Production of high quality goat milk through increased use of Norwegian feed resources and improved feed utilization

| Type artikkel: Forskningsprosjekt
Norsk geitemjølksproduksjon har en viktig rolle i norsk landbruk ved å produsere mjølk og mjølkeprodukter av høy kvalitet basert på utnyttelse av lokale fôrressurser og som landskaps-pleier. TINE har de siste årene satset store ressurser på utvikling av norske geitemjølk-produkter. Dette krever imidlertid geitemjølk av høy kvalitet, og det er derfor viktig å fremskaffe ny kunnskap som kan sikre en ytterligere forbedring av geitemjølkskvaliteten, samtidig som det fokuseres på bruken av norske fôrressurser.

Prosjektleder:

Prosjektperiode:

2014 – 2018
  • Tildelt:
  • 12,5 mill. kr
  • Midlene er mottatt fra:
  • MAT-SLF – Matprogr.:Prosj.fullfin.av SLF
  • Organisasjon:
  • UoH-sektor Universiteter NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) FAKULTET FOR BIOVITENSKAP Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
  • Geografi:
  • Akershus / Ås

Populærvitenskapelig framstilling

n av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

Norsk geitemjølksproduksjon har en viktig rolle i norsk landbruk ved å produsere mjølk og mjølkeprodukter av høy kvalitet basert på utnyttelse av lokale fôrressurser og som landskaps-pleier. TINE har de siste årene satset store ressurser på utvikling av norske geitemjølk-produkter. Dette krever imidlertid geitemjølk av høy kvalitet, og det er derfor viktig å fremskaffe ny kunnskap som kan sikre en ytterligere forbedring av geitemjølkskvaliteten, samtidig som det fokuseres på bruken av norske fôrressurser.

Prosjektets hovedmål er å frembringe ny kunnskap for å styrke geitenæringens evne til å levere produkter med høy ernæringsmessig kvalitet basert på norske fôrressurser i effektive og bærekraftige produksjonssystemer.

Prosjektet har følgende delmål:

– Utvikle nye fôringsstrategier for mjølkegeiter, som gir en optimal utnyttelse av norsk-

produsert vegetabilsk fett (raps) med et høyt innslag av norsk korn.

– Utvikle fôringsstrategier som sikrer et høyt beiteopptak i kombinasjon med optimal

kraftfôrmengde i beitesesongen.

– Oppdatere kunnskapen om norske mjølkegeiters energi- og proteinbehov med utgangspunkt

i endringer i genetisk profil og forbedret helsestatus det siste tiåret.

– Utvikle bruken av biomarkører som hjelpemiddel for å kontrollere energi- og protein-

balansen hos høytytende mjølkegeiter, og om mulig å etablere normalnivåer som et hjelpe-

middel ved forebygging av metabolske sykdommer hos mjølkegeiter og for å unngå

overfôring med protein.

Genprofilen til den norske geitepopulasjonen er blitt endret ved et effektivt avlsarbeide, og systematisk smittesanering har ført til en forbedret helsestatus i løpet av det siste tiåret. Trolig har dette påvirket næringsbehovet til norske mjølkegeiter, og en revisjon av behovsnormene for energi og protein vil derfor være påkrevet. Et omfattende prøvetakings- og analyseregime av biomarkører (urea o.a.) i blod og mjølk skal gjennomførers i prosjektperioden.

Siden geita er en drøvtygger (?browser?) med stor evne til å utnytte grovfôr, vil innhøstet grovfôr og beite alltid utgjøre en viktig del av fôrrasjonen til mjølkegeita. Utstrakt bruk av utmarksbeiter er svært viktig som ledd i en bærekraftig produksjon og er med på å gi norsk geitemjølkproduksjon et godt omdømme. I 2014 ble det gjennomført et feltforsøk i 18 besetninger med reduserte kraftfôrmengder på beite. Feltforsøket gir grunnlag for å hevde at det er potensiale for bedre utnyttelse av utmarksbeiter ved et lavere kraftfôrnivå på beite. GPS-kart viser at geitene går lenger og utnytter større arealer når de får mindre kraftfôr.

En strategi med henholdsvis rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing ble utprøvd i et feltforsøk med 8 besetninger i 2015. Opptrappingshastiget ga ikke signifikant utslag på total avdrått første 90 dager, kg EKM per dag eller formen på mjølkekurvne, og det ble konkludert med at moderat opptrapping av kraftfôr etter kjeing stimulerer grovfôropptaket og reduserer risiko for dårlig vommiljø i en kritisk periode.

En tilstrekkelig fettforsyning fra fôrrasjonen er svært viktig for å kunne produsere mjølk med høyt tørrstoffinnhold og gode sensoriske egenskaper. Norsk plantefett (raps), med høyt innhold av umetta fett, har i tidligere forsøk vist lovende resultater som fettkilde til mjølke-geit, både med tanke på produktkvalitet (sensorisk kvalitet og fettsyresammensetning) og samtidig opprettholdelse av et høyt grovfôropptak. Disse spørsmålene vil bli videre undersøkt i omfattende stasjonsforsøk med norsk raps i ulike mengder som fettkilde i fôrrasjonen.

Økt bruk av norsk korn er også av stor interesse, når en skal videreutvikle en effektiv og bærekraftig geitemjølkproduksjon. Stivelse i bygg, havre og hvete har en høy nedbrytings-grad, og store mengder fører lett til at geita utvikler vomacidose. I et stasjonsforsøk med vomfistulerte geiter, vil man forsøke å finne fram til grensene for optimalt stivelsesinntak under norske produksjonsforhold (innhøsta surfôr, beite og kraftfôrblandinger), som samtidig sikrer en god næringsutnyttelse og god dyrehelse.

Resultater fra forsøkene vil gi viktige data for revisjon av fôrnormer og utvikling av nye fôringsstrategier for høytytende norske mjølkegeiter. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med ledende forskningsmiljøer på geit i Frankrike (INRA).

Top