relatert til samfunnsutvikling. Forskningen her kan for eksempel handle om trender i landbruket, sosioøkonomiske forhold relatert til mat og landbruk og internasjonal handel.

Samplanting

Samplanting er når man til forskjell fra monokulturer, planter flere ulike typer planter, busker eller trær sammen. Dette gjøres som oftest for å ta nytte av flere funksjoner hos de ulike plantene. For eksempel kan noen planter, i samarbeid med andre organismer, fiksere nitrogen som kan gjødsle omkringstående planter.

Sau

Sau er drøvtyggere og er ett av de vanligste husdyrene vi holder for kjøtt og ull. Gjennom tidene har det utviklet seg ulike typer sau som er tilpasset ulike leve- og bruksområder, og i moderne tid har vi avlet frem nye raser spesielt tilpasset ull- og kjøttproduksjon.

Skolehager

Skolehager kan være en viktig læringsarena for å gi elever kunnskap om mat og dyrking. Det kan være et sted for å skape engasjement for natur og miljø, og respekt og kunnskap om dyre- og plantelivet.

Sopp

Sopp tilhører verken plante- eller dyreriket, men har sitt eget rike. De har ikke klorofyll, men er avhengige av organisk næring. Sopp kan bryte ned harde forbindelser og gjøre mineraler og næringsstoffer tilgjengelig for planter.

Storfe

Storfe holdes for produksjon av melk og kjøtt. I 2016 var det ca. 900.000 storfe totalt i Norge. De viktigste områdene for storfe i landet er Trøndelag, Rogaland, Oppland og Møre og Romsdal.

Tomat

Tomat, ettårig art i søtvierfamilien, 0,5–1,5 m høy urt med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Finnete blad og gule, femtallige blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær.

Ugress

Ugress er planter som konkurrerer med kulturplantene om lys, plass, vann og næring. Det kan også være planter som er giftige for mennesker og dyr, eller planter som på en eller annen måte påvirker matproduksjonen på uønsket måte.

Urbant landbruk

Urbant landbruk innebærer praksiser med å kultivere, prosessere og distribuere mat i og rundt urbane strøk. Urbant landbruk kan også innebære husdyrhold, akvakultur, skogbruk og urban birøkting.

Vann

Vann er den mest utbredte og brukte kjemiske forbindelse på jorden. Vann er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen med strukturformel H2O. Vann er trivialnavnet. Det systematiske navnet er dihydrogenoksid, men det navnet brukes sjelden. På latin heter vann aqua.

Vekstskifte

Når du praktiserer vekstskifte dyrker du ulike planter på det samme stykke jord. Som oftest dyrkes det en ny plante hver sesong. Dette gjøres ofte i en rotasjon med en fast rekkefølge. Vekstskifte er spesielt viktig i økologisk produksjon.

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen.

Økonomi

Landbruksøkonomi innebærer forskning, utredning, statistikk og dokumentasjon av økonomiske forhold i tilknytning til landbruks- og matvaresektoren.

redusert vannbruk beiting jordstruktur fôrteknologi seterdrift matindustri sau husholdninger rotskade torv kuldetoleranse utdanning jordkarbon vannbinding utmarksbeite frøavl dødelighet datomerking jur fokusgruppe aktiv emballasje temperatur vegetarianisme trender global oppvarming Nepal oljeplante råte matprodusenter NJF - Nordic Association for Agricultural Science jordbruksforskning matvaner brunjord månedens matprodusent Fylkesmannen Sør-Trøndelag betennelse Sustainable Food Trust jurbetennelse fosforavrenning insekter Bygdeforskning miljøtiltak amarant ressursutnyttelse frøforsyning nepe komparativ studie Vitenskapskomiteen for mattrygghet mineralisering gjødslingsrådssystemer pyrolyse grønnsaker emballasje regn Stabburet AS kvalitet avling Stiftelsen Lantbruksforskning frøbank skadegjørere kje IPBES blomstringstid innsatsmidler egg tropisk biologisk mangfold drivhusgasser biogass gjødsellagring dyrkingsforhold DTU Fødevareinstituttet forskningskommunikasjon Lindum AS alternativer økologisk gress teknologi metan planteavl salat matkvalitet beitemark kulturlandskap agroforestry Grofondet grovfôrhøsting sykdomsresistens jordtap konvensjonell fagpersoner kjøttproduksjon Norsk Genressurssenter Fylkesmannen i Oslo og Akershus kunnskapsstatus kornproduksjon Jord svin mais holistisk beite Trøndelag Forskning og Utvikling miljøpåvirkning dyrkingsmåte Orkla markedsføring tungmetaller vårfrost markedsundersøkelse luftforurensing plantehormoner virusrensing lagringsevne meitemark klimagassberegning økologisk økonomi klimagass økologisk forbruk klassifisering kommunikasjon ectomycorrhiza Plantevern og plantehelse politikk plomme forbrukerundersøkelse kylling kraftfor fremtidens matproduksjon skjulte kostnader biokullproduksjon næringskretsløp SINTEF humus kålflue bærekraftig intensivering Spire mikroalge solbær melkeproduksjon mattrygghet grenseverdier kjørekostnader NIFES Jordmod gråskimmel ettervekst Grønn forskning Biomega planterøtter liggeunderlag kikerter økonomi ysting dagligvarehandel skolehage radionuklider lagring plast klimaregnskap resistens kepaløk subtropisk CSA jordtekstur gressbufferstriper såbed hveteaksprikk Møre og Romsdal rhizobium helsefremmende stoffer hønsegjødsel avlingsstørrelse produksjonssystemer jurhelse slakting global matforsyning pH DNA jern soya Ukraina Kvægafgiftsfonden Danmark sensorikk hydrologi kveke skoghage beinmel antibiotikaresistens soyabønne rips biokjemi fjørfe matplanter lys sosioøkonomisk resiliens spekemat konsekvenser av klimaendringer kjøttfri mandag melkerobot kortison moral kraftfôrbasert rødt kjøtt jordbærsnutebille biologisk mangfolk Graminor Mykorrhiza økt matproduksjon produksjonsmetode UV-stråling aske frø beiteplante Tingvoll gard dyrkingspraksis jordanalyse soppgifter agurk oppstykking fosfor bioprosessering rånesmak kroppsvekt trivsel sertifisering jordkjemi fjellbeite bygg muldedugg Kavli høns vekstrotasjon ØQ biometan genredigering avl nitrogenkretsløp kålrot strukturelle endringer oppal intensivering analysemetode Karbon og karbonlagring næringsnettverk strø klima og miiljø aroma angiospermer slow food NIBIO BIONÆR ICROFS materialstrømanalyse Tyskland tomater brød Lantmännen Cerealia sosioøkonomi pollinatorer kopper hormonforstyrrende stoffer toksin miljø dyrkingssystem fruktkvalitet regnerativt landbruk sosial samfunnsutvikling mikrogjødsling jordbiota vinterhvete bærfasthet bor fleksibilitet fersken spermier quiona frøugress konkurranse Samfunns- og næringslivsforskning AS kurs Debio Info vekstskifte matsikkerhet nedbygging bærekraftsmål markforsøk Bama Gruppen AS DHA skribentnettverk spisevaner Vestlandet klima og miljø vitaminer matvalg driftsbygning skogsbeite melkeprodukter lysbehandling Sifo kirsebær smak frukt vurdering av jordhelse yrkesskader pollenspiring samspill rester av plantevernmidler slått Telemarksforskning Grønn omsorg karbohydrater verdier separasjon etterspørsel Eurolegume landraser presisjonsjordbruk kobber rødkløver redusert biodiversitet København Universitet statusrapport høst jordpakking utvikling og miljø nitrogengjødsling resiliens substrat India oversikt karbondynamikk Norsk Bonde- og Småbrukarlag Bioforsk plantebank salinisering Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) sunn dokosahexaensyre (DHA) betalingsvilje regenerativt urban utvikling kalv melkesystem fôrproteinkilder FNs bærekraftsmål talle radharving design nakenbygg virkemidler næringsinnhold økologisk produksjon regionale forskjeller alternative matnettverk distribusjon og salg biotilgjengelighet biologisk plantevern NORSØK mikroliv spørreundersøkelse spiretest Foregangsfylke beite Foods of Norway stoffkretsløp Larvik Løk karbonlagring kalsium eksternaliserte kostnader næringsopptak bærkvalitet Korea stabil kompost arktisk landbruk produksjonsmetoder sensorisk kvalitet ensilering etikk sopprot pære alunskifer råvarekvalitet bier forurensning matbransjen kartlegging FFL/JA ozon Gartnerhallen adferd enumettede fettsyrer potet pesticider gulrot Sveits organisk avfall landbrukets klimakonferanse planteolje karboninnhold vegetar bærekraft cocktaileffekten innmarksbeite sikori FNs naturpanel robot selen video historikk Statistisk sentralbyrå havre rognebærmøll klumprotsyke The Royal Society Publishing Norsk institutt for skog og landskap fiber toksisitet spektroskopi emmer erter industriell bearbeiding Fylkesmannen i Hedmark jordprøver hydroponics Bayer CropScience AS lovgivning pris folkefinansiering Biomar presisjonsdyrehold bønder læringsressurs fjernmåling landbruksbygg grønnkål klima robotisering barn og unge DebioInfo integrert pollinering resirkulering matsvinn bærekraftig utvikling økologisk vs. konvensjonell sink parasitter karbon gris Bioforsk økologisk mikronæringsstoffer potassium økologisk jordbruk Mattilsynet leddyr integrert plantevern proteininnhold kompost livssyklusanalyse animalsk jordfysikk kasein halebiting metastudie produktutvikling aubergine preferanser pløying nitrogentap dekkvekst avrenning purre domestisering rust radsystem hest løk Nordland agroøkosystem feiltilpasning metodeutvikling vekstmedium landbruksforskning jordbearbeiding vann dyrkingsforsøk reinsdyr jordlopper karbonbinding Norsk Landbrukssamvirke plasttunneler kryopreservering morfologi fettsyrer risiko Universitetet i Oslo fôreffektivitet Aarhus Universitet inceptisol andreslått økologisk landbruk mekanisering planteproteiner strekningsvekst flerårige planter fungicid plantearv Geno byggbrunflekk ugress bærekraftig askorbinsyre matproduksjon mat økonomianalyse markedsanalyse vekstmønster Finland Tommen Gram Artsdatabanken Norges forskningsråd fangvekster grå mold frukt og grønt symbiose honningbier festbord dekkvekster minimum pløying Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) såvare biologiskmangfold kyr hvete virustesting planteproduksjon vanning Rogaland næringsutvikling jorddekking sesong kompetanseutvikling forskningsformidling sjalottløk melkesyre Taiwan sæter Folkehelseinstituttet Oslomet klimafaktorer husdyrgjødsel blåbær forurensing jordbiologi Bygdø Kongsgård overdosering utslippsreduksjon jordmikrober plantevernmidler biodiversitet vårhvete nematoder sortsutvikling Felleskjøpet landskap transformasjon økosystemtj verdikjede økologisk mat Agropub glutenprotein lysgroing bladlus jordkvalitet klimadata vannbruk bærekraftig kosthold stokkløping rug mellomkultur Norsk Landbruksrådgiving enterisk metan Guren Gartneri hvitløk miljøanalyse storfe flått rhizosfæren streptokokk klimatilpasning antibiotika vermikompost distribusjon melkebruk råtesopp lam Fusarium eng Italia økotoksikologi gjødselspredning notat Miljødirektoratet husdyr ressurser ull damp nitrat polyacetylen litteraturstudie Nitrogen og nitrogenfiksering jordlaboratorium kjemiske sprøytemidler meldugg målemetoder EPA markering biodynamisk diskursanalyse USA kjøtt forvaltning separasjonsmetoder utfordringer pollinerende insekter meieriprodukter ras utmark Jordbruksverket spelt big data smaksvariasjoner problemopplevelse hormonforstyrrende effekt fysiologisk alder Matprisen kunnskap bevaringsjordbruk bakterier Nord universitet kål engsvingel dypstrø gallmygglarve GMO Animalia malt mugg sorter løkflue VKM blomkål Stiftelsen Kore CO2 Bakers AS næringsstoffer fosformidler transport melkesyrebakterier Kina matforskning drenering Lågen Potetpakkeri Jordforeningen parasitt arealplalegging Landbruksdirektoratet Økologiske foregangsfylker Global Green Energy AS flom oppbevaring småskala frøavlsforskning Det internasjonale naturpanelet bønner ForMat FAO åkertistel kalk bakteriesamfunn inokulering regenerativt landbruk steinmel geitemelk mineraler rose mikrobiota Seaweed Energy Solution fangvekst spretthale ku andelslandbruk organisk materiale infeksjon Nofima tørråte slakt mangan undervannsvekt grønngjødsel helseeffekter moreller USDA FiBL entreprenørskap torvjord kløvertrøtthet læring oppvarming kloakkslam økosystem levekår British Journal of Nutrition presisjonsforing nyetablert bonde dreneringsmetoder arealforvaltning svarthyll melk næringstoffer dyrevelferd mineralgjødsel tørke Intervju rotsone Ruralis plantevern genomisk seleksjon dyrkningsmetoder rotskadeinsekter essensielle fettsyrer korn potet forbrukeradferd svedjerud IFOAM fôr løsdrift bioteknologi sortsvalg vårløk offentlige goder fettsyreinnhold fababønner korn nyttedyr Landbrug & Fødevarer bjørnebær matjournalist fangdammer Bioteknologirådet raps underlag drivhuseffekten miljø og sikkerhet fermentering Østforlforskning jordvern klimagassutslipp salt drøvtyggere genetikk quinoa alfalinolensyre (ALA) tun planteernæring fordøyelse Kortikosteron tørrstoffinnhold tomat leieforhod bærekraftanalyse AgriAnalyse honning økosystemer høstetid antioksidanter landbruk Foredrag kjøttp Fødevareministeriet hestebønner Norsk Institutt for Naturforskning hvitt kjøtt dødlighet skadedyr BOK solenergi ernæring Vitenparken sukkerbete kommersiell verdi åkerbønner konjugerte linolsyrer (CLA) erteplante reker lystgass foredling næring karbondioksid IKT NILF engbelgvekster gjødsel humler dyrehelse styreassistanse selvforsyning lønnsomhet grønndugg sukker restråstoff byutvikling tverrfaglig kreftrisiko klima og miljø. bærekraft Etiopia blomstring artropoder grøfting Australia rådgivning alveld høsting spisekvalitet morenejord Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sortsblanding ville slektninger underkultur fysiologi linser forbruk grunnvann Sverige plantebasert utvikling jordarbeiding belgvekster helse energi høstefrekvens eikosapentaensyre (EPA) faste kjørespor FNs klimapanel nitrogenfiksering matskribent Trøndersk mat og drikke AS byråkrati arealbruk Borregård C02 forskningsstrategi Trøndergrønt innovasjon nakenhavre Viken skog motivasjon verpehøns eple jordfruktbarhet egenskaper matskog FN NTNU Norgesfôr bringebær kjøreavstander Himalaya sykdom ressursøkonomi miljøeffekter flerfunksjon karbonlagrind Sør-Afrika investeringer harving Nord-Norge planteforedling crop wild relatives grovfôrmodellen tindved åkerdylle kreft CICERO Norges birøkterlag såtidspunkt rase import Måltidets Hus forskning.no spireevne får flerumettet fett naturressurser bær insentiver Veterinærinstituttet beitedyr plantehelse månedens master NINA klimaendringer biomasse kastrering vannmangel ris agroøkologi gulv forretningsmodell nudge soppmidler småkryp DPA humant avfall global handel verdiskaping jordbær eutrofiering kviger seminar geit Valdres sortsforsøk NMBU Norgesmøllene AS undervisning tørking jordaggregat automatiske melkingssystemer linolsyre (LA) mineraljord prognoseverktøy forskning jordforurensning røtter produksjonsdiversitet jordegenskaper ekstremvær workshop preparater folkehelse næringstap nordisk klima Direktoratet for naturforvaltning luktstoffer nedbrytbar plast kost-effekt sprøytemiddelrester Polen veksthus heksekost AquaGen overflatevann gartneri produktivitet flerumettede fettsyrer cyanobakterier ku-kalv EU bærekraftig landbruk alger forretningsutvikling slaktekje leverskade Norges Gartnerforbund stellerutiner NIVA utslipp landbrukspolitikk samplanting bioøkonomi dyreadferd førsteslått sosiopolitikk NORSVIN kjemikalier forsøksgård hestemøkk magnesium jordliv rotgrønnsaker samfunnsvitenskap kornareal regelverk prosessering fôrkvalitet reproduksjon brødhvete kvalitetskontroll matjord jordforskning genmodifisering vekstopphør økosystemtjenester avføring klimatiltak vanningssystem Jordforbedring brokkoli rothår kompetanse jordbruksareal drivhus kalium hvitkløver Inn på tunet jordbruk protein bakeri klimamodeller småplanter Norilia agroøkologiske metoder bærekreaft modning volatilitet raigress druer stress forkulturvering grluten nitrogen holdbarhet GenØk skurv sirkulær økonomi grasfor statistikk fruktbarhet telemarkfe urbant landbruk fenolforbindelser miljøprogram Fylkesmannen i Møre og Romsdal aprikos Oikos - Økologisk Norge åkerbønne produksjonspotensial Nortura smaksavvik matavfall bladflekksykdom timotei Myhrene AS oljevekster grovfôr høsthvete uønskede konsekvenser stivelse gulvunderlag patogene organismer såkorn sprøytemidler feltforsøk nettverk økologiske planteprodukter verktøy konferanse Landbruks- og matdepartementet ramsløk pesticid-forgiftning jorddekke læringsplattform kløver forebygging reguleringer redusert jordarbeiding sopp regenerativt jordbruk biokull erosjon mekanisk ugrasbekjempelse Europa vindruer utvasking Yara sosial organisering mykotoksiner ugresskontroll Strand unikorn AS melkeku skade green care Eat fugler Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU kosthold jordhelse TINE settepotet nær-infrarød spektroskopi rotugress såing soppsykdom matforsyning

Bok

Her finner bøker som finnes digitalt tilgjengelig.

Doktorgradsavhandling

Her finner du publiserte doktorgradsavhandlinger.

Faktaark

Vi har samlet sammen ulike faktaark som du kan laste ned. Trykk på artiklene og finn nedlastbar versjon til høyre på siden.

Forskningsinstitusjon

Her finner du norske og internasjonale institusjoner der det forskes på mat og landbruk.

Forskningsprogram

Her finner du forskingsprogram. Et forskningsprogram er en serie forskningsprosjekter, ofte i store samarbeid mellom institusjoner og land.

Forskningsprosjekt

Her finner du informasjon om norske og internasjonale forskningsprosjekter. De er både pågående og avsluttede.

Fra Kore-redaksjonen

Her finner du artikler og ressurssider laget av oss i redaksjonen i Stiftelsen Kore.

Masteravhandling

Her finner du masteravhandlinger. Det er arbeider utført av studenter på mastergradsnivå, både norske og internasjonale.

Notat

Her finner du notater gjort av forskningsinstitusjoner.

Oppgave

Her finner du oppgaver som er gjort av studenter ved læringsinstitusjoner.

Publisert studie

Her finner du publiserte studier. Dette er vitenskapelige studier som er fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Rapport

Her finner du rapporter. Rapport er en sakprosasjanger som går ut på å gi informasjon eller annet innhold som gjelder et emne som undersøkes. Rapporter er hovedsakelig informative tekster, men kan også inneholde forslag og oppfordringer.

Utviklingsprosjekt

Her har vi samlet utviklingsprosjekter. Med det mener vi prosjekter som handler om for eksempel matproduktutvikling og maskinutvikling. Vi er i hovedssak en database for forskning så denne type artikkel finner du ikke så mange av.

Video

Her finner du videoer produsert av ulike forskning- og læringsinstitusjoner om produksjonsmetoder, mat- og jordkvalitet.

Vitenskapelig tidsskrift

Her finner du vitenskaplige tidsskrifter.

www.agropub.no

Agropub er det ledende norske nettstedet for kunnskap om økologisk landbruk og agronomi. Hovedmålgruppe er produsenter og rådgivere, studenter og lærere. Også interesserte forbrukere og personer innen forvaltning finner stoff av interesse. Nettstedet eies og driftes av Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK.

www.lantbruksforskning.se

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.

www.nibio.no

NIBIO skal bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte, og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

www.nmbu.no

NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.

www.nofima.no

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

www.nlr.no

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er paraply- og serviceorganisasjon for 24 regionale og lokale rådgivingsenheter med til sammen 29.000 medlemmer og 330 ansatte over hele landet. NLR er bindeledd mellom forskning og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket.

www.orgprints.org

Organic Eprints is an international open access archive for papers and projects related to research in organic food and farming. The archive contains full-text papers in electronic form together with bibliographic information, abstracts and other metadata. It also offers information on organisations, projects and facilities in the context of organic farming research.

www.vitenparken.no

Vitenparken er et opplevelses- og vitensenter for mat, miljø og klima på Campus Ås.

www.vkm.no

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gjør uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Mattilsynet og Miljødirektoratet bruker vurderingene til å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk - og til å gi innspill til departementene.

Top