Karakteristikker av danske slaktegrisbestander 2007-2008. Økologisk, konvensjonell og frilandsproduksjon

| Type artikkel: Publisert studie
Studien gir en karakteristikk av danske slaktegrisbestestander i 2007 og 2008. Studien er basert på resultatene fra telefonintervjuer med 195 slaktegrisprodusenter (47 økologiske produsenter, 27 produsenter av frilandsgris og 121 konvensjonelle produsenter). Det ble i alt gjennomført to intervjurunder. Produsentene ble hovedsakelig stilt spørsmål om oppdrett, fôr og helsetilstand i bestanden. Studien fokuserer primært på representative slaktegrisbestander innenfor de tre oppdrettstypene.
Karakteristik af danske slagtesvinebesætninger 2007-2008. Økologisk, frilands- og konventionel produktion  

Bakgrunn

Studien gir en karakteristikk av danske slaktegrisbestestander i 2007 og 2008 og er en del av et større prosjekt der hensikten er å kartlegge risikofaktorer for Salmonella og antibiotikaresistens i ulike typer av slaktegrisbesetninger.  

Fremgangsmåte

Studien er basert på resultatene fra telefonintervjuer med 195 slaktegrisprodusenter (47 økologiske produsenter, 27 produsenter av frilandsgris og 121 konvensjonelle produsenter). Det ble i alt gjennomført to intervjurunder. Produsentene ble hovedsakelig stilt spørsmål om oppdrett, fôr og helsetilstand i bestanden. Studien fokuserer primært på representative slaktegrisbestander innenfor de tre oppdrettstypene.  

Funn

Innen konvensjonell slaktekrisproduksjon er det ingen krav om at grisene skal ha tilgang på uteareal. I de konvensjonelle bestandene som her ble undersøkt, gikk grisene innendørs og grisene var i alle aldre. Kun i to besetninger, der unggrisene hadde tilgang til utendørs løpegård, var det mulighet for enkelte av grisene å tilbringe tid ute. Innen regelverket for økologisk, og også frilandsproduksjon er det krav om hytter utendørs. I studien ble det kartlagt store forskjeller i bruk av ferdigfôr og hjemmeblandet fôr. De konvensjonelle besetningene brukte overveiende hjemmeblandet fôr til alle aldersgrupper av gris, mens både de økologiske og frilandsbesetningene hovedsakelig brukte pelletert ferdigfôr. I stort sett alle de økologiske besetningene fikk alle aldersgrupper tildelt høy eller grovfôr (herunder gress). I de øvrige økologiske besetningene hadde grisene tilgang på gress. Ingen konvensjonelle produsenter fôret med grovfôr, og kun meget få produsenter ga høy. To tredeler av de konvensjonelle produsentene matet grisene med hjemmelaget blandingsfôr, og ca. 40 % av besetningene fikk våtfôr. Bruken av hjemmeblandet fôr og våtfôr forekom hyppigst i de største konvensjonelle bestandene. Omtrent halvparten av disse tilførte myse eller ølgjær i våtforet. I de alternative bestandene ble pelletert ferdigfôr den hyppigst brukte matkilden. Strukturfôr ble ofte blandet inn i pelletert fôr til de frittgående grisene, men sjeldent til de økologiske. Mens væsketilførsel i fôret stort sett ikke forekom i de alternative bestandene, tilsatte de oftere organiske syrer enn de konvensjonelle produsentene. Foruten bygg inneholdt fôret til konvensjonelle griser og frittgående griser en stor andel hvete. Andre kornsorter ble oftere brukt i fôr til økologiske griser. Soya er den vanligste kilden til protein for konvensjonelle griser og frittgående griser, mens det til de økologiske grisene ofte brukes andre proteinkilder som erter, raps og potetprotein-konsentrat. Alle økologiske produsenter matet grisene med grovfôr, mens svært få konvensjonelle produsenter og produsenter av frittgående gris gjorde det. I nesten alle besetninger som ble undersøkt, ble smågris kastrert. Pattegrisene ble kastrert i alle de økologiske besetningene, i alle frilandsbesetningene med søyer, samt i 50 av de 53 konvensjonelle. I nesten alle konvensjonelle bestandene ble det foretatt halekupering og i ca 20 % av flokkene ble det foretatt tannsliping. Halekupering og tannsliping ble ikke gjort i de økologiske eller frittgående bestandene da dette ikke er lov innenfor det gitte regelverket. Avvenningsalder i konvensjonelle bestander var i gjennomsnitt 30 dager, sammenlignet med 34 dager i frittgående bestander og 53 dager i økologiske bestander. Nesten alle konvensjonelle produsenter og produsenter av frittgående griser hadde helserådgivningsavtaler med en veterinær, mens kun 30 % av de økologiske produsentene hadde dette. Det var noen forskjeller i rapportert forekomst av sykdom i de tre bestandstypene. Blant annet var forekomsten av lungebetennelse og magesår høyere i de konvensjonelle og frittgående bestandene, enn i de økologiske. Ondartet lungebetennelse forekom oftere hos griser i konvensjonelle grisehus, enn i økologiske bestander. Bare noen få bestander (hovedsakelig økologiske) brukte probiotika og andre alternative innretninger for forhindring eller behandling av sykdom i flokken.
Top