Optimized pesticideuse in Norwegian softfruitproduction

| Type artikkel: Forskningsprosjekt
Målsetningen med prosjektet Optibær er at kunnskap om forekomst og forebygging av resistens mot plantevernmidler hos skadegjørere i bær, optimalisert sprøyteteknikk.
  • Kilde: Forskningsrådet
  • Tildelt: 4,8 mill.. kr

 

Målsetningen med prosjektet Optibær er at kunnskap om forekomst og forebygging av resistens mot plantevernmidler hos skadegjørere i bær,optimalisert sprøyteteknikk og sprøytestrategier vil

i) sikre bedre virkning av plantevernmidlene,

ii) redusere bruken av plantevernmidler og dermed redusere miljøbelastningen,

iii) gi høyere avlinger av høy kvalitet og dermed øke lønnsomheten hos dyrkerne,

iv) øke konkurranseevnen til Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og de firmaene som leverer sprøyteutstyr.

Prosjektet samsvarer med intensjonen norske myndigheter og EU har for integrert plantevern (IPV), der bruk av kjemiske plantevernmidler skal reduseres og justeres etter behov, og miljøbelastingen skal minimaliseres. Gråskimmel og veksthusspinnmidd er to av de skadegjørerne det sprøytes mest mot i jordbær og bringebær. Det er disse kulturene det arbeides med, på friland og i høye plasttunneler. Dårlig virkning av sprøyting henger nær sammen med redusert virkning av plantevernmidler og/eller hvordan sprøyteutstyret er i stand til å avsette de kjemiske midlene på plantene. Forekomsten av resistens mot plantevernmidler hos gråskimmel og veksthusspinnmidd skal registreres, og parallellt skal det arbeides med å forbedre sprøyteteknikken. Det er ikke gjort en systematisk samordning for å utvikle strategier mot utvikling av resistens og forbedret sprøyteresultat tidligere, heller ikke internasjonalt. Sammen med internasjonal ekspertise og i samspill med forskning, rådgiving, utstyrsleverandører og bærdyrkere, vil OptiBær sikre at resultatene blir tatt i umiddelbart bruk i næringen. NLR vil ved utgangen av prosjektperioden kunne tilby sine kunder systematiske program for overvåking av resistens mot plantevernmidler, og en sterkt forbedret funksjonstesting og rådgiving innen sprøyteteknikk.

I 2016 og 2017 prøvde vi planmessig ut ulike sprøyteteknikker og sprøytescenario i bringebær- og jordbærfelt, og er i ferd med å finne ut hva som gir god nok biologisk effekt. Bekjempelse av veksthusspinnmidd i jordbær er mest optimalt med normal anbefalt væskekonsentrasjon, jordbærbom med gule 02-dyser på åtte bar trykk ved 4 km/t. Lavere trykk, mindre dyser og lavere væskekonsentrasjon gir betydelig dårligere resultat. Høyere konsentrasjoner eller større dyser gav ikke bedre resultat. Foreløpige resultater viser at gråskimmel i jordbær kan bekjempes med lavere væskekonsentrasjon, litt lavere trykk og mindre dyse enn beskrevet for veksthusspinnmidd. I bringebær får vi optimale sprøyteresultat og bedre avsetning med lave lufthastigheter på vifta og oppnår gode resultater med reduserte væskemengder. Det blir tatt ut mange planteprøver til analyser før og etter sprøytesesongen for å finne ut av hvordan resistens hos spinnmidd og gråskimmel utvikler seg ved de ulike sprøytescenario og resistensnivå i ulike felt. NIBIO har i 2016 og 2017 utarbeidet en god metode for å teste ut resistensutvikling hos veksthusspinnmidd og har allerede utført mange analyser. Resultatene viser at spinnmidd er i ferd med å utvikle resistens mot middmidlene vi bruker, men resistensen er foreløpig såpass lav at det ikke betyr noe i praktisk virkning. Det er viktig å gjøre de rette prioriteringer videre så vi unngår at resistensen utvikler seg. Det er gjort/gjøres store og omfattende tester for hvordan gråskimmelresistens mot soppmidler utvikler seg. Det er mye resistens mot soppmidlene Signum og Teldor. Når det er mye resistens mot et middel, så viser forsøkene at det er lite hjelp i å bruke middelet. Resistensen øker kraftig dersom disse lett resistensoppbyggende midlene brukes mer enn én gang per år og øker også veldig dersom midlene brukes i store væskekonsentrasjoner/økte dekardoser. Resistensen ser ut til å reduseres over vinteren og når midlene brukes maks én gang per år. Med åpne smale rader og få, men målrettede sprøytinger med de midlene som virker før fuktige perioder, så er virkningen god samtidig som det bygger lite resistens.

Top