Kjemiske sprøytemidler – verre enn sitt rykte?

| Type artikkel: Fra Kore-redaksjonen
Av alle stikkprøver av vegetabilsk opprinnelse som Mattilsynet analyserte i 2011, inneholdt 48 % rester av ett eller flere sprøytemidler, men bare 2 % av prøvene hadde rester over MRL-verdi (Maximum Residue Level).  Når det påvises rester i nesten halvparten av stikkprøvene blir det svært viktig at grenseverdiene er riktig satt.

Av:

Berit Swensen, forsker ved VitalAnalyse og Grete Lene Serikstad, rådgiver ved Bioforsk Økologisk.

Publisert:

10. desember 2013

Av alle stikkprøver av vegetabilsk opprinnelse som Mattilsynet analyserte i 2011, inneholdt 48 % rester av ett eller flere sprøytemidler, men bare 2 % av prøvene hadde rester over MRL-verdi (Maximum Residue Level) [1].  Når det påvises rester i nesten halvparten av stikkprøvene blir det svært viktig at grenseverdiene er riktig satt.

Mens det ikke ble gjort noen funn av sprøytemiddelrester i animalske produkter, utgjorde produktgruppen frukt og grønt en stor andel av de totale funnene: I prøver av norskproduserte produkter ble det gjort funn i 68 % av prøvene, men ingen midler var over gjeldende grenseverdi. I importert frukt og grønt var det påvisbare rester av ett eller flere midler i nesten 75 % av prøvene og 1,5 % var over grenseverdi.

Da blir spørsmålet om vi skal slå oss til ro med at de aller fleste prøver er under de fastsatte grenseverdiene, eller om vi skal se det alarmerende i at det kan påvises sprøytemiddelrester i flertallet av prøvene og at det totalt ble påvist hele 122 ulike midler i 2011. For å kunne ta stilling til dette hjelper det å vite mer om hvordan grenseverdier fastsettes og de ulike stoffenes mulige innvirkninger på organismer, både alene og i blanding (cocktaileffekten).

 

 

År 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Antall prøver

2 207

2 006

1 691

1 423

1 502

1 499

1 492

1 471

Antall analyserte stoff

220

233

244

270

272

272

293

300

Stoff det ble funnet rester av

74

92

102

117

94

101

116

122

Frisk frukt og bær– import, prøver med rester, %

68

65

68

71

74,3

76,3

76,8

73,9

-norskprodusert, prøver med rester, %

43

50,7

61

58,7

56,4

63,8

66,3

68,1

-prøver med rester overgrenseverdi, %

1,7

1,7*

1,6

3,5*

0,5*

0,3*

2,1*

1,5*

Matkorn-import, prøver med rester, %

51,6

29,5

42

31

19,3

32,7

33,8

42,8

-norskprodusert, prøver med rester, %

18,4

26,5

26

31,3

11,1

14,3

10

14

-prøver med rester overgrenseverdi, %

1,6*

2,0**

3,0**

0

3,2*

0

2,7*

10,7*

 

Grenseverdier

Grenseverdien er det høyeste nivået av sprøytemiddelrester som er tillatt i mat og fôr. Ulike sprøytemidler og ulike produkter har ulike grenseverdier. Grenseverdiene fastsettes ut fra restene som vil forekomme ved riktig bruk av middelet. Grenseverdiene er ikke fastsatt med utgangspunkt i helsefare, men de må være akseptable ut fra den samlete vurderingen av helsefare for konsumentene [2]. I dette ligger en stor utfordring da trygge verdier vil variere veldig på individnivå og mellom barn og voksne.

Folk med allergi kan reagere på giftstoffer ved en konsentrasjon på 0,01 mg/kg. For personer med diagnosen multippel kjemisk sensibilitet kan 0,001mg/kg være nok for å bli syk [3].

Barn har lavere evne til å bryte ned rester av pesticider i kroppen enn det voksne har. Ensymet paraxonase (PON1) kan bryte ned organofosfater. Forskere i California testet 458 barn for deres nivå av dette enzymet, og fant at barna hadde bare ca. 1/3 av nivået hos mødrene. I motsetning til tidligere, fant forskerne at barna var følsomme for spesielle organofosfater opp til 7 år, mye lenger enn tidligere antatt [4].

Norge har implementert EU’s regelverk for rester av sprøytemidler og norske MRL’s (Maximum residue level) er derfor harmonisert med EU’s. Regelverket gir ikke anledning til å sette nasjonale grenseverdier. Norge aksepterer EU’s toksikologiske vurderinger som blir gjort av EFSA (European Food Safety Authority) i forhold til å sette maksimumsgrenseverdier for rester av sprøytemidler.

Grenseverdiene er i stadig endring. I 2012 var det 3 høringer i regi av Mattilsynet mht. endringer av grenseverdier for en lang rekke stoffer og produkter. De aller fleste endringene har medført at større restmengder tillates, for eksempel endring i grenseverdi fra 0,1 til 14 mg/kg for stoffet bentazon i urter.

 

Er analysemetodene gode nok?

Næringsmidler kan ha et langt høyere innhold av uønska stoffer enn hva en kan påvise i ordinære analyser. Disse påviser oftest bare ekstraherbare (”frie”) stoffer, men dyr og planter kan takle fremmedstoffer på flere måter. Giftige stoffer kan for eksempel brytes ned til harmløse forbindelser og raskt skilt ut. En annen strategi kan være å binde de giftige forbindelsene til ulike makromolekyler i celler og vev. På den måten kan de gjøres mindre skadelige for organismen som har tatt dem opp, men vil like fullt være der når denne organismen i sin tur blir spist. En rekke forsøk har vist at mange slike bundne forbindelser da løses ut og får negative effekter på konsumenten. I analysesammenheng vil en slik innbindingsstrategi ha som konsekvens at jo mer som blir bundet i planten, desto lavere blir innholdet av ”frie” rester – og prøven erklæres som ”sikker” med påvist verdi under MRL. Denne mekanismen kan også forklare hvorfor en kan finne mer rester i stekt framfor ferskt kjøtt, fordi varmen frigjør bundne stoffer

Dette fenomenet har blitt undersøkt med radioaktiv merking av sprøytemidlene. I et forsøk ble bønner behandlet med isotop-merket malathion etter høsting. Etter lagring i 30 uker ble 17 % av tilført mengde fortsatt påvist, mens det med ordinære målinger ikke ble påvist noe. Hos mus som ble fôret med disse bønnene, kunne malathion påvises i urin, i åndingsluft og indre organer. Nedsatt vekst og forstyrrelser av viktige enzymer i deres røde blodlegemer ble også påvist [5]. Flere lignende studier er gjort med ulike typer sprøytemidler og vekster, både ved sprøyting under dyrking og for lagring. Når disse vekstene har blitt gitt til mus eller rotter i fôringsforsøk er typiske resultat de samme som nevnt ovenfor, samt signifikant økning av kreatinin, urea, kolesterol og triglycerider. I tillegg påvises signifikant nedgang i enzymer som er sentrale i avgiftningsreaksjoner og kroppens antioksidantsystem (katalase og gluthathion-S-transferase) [6]  [7]  [8]  [9]  [10].

Et annet problem ar at vanlige prøvetakingsprosedyrer kan kamuflere store forskjeller i innhold av reststoffer mellom enkeltfrukter/grønnsaker. Ved prøvetaking blir mange frukter blandet til en samleprøve og resultatet blir et gjennomsnitt. Ved måling på enkeltfrukter er det funnet at innhold av reststoffer kan variere mye, for eksempel kan plassering på treet ha mye å si. Britiske forskere har funnet at enkeltfrukter i samleprøvene kan inneholde 90 % eller mer av pesticidinnholdet i hele prøven. Ved hjelp av matematisk modellering ble det beregnet at 10-220 barn og unge i Storbritannia daglig kan bli utsatt for restmengder som kan medføre akutte eller langsiktige helseskader [11].

Amerikanske forskere har påvist at soppmiddelet vinclozolin endret stressrespons hos rotter tre generasjoner etter at påvirkningen av middelet skjedde. Dette soppmiddelet er tidligere kjent for å være hormonforstyrrende og gi nedsatt fertilitet i flere generasjoner [12]. Dette er et eksempel på langtidseffekter av sprøytemidler som ikke vil bli oppdaget i de vanlige metodene for godkjenning av sprøytemidler.

 

Følgestoffer

Følgestoffer eller formuleringsstoffer tilsettes det aktive stoffet for at preparatet skal bli mer virksomt eller enklere å bruke. På vektbasis utgjør hjelpestoffene vanligvis hoveddelen av produktet, og i noen tilfelle er de mer skadelig enn det aktive stoffet. Kunnskapen om disse stoffene er ofte svært begrenset, det er bedriftshemmeligheter som ikke er offentlig. Hjelpestoffene er ikke godkjennelsespliktige. Myndighetene skal imidlertid kjenne til eksakt sammensetning og kan stille krav om informasjon om stoffene [13].

I det glyfosatbaserte preparatet Roundup finnes mange slike stoffer. Det hevdes at et et av følgestoffene i Roundup mer giftig enn det aktive stoffet glyfosat [14]  , og kombinasjonen av de to er enda mer giftig. Det er også funnet at Roundup var mer giftig enn glyfosat alene for morkakeceller fra mennesker [15].

Middelet Roundup Max, godkjent i Norge i 2005, inneholder en betydelig mengde POEA (Ethoxylated tallowamine CAS nr 61791-26-2). Mange mener at Roundup-formuleringer med dette stoffet er langt giftigere i vannmiljø enn andre formuleringer av Roundup. Amfibier er ekstremt følsomme for dette stoffet. Faggruppa for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i VKM (Vitenskapskomiteen for mattrygghet), konkluderer med ”…at miljøeffektene av den omsøkte bruken av Roundup Max på amfibier, særlig med tanke på kroniske effekter av tilsetningsstoffet POEA på tidlige livssykluser av amfibier, gir grunn til en viss bekymring så lenge nedre konsentrasjonsnivå for slike effekter ikke er fastlagt”, og at foreliggende dokumentasjon ikke er tilstrekkelig til å foreta en risikovurdering av virksomme stoffer (www.mattilsynet.no).

Følgestoffene kan ha andre virkninger enn det virksomme stoffet. U.S. Environmental Protection Agency (EPA) hevder at mer enn 2 300 stoffer blir brukt i kjemiske sprøytemidler i USA, og at mer enn 1 700 av disse bør klassifiseres med ”Ukjent giftighet” fordi de ikke har nok kunnskap om dem. Ulike instanser har klassifisert 26 % (600) som farlige [16].

 

Kombinasjonseffekter/Cocktaileffekt

Grenseverdier for rester av sprøytemidler settes ut fra effekt av enkeltstoffer. Ofte er matvarene behandlet med flere midler. I Mattilsynets stikkprøvekontroll i 2011 inneholdt 461 prøver rester av mer enn ett virkestoff. Det største antall funn per prøve var i spisedruer fra Chile, hvor det ble påvist hele 11 virkestoffer 1.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) konkluderte i 2008 med at kombinasjonseffekter av flere ulike kjemikalier i blant annet mat, i praksis er et lite problem i Norge. I 2013 har VKM vurdert spørsmålet på nytt, på bakgrunn av ny forskning på området. Konklusjonen er i hovedsak den samme, men komiteen påpeker at stoffer som virker på samme måte i kroppen vil kunne gi risiko for helseskade hvis det samlete nivået blir tilstrekkelig høyt. VKM mener det bør forskes mer på kombinasjonseffekter. EU’s mattrygghetsorgan EFSA arbeider nå med en systematisk litteraturgjennomgang av kombinasjonseffekter av blandinger av 100 kjemikalier [17].

Her er to eksempler på forskning som viser at slike kombinasjonseffekter kan oppstå:

I en hovedoppgave ved Københavns Universitet har effekten av insektgiften alpha-cypermethrin og soppmiddelet epoxyconazole i blanding blitt undersøkt. Dette er en blanding som brukes på 15-20 % av Danmarks hveteareal. I blanding blir insektgiften 6 ganger mer giftig for vannlopper (Daphnia). Teorien er at soppmiddelet hemmer enzymer i leveren, enzymer som er viktige for å kunne bryte ned giftstoffer. Når denne evnen blir svekket, er det sannsynlig at insektgiften akkumuleres og får en forsterket effekt [18]. Her er det altså ikke snakk om en summering av likt virkende stoffer, men mer kompliserte sammenhenger som gir effekt.

Det danske Fødevareinstituttet har gjennomført undersøkelser med drektige rotter som ble utsatt for en blanding av fire kjemikalier som alle hemmer utviklingen av det mannlige kjønnshormon testosteron. To av kjemikaliene var kjemiske sprøytemidler: vinclozolin og procymidon. Midlene ble gitt i doser som hver for seg er uskadelige. Ved samtidig eksponering av de fire stoffene oppsto ”cocktaileffekter” ved at hannrotter fikk feminine karaktertrekk i form av brystvorter og misdannede ytre kjønnsorganer. Forskerne konkluderer med at det ikke er nok å fastsette grenseverdier ved bare å se på ett stoff av gangen [19].

 

Funn av rester i mat

Mattilsynet har i mange år utført stikkprøvekontroll av norske og utenlandske matvarer. Antallet årlige prøver har gått ned, men antall stoffer det analyseres for har gått opp (se tabell). Det påvises oftere rester i matvarer av utenlandsk opprinnelse, sammenlignet med norske. Det er i frisk frukt og grønnsaker det oftest blir påvist rester. Mattilsynet oppgir funn over og under grenseverdi.

Glyfosat er ikke med i det ordinære søkespekteret. I 2011 ble bare 24 prøver av frukt og grønnsaker analysert for rester av glyfosat, mens 1398 prøver ble analysert for de fleste andre stoffene 1. Glyfosat utgjør en stor del av samlet forbruk av sprøytemidler, og antallet prøver står ikke i forhold til omfanget av forbruket.

EFSA sammenstiller nasjonale analysetall for mat i EU-landene, Norge og Island. 45 % av prøvene inneholdt rester av kjemiske sprøytemidler. Mer enn 25 % av alle prøver inneholdt rester av mer enn ett sprøytemiddel. Prøvene med rester av flest slike midler inneholdt 25 ulike stoffer [20].

 

Referanser

  1. ^Skretteberg, L.G, B. Holen, M.L. Kvarme & B. Lyrån 2012. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2011. Rapport Bioforsk & Mattilsynet, 91 s.
  2. ^Skretteberg, L.G, B. Holen, M.L. Kvarme & B. Lyrån 2012. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2011. Rapport Bioforsk & Mattilsynet, 91 s.
  3. ^Schukalla, R.1997. Fakta på bordet! Grøndahl og Dreyers Forlag, Oslo.ISBN 82-504-2423-9
  4. ^Huen, K., K. Harley, J. Brooks, A. Hubbard, A. Bradman, B. Eskenazi & N. Holland 2009. Developmental Changes in PON1 Enzyme Activity in Young Children and Efforts of PON1 Polymorphisms. Environmental Health Perspectives
  5. ^Zayed, S.M., M. Farghaly, and I.Y. Mostafa, Bioavailability to rats and toxicological potential in mice of bound residues of malathion in beans. J Environ Sci Health B, 1992. 27(4): p. 341-6.
  6. ^Abdel-Gawad, H. and H. Taha, Bioavailability and toxicological potential of sunflower-bound residues of (14)C-chlorpyrifos insecticide in rats. J Environ Sci Health B, 2011. 46(8): p. 683-90.
  7. ^Akay, M.T., et al., Bioavailability and toxicological potential of lentil-bound residues of malathion in rats. J Environ Sci Health B, 1992. 27(4): p. 325-40.
  8. ^Farghaly, M. and S. El-Maghraby, Toxicological evaluation and bioavailability of (14)C-fenitrothion bound residues on soybeans towards experimental animals. Food Chem Toxicol, 2008. 46(9): p. 3111-5.
  9. ^Kacew, S., M.H. Akhtar, and S.U. Khan, Bioavailability of bound pesticide residues and potential toxicologic consequences – an update. Proc Soc Exp Biol Med, 1996. 211(1): p. 62-68.
  10. ^Qureshi, M.J., et al., Bioavailability and toxicity to rats of bound residues of 14C-pirimiphos-methyl in stored wheat. J Environ Sci Health B, 1992. 27(4): p. 369-75.
  11. ^Anon. 2004. Variations in pesticide residue levels can lead to toxic exposures. Organic Food Quality News. Aug/Sept 2004.
  12. ^Crews, D., R. Gillette, S. V. Scarpino, M. Manikkam, M. I. Savenkova & M. K. Skinner 2012. Epigenetic transgenerational inheritance of altered stress responses. PNAS vol 109, no 23 p. 9143-9148.
  13. ^Jensen, K.O., H. Nygaard Larsen, J.P. Mølgaard, J.-O. Andersen, A. Tingstad, P. Marckmann & A. Astrup 2001. Økologiske fødevarer og menneskets sundhed. Rapport fra vidensyntese udført i regi af Forskningsinstitut for Human Ernæring, KVL. FØJO-rapport nr 14/2001, Foulum, Danmark. Forskingscenter for økologisk jordbrug
  14. ^Cox, C. 1998. Glyphosate (Roundup). Journal of Pesticide Reform, Vol 18 no 3 (oppdatert 2003)
  15. ^Richard, S., S. Moslemi, H. Sipahtar, N. Benachour & G.-E. Seralini 2005. Differential Effects of Glyphosate and Roundup on Human Placental Cells and Aromatase. Environmental Health Perspectives vol 113, no 6, pp. 716-720
  16. ^NCAP 1999. Are ’inert’ ingredients in pesticides really benign? Journal of pesticide reform Vol 19, no 2
  17. ^Uttalelse om rapporten “Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke” fra 2008.
  18. ^Brogaard, M. 2009. Giftig pesticidcocktail bliver til stærk nervegift i danske vandløb.Ingeniøren, 16. mars 2009.
  19. ^Christiansen, S., M. Scholze, M. Axelstad, J. Broberg, A. Kortenkamp & U. Hass 2008. Combined exposure to anti-androgens causes markedly increased frequencies of hypospadias in the rat. International Journal of Andrology: doi:10.1111/j.1365-2605.2007.00866.x
  20. ^PAN Europe 2013. Press Release 18.3.2013
Top