Rådgivning til bonden -et innspill om behov og utfordringer

| Type artikkel: Rapport
Utredningsrapporten er et bidrag til en diskusjon om hva den «framoverlente» eller «profesjonelle» bonden kan ha behov for av rådgiving i framtida.

Forfatter:

Egil Petter Stræte

Institusjon:

Norsk senter for bygdeforskning

Utgivelsesår:

2014

Bakgrunn

Rådgiverne har en krevende oppgave i dag. De skal imøtekomme et stort spenn i kunnskap hos bøndene. Om lag halvparten av norske bønder har ingen landbruksfaglig utdanning, ifølge Bygdeforsknings Trendundersøkelse. Samtidig er det en gruppe bønder som har en topp kompetanse på sin produksjon, som søker stadig ny kunnskap og forventer at rådgiverne skal bidra med nyttig kunnskap. De organisasjonene som tilbyr råd må både håndtere etterspørsel etter spisskompetanse og etter basiskunnskap.

 

Mål

Utredningsrapporten er et bidrag til en diskusjon om hva den «framoverlente» eller «profesjonelle» bonden kan ha behov for av rådgiving i framtida.

 

Innhold

Generelt er bøndene rimelige fornøyde med rådgivingstjenester, ifølge intervjuer med bønder fra ti gårdsbruk i Trøndelag, men det er noen klare meldinger om det motsatte. Noen slike utfordringer for rådgivingsvirksomheter er å kunne tilby jevn høg kvalitet på tjenestene og med stor nytteverdi for bøndene. Det er også en betydelig sårbarhet knyttet til at enkeltpersoner i rådgivingstjenestene innehar mye av kompetansen. Andre utfordringer er knyttet til bøndenes kompetansegrunnlag for å gjøre bruk av rådgiving, rådgivingas kompetanse, kapasitet, organisering og nyskapingsevne. På bakgrunn av dette foreslås flere tiltak:

  • Fortsette arbeidet med utdanning og kompetanseutvikling hos bønder.
  • Videreutvikle jordbruksfaglig spisskompetanse blant rådgivere og andre kunnskapsaktører.
  • Gjennomføre mer og bedre evaluering av rådgivingstjenester.
  • Bedre kvalitetssikring av faglige råd og forbedre rutiner for å unngå kompetansehull i rådgivinga.
  • Motivere og tilrettelegge for oppdatering og utvikling av både faglig kompetanse og formidlingskompetanse hos rådgiverne.
  • Nye aktuelle fagtema som kan utvikles og styrkes: Bonden som menneske i jordbruksdrifta (strategier, driftsledelse, HMS), driftsøkonomiske analyser, samordna gårdsbesøk, rådgiving om bruk av gårdens totale ressurser, dyrehelse i større fjøs (besetningshelse og oppskaleringsproblematikk).
  • Utprøving av nye rådgivingsmodeller og metodikk.
  • Styrke samarbeid med norske forskningsmiljøer om forskningsformidling.
  • Styrke samarbeid med utenlandske rådgivingsmiljøer om tjenesteutvikling.
  • Styrke samarbeid med utdanningsinstitusjoner om videreutdanning.

 

Samarbeid

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kompetanseløft trøndersk landbruk og med finansiering fra fylkeskommunene i Sør- og Nord-Trøndelag.

Top