Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og melkeproduksjon (FORUT) 2011-2014

| Type artikkel:
Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /home/kode7351/public_html/htmatslande.kore/wp-content/themes/Kore/templates/entry-meta.php on line 4
Prosjektet skal betre grunnlaget for taktisk og strategiske valg i dyrking, bruk og utnytting av grovfôr i økologisk mjølkeproduksjon.

Prosjektleder:

Håvard Steinshamn

Forskningsinstitusjon:

Bioforsk Økologisk

Finansiering:

11 772 000 kr fra Jordbruksavtalen (JA)

Bakgrunn

Økologisk melkeproduksjon har blitt mer intensivt, noe som blant annet har ført til at det legges mer vekt på grovfôrkvaliteten. Førsteslåtten blir tatt tidligere og dermed kommer mer enn halvparten av den totale avlingen fra etterveksten (andreslått og eventuelt senere slåtter). Etterveksten inneholder mye kløver og avlinga fra etterveksten har trolig høyt proteininnhold. Førsteslåtten har derimot høyt energiverdi, men lavt proteininnhold. Fôrproteinkilder er dyre og det er nå forbud mot bruk av fiskemel. Verdien av hjemmeavlet grovfôr blir stadig større.

 

Hovedmål

Formålet med prosjektet er å skaffe kunnskap som gir gårdsbrukere bedre i stand til å produsere høye grovfôravlinger med høy fôrverdi innenfor rammer som de naturgitte ressursene setter, tilpasse grovfôrproduksjonen og melkeproduksjonen til de naturgitte ressursene og vurdere økonomien, ressursbruken og miljøeffekter knytt til fôrproduksjon og fôrrasjon. Reint konkret så vil en gjennom prosjektet søke etter å finne svar på følgende spørsmål:

  • Vi veit lite om både avlingsutvikling og kvalitetsutvikling i etterveksten og hvordan er skal fordele denne mellom en andreslått og eventuelle senere slåtter i ulike klimaområde. Når skal etterveksten så helst høstes?
  • Kan tidlige rødkløversorter være bedre enn sene i intensiv høsting, for å øke avlingsmengden og jevne ut både avlingsmengde og -kvalitet mellom slåtter?
  • Kan andre gressarter enn timotei og engsvingel være bedre sammen med rødkløver ved mer intensiv høsting? Kan gressarter og sortblandinger som er mindre synkrone i generativ utvikling være betre?
  • Hvordan skal en best konservere fôr med høyt kløverinnhold for å sikre god utnytting av proteinet?
  • Kan vi bedre utnytte at førsteslåttsavlingen og avlingen fra etterveksten har ulik kvalitet ved å blande de ved fôring? Hva er det beste blandingsforholdet til høytytende kyr?
  • Hva vinner en og kva taper en økonomisk ved mer intensiv høsting av enga?
  • Kan blanding av slåttene ved fôring minske tapet av metan og nitrogen både hos dyret og fra gjødsel?

 

Samarbeidsprosjekt

Prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Sveriges Landbruksuniversitet Umeå, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), TINE og Norsk Landbruksrådgiving. Prosjektet har en bred deltakelse fra næringa; Fylkesmannen i Nord- og Sør Trøndelag, Grønn Forskning Midt-Norge, TINE og Norsk landbruksrådgivning.

 

 

Prosjektet FORUT from Bioforsk on Vimeo.

Top