Mat, måltid og moral – hvordan spise rett og riktig

| Type artikkel: Rapport
Nordmenn er opptatt av mat som aldri før. Vi ønsker å spise sunt og riktig, og stadig flere er på dietter som gjør det enklere å velge bort enkelte matvarer og ingredienser. Samtidig er vi mer og mer opptatt av å spise mat fra naturen.

Forfatter:

Annechen Bugge

Institusjon:

Sifo

Årstall:

2015

  • Rapport: Mat, måltid og moral – hvordan spise rett og riktig → Les rapport
  • Spisevaner var også tema da Annechen Bugge besøkte NRK Forbrukerinspektørene 14.10.15 → Se tv-innslag

Trenden er sunn, naturlig, økologisk og etisk mat. Og vi skal unngå billig, masseprodusert mat med masse sukker, fett og salt. Maten vi skal unngå, blir regnet for å være dårlig for både kroppen og miljøet. Men forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning er først og fremst gledelig overrasket over de endringene vi ser i nordmenns interesse for mat.

Selvtillit omkring norsk mat

– Da jeg begynte å jobbe med problemstillinger knyttet til mat på 1990-tallet var det en utbredt oppfatning om at det stod dårlig til med nordmenns matvaner. Vi hadde verken tid, kunnskap eller interesse. Vi hadde også det jeg vil kalle lav matkulturell selvfølelse, sier Bugge. – Men dette har endret seg. Jeg hadde aldri drømt om at mat skulle få så mye oppmerksomhet som det gjør i dag. Vi har fått betydelig mer selvtillit hva angår nordiske råvarer, ingredienser og matretter. Mye takket være skandinaviske stjernekokkers suksess på den gastronomiske verdensscenen. Interessen for norsk og lokal mat har økt, og folk legger ned mye tid, penger, ressurser i mat og måltider. Selv om det å ha et sunt kosthold alltid har vært et tema, har opptattheten av dette eskalert gjennom 2000-tallet.

Ja-mat og nei-mat

Mat har fått en stadig mer sentral rolle i å oppnå ettertraktede verdier som sunnhet, slankhet og skjønnhet. Denne trenden får vi høre om i kampanjer, i avisene og på tv, og det er ikke mangel på eksperter som forteller oss om det nyeste av for eksempel dietter og produkter. Budskapene som møter oss er ofte bygget på motstridende teorier og oppfatninger.

– Konsekvensen av dette er at folks forhold til mat er blitt mer anstrengt. Vi ser det blant annet på listene over nei-ingredienser og nei-mat som stadig blir lengre, sier forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). – Vår nye studie viser at hva vi velger å spise sier noe om både om hvem vi ønsker å være og hvem vi bør være. Stadig flere sier at de ønsker å bruke ferske råvarer og lage maten helt fra bunnen av. Og særlig positivt er det hvis vi har hentet maten direkte fra naturen.

Mat fra naturen

Annechen Bugge peker på at sunn og bærekraftig mat fra naturen passer godt med den nordiske livsstilen som er kjennetegnet av enkelhet og et aktivt friluftsliv.

– Overraskende mange spiste regelmessig mat som de hadde plukket, høstet og sanket selv, og norsk mat har fått økt matkulturell status de seneste par årene, sier Bugge.

Noen stikkord for de nye mattrendene, er slowfood, kortreist, økologisk, fairtrade, vegetarkost, mindre matavfall og bondens marked. Forbrukerne sier de er skeptisk til for eksempel kasting av mat, gatekjøkkenmat som McDonald’s og genmodifisert mat.

– Vi har i økende grad blitt oppttatt av å spise sunt de siste 10_15 årene. Detsynes som om ingenting har høyere sosial og moralsk verdi enn den sunne, slanke og sterke kroppen, sier Bugge. – Når det å være på diett er blitt et stadig mer utbredt spisemønster, kan dette ses som et resultat av at diettene gjør kostholdsråd enklere og mer konkrete.

Karbohydrater, melk, hvetemel, gluten, brød og poteter er eksempler på ingredienser og matvarer som statdig flere oppfatter som problematisk.

Top