Matsvinn i Norge – Rapportering av nøkkeltall 2015 – 201 7

| Type artikkel: Rapport
Om rapporten
Juni 2017 signerte norske myndigheter og en samlet matbransje en bransjeavtale om redusert matsvinn. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. Partene i avtalen er forpliktet til å rapportere på utviklingen i mengde og sammensetning av matsvinn. Tallene og utviklingstrendene for matbransjen er dokumentert i denne rapporten.

Forfattere:

Aina Elstad Stensgård , Kjersti Prestrud , Ole Jørgen Hanssen og Pieter Callewaert

År:

2018

Finansering:

Prosjektet er finansiert gjennom forskningsrådets Bionærprogram.

Matsvinnstatistikk
Resultatene viser at det i 2017 ble kastet ca. 385.000 tonn spiselig mat i de kartlagte verdikjedeleddene. Dette tilsvarer ca. 73 kg/innbygger og år, et økonomisk tap på ca. 22 milliarder NOK og 1,3 millioner CO2-ekvivalenter per år.

Matsvinnet kan synes økt sammenliknet med tidligere publiseringer, men dette er fordi tallene for 2017 nå for første gang inkluderer svinndata fra blant annet mel-og mølleprodusenter samt bryggerinæringen i tillegg til at hoteller og kantiner er inkludert. Husholdningsleddet står for over halvparten av matsvinnet (58%), etterfulgt av matindustrien (24 %), dagligvarehandelen (13 %), hotell og kantiner (estimert til 3%) og grossistleddet (2 %). Merk at det reelle matsvinnet hos husholdningene og matindustrien er høyere da flytende som kastes via avløp ikke er kartlagt for husholdningene (dette inngår for øvrige ledd i matbransjen), og fiskeriindustrien ikke er kartlagt for matindustrien.

De kartlagte verdikjedeleddene er matindustri (unntatt sjømatnæringen), grossist, dagligvarehandel, hoteller og kantiner samthusholdningene (unntatt mat som kastes via avløp i husholdninger).

For husholdningsleddet er måltidsrester og bakervarer de dominerende varegruppene, hos grossist er frisk frukt og grønnsaker en dominerende varegruppe og i dagligvarehandelen står ferske bakervarer og frisk frukt og grønnsaker for store deler av matsvinnet. I matindustrien er matsvinnet i større grad fordelt mellom ulike varegrupper.

Utvikling i matbransjen
Fra 2015 til 2017 er matsvinnet i matbransjen (dagligvarehandel, grossist og matindustri (ekl. fiskeriindustri)) redusert med 22000 tonn, hvilket tilsvarer en reduksjon på 4,8 kg/innbygger eller 13 %. Dette kommer i tillegg til reduksjonen på 14 % som bransjen oppnådde mellom 2010 og 2015 i ForMat-prosjektet. I samme periode reduserte husholdningene matsvinnet med 11 %. Tilsammen tilsvarte dette en reduksjon totalt på 12 %. At matbransjen har redusert matsvinnet med 13 % fra 2015 til 2017 indikerer at bransjen er på god vei til å nå det første delmålet i bransjeavtalen om 15 % reduksjon innen 2020.

Klimagassutslippene og det økonomiske tapet knyttet til matsvinnet i matbransjen ble også redusert i samme periode, med henholdsvis 10% og 8%. Dette er første gang det økonomiske tapet og klimafotavtrykket reduseres i takt med matsvinnet, og skyldes at matsvinnet nå også er på god vei ned for relativt klimaintensive og dyreprodukter som kjøtt og meieri. Svinnreduksjonen i dagligvarehandelen er i stor grad knyttet til systematisk nedprising av var er med kort holdbarhet, interne rutiner knyttet til vareflyt (innkjøp) og kompetanseheving (kunnskap om matsvinn, verktøykasse og råvarer).

I matindustrien er reduksjonen knyttet til bedre prognoser og samarbeid mellom leddene i verdikjeden og arbeid knyttet til produksjonsplanlegging og interne rutiner. I tillegg har bruk av alternative salgskanaler og donasjon av mat som ikke kan selges til normal pris vært viktige tiltak. Matbransjen har også et viktig ansvar for matsvinnet som oppstår hjemme hos forbruker, og derfor gjennomfører Østfoldforskning på vegne av Matvett årlige forbrukerundersøkelser for å få bedre innsikt i hva som påvirker matkastevanene i norske husholdninger.

Forbrukerundersøkelsene fra 2018 viser at betydelig færre oppgir å kaste mat på grunn av passert holdbarhetsdato i 2018 sammenliknet med tidligere år. Dette er spesielt tydelig for varegruppene kjøttpålegg og yoghurt/rømme.

Utvikling i andel som kastet mat fordi holdbarhetsdato var passert for ulike varegrupper, gjennomsnitt 2010 til 2015 og årene 2017 og 2018. Den positive utviklingen skyldes trolig bransjearbeidet knyttet til tilleggsmerking som «ikke dårlig etter», «ofte god etter» og «se, lukt smak», der kommunikasjonen rundt dette har bidratt til økt oppmerksomhet om betydningen av «best før»-merkingen, som først og fremst er en kvalitetsgaranti. Det er fremdeles fire matvarer forbrukerne oppgir å kaste mer av enn andre; middagsrester, frukt, grønnsaker og ferske bakervarer. Andelen som oppgir å ha kastet disse matvarene er økende, samtidig som flere andre holdnings-og atferdsindikatorer viser en negativ utviklingstrend. Hvorvidt dette skyldes økt matkasting eller økt bevissthet blant forbrukere er usikkert.

I tillegg ser vi at inntektsnivået påvirker matkastingen noe, der høy inntekt bidrar til hyppigere matkasting sammenliknet med lavere inntekt, men her er ikke sammenhengen like sterk. Også kiloprisen på matvarene spiller en rolle med tanke på hvor mye som kastes, og som vist tidligere kaster eldre (65 +) minst. Nå viser det seg også at kvinner oppgir å kaste mat sjeldnere enn menn.

 

Se rapport under «relevante dokumenter».

Top