Optimal beitestrategi for ku 2013-2016

| Type artikkel:
Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /home/customer/www/kore.no/public_html/wp-content/themes/Kore/templates/entry-meta.php on line 4
Hovedmålet med dette prosjektet er å teste tre ulike beitetildelingsmåter på fôrutnytting, melkeavdrått og melkekvalitet. Prosjektet skal utprøve effektene ved å se på effektiviteten i fôr og utnyttelse av næringsstoffer; melkeavdrått og melkens kjemiske sammensetning; utskilling av nitrogen og effektiviteten i nitrogenutnyttelsen; enterisk metanproduksjon; samt økonomiske aspekter.

Bakgrunn

Det er lite kunnskap om hvor mye det er mulig å påvirke nitrogenutnyttelsen og utslipp av enterisk metan gjennom beitemåter i norsk sammenheng. Forskningsprosjektet skal teste effektene av tre ulike beitetildelingsmåter til lakterende mekekyr på to lokaliteter i Norge. Hypotesene og formålene til prosjektet er at et balansert næringsopptak på beite gjennom rett beitebruk vil minske tapet av næringsstoffer slik som nitrogen. Det vil også være større avkastning, bedre melkekvalitet og redusert utslipp av enterisk metan. Hensikten er å forbedre lønnsomheten og bærekraften i produksjonen av beitebasert melk.  

Hovedmål

Hovedmålet med dette prosjektet er å teste tre ulike beitetildelingsmåter på fôrutnytting, melkeavdrått og melkekvalitet. Prosjektet skal utprøve effektene ved å se på effektiviteten i fôr og utnyttelse av næringsstoffer; melkeavdrått og melkens kjemiske sammensetning; utskilling av nitrogen og effektiviteten i nitrogenutnyttelsen; enterisk metanproduksjon; samt økonomiske aspekter. Beitebasert melkeproduksjon kan være økonomisk mer gunstig enn fôrbasert melkeproduksjon, da beite er den billigste kilden til næringsstoffer.   Hos beitedyr er nitrogenforsyningen til vom-mikrobene ofte dårligere synkronisert med energiforsyningen. Store mengder overskuddsnitrogen blir dermed skilt ut med urinen. Denne lite effektive utnyttingen av nitrogen hos beitedyr medfører ekstrakostnader grunnet tap av næringsstoffer, redusert fruktbarhet og dårligere helse grunnet økt urea-innhold i plasma. Beitekvaliteten kan også påvirke avkastningen, melkekvaliteten og bruttoenergimengden i fôret som går tapt via enterisk metan (CH4) som er en sterk drivhusgass (GHG). Det er ønskelig å redusere CH4-utslipp uten at det går utover produksjonen. Det er ønskelig både som et tiltak for å redusere det totale utslippet av drivhusgasser og for å forbedre den totale fôrutnyttelsen.  

Samarbeidsprosjekt

Prosjektet utføres i samarbeid med Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap; Senter for husdyrforsøk, Universitetet for miljø- og biovitenskap; The James Hutton Institute, Scotland; Institutionen för husdjurens miljö och hälsa, Sveriges lantbruksuniversitet; TINE SA; FMLA Møre and Romsdal; Norsk Senter for Økologisk Landbruk; Oikos – Økologisk Norge; Forskningsmidler over jordbruksavtalen; Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter.
Top