Rapport om brukernes tilgang til jordbruksforskning

| Type artikkel: Rapport
Forskningsbasert kunnskap må bli tatt i bruk og komme både sluttbruker og samfunn til nytte. Denne rapporten omhandler en avgrenset del av forutsetningene for dette, nemlig formidling og tilgjengeliggjøring av forskningsbasert kunnskap. Rapporten oppsummerer en forstudie med mål om å utvikle et diskusjonsgrunnlag for videreutvikling av formidling og brukernes tilgang til forskningsbasert kunnskap innenfor jordbruket

Rapport om tilgang til forskning

Rapporten er utarbeidet gjennom en egen forstudie i Grønn forskning, et prosjekt i regi av Midtnorsk Samarbeidsråd. Prosjektet i sin helhet finansieres av VRI Trøndelag, fylkeskommunene og Fylkesmannen i de tre midtnorske fylkene (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag), og arbeidet med denne forstudien er spesielt finansiert av utredningsmidler fra Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), v/Landbruksdirektoratet.

 

Fra forsker til sluttbruker

Forskningsbasert kunnskap må bli tatt i bruk og komme både sluttbruker og samfunn til nytte. Denne rapporten omhandler en avgrenset del av forutsetningene for dette, nemlig formidling og tilgjengeliggjøring av forskningsbasert kunnskap. Rapporten oppsummerer en forstudie med mål om å utvikle et diskusjonsgrunnlag for videreutvikling av formidling og brukernes tilgang til forskningsbasert kunnskap innenfor jordbruket. Mye tyder på at det er mange forskningsresultater som ikke når fram til brukerne, til frustrasjon for både bønder, rådgivere, forskere, forvaltning og finansieringskilder for forskning.

 

Intervjuer med forskere, rådgivere og bønder

Basert på intervjuer med et utvalg forskere, rådgivere og bønder diskuterer rapporten problemstillinger, oppsummerer utfordringer og foreslår mulige tiltak. Sentrale problemstillinger er:

  • Ulike aktører har forskjellige oppfatninger av utfordringer og muligheter.
  • Jordbrukets kunnskapsbase kan framstå som stor, vitenskapelig i formen, fragmentert og hullete. Hva finnes av forskning? Hvordan vite at det man finner er dekkende?
  • Skal forskeren dytte ut forskningsresultater eller skal brukeren dra de til seg –hvordan skal det gjøres og hva er relevant for brukeren? Tilgangen til forskningsbasert kunnskap er formidabel, men for å gjøre den tilgjengelig er det behov for at den blir satt i en helhetlig sammenheng og sammenstilt med andre forskningsresultater. Dette er en form for kvalitetssikring, ikke i vitenskapelig forstand, men i brukeranvendelighetens forstand. Oversetterfunksjonen av vitenskapelig dokumentert kunnskap til praktisk anvendbar kunnskap er viktig, men utfordrende.
  • Insentiv og krav fra finansieringskildene har en betydelig effekt.
  • Nettverk er effektivt for å få tak i forskningsbasert kunnskap – for de som er innenfor.
  • Forskningsbasert kunnskap er et grunnlag for betalingstjenester. Dette gir nye muligheter, men kan samtidig utfordre samarbeid og prinsippet om at resultater fra offentlig finansiert forskning i så stor grad som mulig skal være gratis og åpne for alle.

 

Som et bidrag til videre diskusjoner løfter rapporten spesielt fram fem forslag til tiltak:

  1. Sette formidling og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater på dagsorden: Gjennomføre og opprettholde en dialog mellom sektorens kunnskapsaktører om utfordringer, muligheter, roller og ansvar.
  2. Innarbeide at en populærvitenskapelig oppsummering eller kortfattet rapport blir utarbeidet i forbindelse med avslutningen av åpne og brukerrettede forskningsprosjekt. Finansieringskildene bør utfordres på å gi allmenn tilgang til de populærvitenskapelige oppsummeringene og publikasjonslistene som forskere utarbeider i forbindelse med avslutning av forskningsprosjekter.
  3. Utrede en selvstendig, nøytral og nasjonal redaksjon for å gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for brukere gjennom en internettportal. En slik redaksjon vil i tillegg ha mulighet til å ivareta en rekke mulige tiltak som ellers påpekes i denne rapporten.
  4. Utvikle kunnskap om metoder for forsknings- og kunnskapsformidling, og ikke minst erfaringer med dette. Hva fungerer bra og hva fungerer mindre bra? Hvilke former for formidling er mest hensiktsmessig for hvilke brukergrupper? Her er det grunnlag for metodeutvikling og innovasjoner.
  5. Gjennomføre kunnskapsstatus-prosjekter innenfor utvalgte fagområder for å sammenstille eksisterende forskningsbasert kunnskap og gjøre denne tilgjengelig for forskere, rådgivere, sluttbrukere og allmennheten.
Top