Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt

| Type artikkel: Masteravhandling
Sentralt i økologisk økonomi (ØØ) er tanken om at jordas ressurser er begrenset og at det finnes en optimal størrelse for økonomien. På overordnet nivå handler denne oppgaven om å anerkjenne konseptuelt at det er en øvre grense for hvor mye mat vi kan produsere på jorda. Globale endringstrender som befolkningsvekst, økt velstand og ressursbruk sammen med miljøutfordringer som klimaendringer, redusert biologisk mangfold, økt press på arealressurser, vannmangel og utarming av matjord peker mot at vi kan nærme oss en situasjon med mulig global matknapphet. I et slikt perspektiv er det naturlig å øke fokuset på matsikkerhet, og se på hvordan det norske matsystemet kan bli mer bærekraftig samtidig som det forsyner oss med en større andel av den maten vi spiser.

Forfatter:

Bjørn Vidar Vangelsten

Institusjon:

Nord universitet

År:

2017

I dette må det også vurderes om kostholdet vårt er bærekraftig, både ut fra et ressursperspektiv og ut fra et helseperspektiv. Denne oppgaven undersøker om, og kvantifiserer hvor mye, vi kan øke norsk selvforsyningsgrad av mat ved å redusere kjøttkonsumet til det nivået som norske helsemyndigheter anbefaler, og ved å tilpasse norsk jordbruksproduksjon til den endrede etterspørselen. Oppgaven håper på denne måten å bidra til å fremme et bærekraftig norsk matsystem som del av et bærekraftig globalt matsystem. En kvantitativ modell for det norske matsystemet er satt opp. Den linker norsk matkonsum på energibasis, fordelt på ulike matvaregrupper, til produksjon av fôr og menneskemat på norske jordbruksarealer samt til import av fôrråvarer, matråvarer og ferdigmatprodukter. Modellen kan kjøre ulike scenarier for hvordan det norske matkonsumet i framtiden kan bevege seg mot lavere kjøttandel, og hvordan den norske jordbruksproduksjonen kan tilpasse seg til det endrede konsumet. Ut fra kjøringene kommer endring i selvforsyningsgrad som resultat av det nye konsum- og produksjonsmønsteret. Norsk selvforsyningsgrad på energibasis er i dag på rundt 50%. Animalske produkter står totalt sett for rundt 38% av energiinntaket, og rundt 65% av proteininntaket. Brød står for rundt 22% av energiinntaket. Grønnsaker og poteter utgjør til sammen rundt 6% av energiinntaket, det samme som frukt og bær. Ulike kilder har ulike analyser av hvor mye mengden rødt kjøtt (helsemyndighetene inkluderer storfe, småfe og svin i sin definisjon) må reduseres for å møte helsemyndighetenes anbefaling om maks 500 gram i uka. I denne oppgaven er det vurdert til å tilsvare 30% reduksjon. En skjerpet versjon av kravet basert på World Cancer Research Fund sitt befolkningsmål på 300 gram rødt kjøtt i uka er estimert å tilsvare 60% reduksjon i norsk konsum.

Av den norske dyrka marka i drift brukes rundt 90% til animalsk produksjon mens kun rundt 10% brukes til dyrking av matvekster. Dette henger blant annet sammen med klimatiske forhold for jordbruk i Norge, norsk matpolitikk og forbrukerpreferanser. Rundt to-tredjedeler av den dyrka marka er gras og grovfôrareal. Korn dekker størstedelen av det arealet som ikke brukes til grovfôr, rundt 30% av all dyrka mark. Imidlertid går mesteparten av norsk korn (80% i perioden 2002-2011) til kraftfôr. Beregningene i denne rapporten viser at matenergien vi får ut per dekar jordbruksareal anvendt til matvekster er rundt ti ganger høyere enn gjennomsnittet for animalsk produksjon. Dette sett i sammenheng med produksjonsmønsteret i norsk jordbruk som i all hovedsak er dreid mot animalsk produksjon, tilsier at det ligger et potensial for økt selvforsyningsgrad ved en omlegging av konsum og produksjon mot høyere andel matvekster. Dette er også konklusjonen fra en eksempelsimulering som er utført med den utviklede modellen (se figur). Konsumet av alle typer kjøtt (rødt og hvitt) er redusert med samme prosentandel og energien er erstattet
med økt konsum av norskproduserte matvekster på de frigjorte arealene. De blå kurvene viser et minimumspotensial hvor frigjort grovfôrareal fra redusert animalsk produksjon tas ut av drift (dvs nye matvekster produseres kun på tidligere kraftfôrareal) mens de røde kurvene viser et maksimumspotensial hvor også frigjort grovfôrareal fra animalsk produksjon omdisponeres til matvekster så langt modellen anser at de frigjorte arealene er egnet til det. Simuleringene viser at minimumspotensialet er en økning i selvforsyningsgrad fra referansen på 51% til 58% ved 30% reduksjon i kjøttkonsum, og til 64% ved 60% reduksjon i kjøttkonsum. Tar vi utgangspunkt i maksimumspotensialet er effekten av redusert kjøttkonsum dramatisk. En reduksjon i kjøttkonsum på 30% har potensial for å øke selvforsyningsgraden fra 51% til rundt 80%. Ytterligere reduksjon av kjøttforbruk har ingen effekt, delvis pga overproduksjon av matvekster og delvis pga at modellen i stor grad allerede har omdisponert til matvekster de arealene som er egnet til det. Reduksjon av kjøttproduksjon fra dette nivået vil føre til at grovfôrarealer tas ut av produksjon, og dermed bidra til redusert selvforsyningsgrad. Analysen viser også at kostholdsendringen vil gi positive helseeffekter gjennom en bedre balanse mellom protein, karbohydrat og fett enn dagens norske gjennomsnittskosthold.

 

Se oppgaven under «relevante dokumenter».

Top