Plantevernmidler i miljøet i jordbruket i Norge

| Type artikkel: Faktaark
Hvor raskt plantevernmiddelet brytes ned i jord og vann, hvor hardt det bindes til jord og hvor raskt det kan transporteres til grunnvann og overflatevann er noen av spørsmålene som må besvares når risikoen for spredning av et plantevernmiddel i miljøet vurderes. Hva vet vi egentlig om plantevernmidlers skjebne i miljøet i Norge?

Forfattere:

Marit Almvik, Ole Martin Eklo, Marianne Stenrød, Åge Nyborg, Halvard Hole NIBIO

Institusjon:

NIBIO

Årstall:

2016

Plantevernmidler – også kalt sprøytemidler eller pesticider – brukes for å bekjempe utbredelse av sopp, skadedyr og uønsket vegetasjon (ugress) i jordbruk, skogbruk, grøntanlegg, hagebruk, golfbaner, veksthus, og langs veikanter og jernbane. I tillegg kan soppmidler, skadedyrmidler, algemidler og antibakterielle preparater være bestanddeler i for eksempel treimpregneringsmidler, rottemidler, myggmidler, bunnstoff til båter, husvaskemidler, maling, desinfeksjonsmidler og i tekstiler – men slike preparater kalles med et fellesnavn for biocider og er ikke en del av gruppen regulære plantevernmidler. Mens biocider reguleres av EUs biocidforordning, reguleres plantevernmidler av EUs plantevernmiddelregulativ. Regelverket er litt forskjellig avhengig av om stoffet er klassifisert som et biocid eller som et plantevernmiddel.

Top