Økt frøproduksjon fra norskprodusert rødkløver gjennom økt pollinering ved hjelp av humle og bier 2013-2017

| Type artikkel: Forskningsprosjekt
I prosjektet vil vi undersøke landskapets betydning for utbredelsen av ulike pollinatorer i de viktigste frøavlsområdene, samt betydningen av å legge forholdene til rette for humler og ville bier på den enkelte frøavlsbedrift, f.eks. ved å så eller plante attraktive pollenplanter som selje eller honningurt, samt tilrettelegge for bolplasser rundt frøengene.

Prosjektleder:

Lars T. Havstad

Institusjon:

Bioforsk

Finansiering:

Jordbruksavtalen (JA) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

Bakgrunn

Rødkløver er vår viktigste engbelgvekst, og hører naturlig med i frøblandinger til eng og beite. Fordi det de siste 10-15 åra har vært en nedgang i frøavlingene av rødkløver, har frøfirmaene nå et stort underskudd på frø av klimatilpassa norske rødkløversorter. Av et årlig behov på 130-140 tonn, ble mindre enn halvparten dekket av norsk frøavl i perioden 2009-11.

Reduksjonen i frøavling kan skyldes at det har vært en nedgang i både antall arter og tettheter av ville pollinatorer på grunn av innskrenkinger i leveområder, større monokulturer, mer bruk av insektmidler og andre miljøpåvirkninger. Særlig stor nedgang har det vært for de langtungede humleartene som er de mest effektive pollinatorene av rødkløver. Også honningbier kan pollinere rødkløver, men på grunn av kort tungelengde rekker de ofte ikke ned til nektaren i bunnen av de lange kronrørene og er derfor for det meste pollensamlere.

 

Mål

Hovedmålet for prosjektet er å sikre tilgangen på norskprodusert rødkløverfrø ved hjelp av bedre pollinering, og dermed økte frøavlinger.

Delmål for prosjektet:
• Klargjøre landskapets betydning for utbredelsen av ulike pollinatorer i de viktigste frøavlsområdene.
• Dokumentere virkningen av å legge forholdene bedre til rette for humler og ville bier ved tilrettelegging for bygging av bol og sikring av kontinuerlig tilgang på pollen og nektar ved såing / utplanting av attraktive pollenplanter som Salix, honningurt etc. i nærheten av kløverfrøengene.
• Utvikle metode for kommersiell produksjon av humlebol med langtunga humler for bruk i norsk frøavl.
• Øke bienes effektivitet (ynglekasser, pollenfeller etc.) for bedre pollinering av rødkløver.
• Klarlegge virkningen på lang-tunga humler av neonikotinoidet thiakloprid (Biscaya) og andre insektmidler som brukes på gårder som produserer rødkløverfrø

 

Fremgangsmåte

I prosjektet vil vi undersøke landskapets betydning for utbredelsen av ulike pollinatorer i de viktigste frøavlsområdene, samt betydningen av å legge forholdene til rette for humler og ville bier på den enkelte frøavlsbedrift, f.eks. ved å så eller plante attraktive pollenplanter som selje eller honningurt, samt tilrettelegge for bolplasser rundt frøengene.

En viktig del av prosjektet er også å utvikle en metode for kommersiell produksjon av humlebol med langtunga arter (åkerhumle eller hagehumle) til bruk i kløverfrøavlen. Det blir også fokusert på å gjøre honningbiene mer effektive som pollensamlere ved bruk av ynglekasser (stort behov for pollen til avkommet) og /eller ved å installere pollenfeller som fjerner en del av det innsamla pollenet ved inngangen til kuben. Det skal også undersøkes i hvor stor grad vanlig brukte insektmidler på bedrifter med frøavl av rødkløver har negativ virkninger på langtunga humler, både på kort (avskrekkende virkning) og lang sikt (reproduksjonsforstyrrelser)).

 

Samarbeid

Prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk (prosjektledelse), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Norsk landbruksrådgiving, Bombus pollinering AS, Norsk frøavlerlag, Norges birøkterlag, Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn og Graminor AS. Det involverer også internasjonalt samarbeid med eksperter fra Sverige og Danmark. Det totale fireårsbudsjettet er på 7,18 millioner NKr, hvorav 4,83 millioner NKr søkes fra Norges forskningsråd (FFL/JA).

Top