Realisering av mål for dyrevelferd i den norske matsektoren (ANIWEL)

| Type artikkel: Forskningsprosjekt
ANIWEL skal produsere kunnskap om hvordan matprodusenters oppfyllelse av dyrevernlovens formål kan oppnås. Dyrevernlovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyrene. Loven etablerer således én målsetting for dyrenes velferd («god dyrevelferd») og én målsetting for menneskers holdninger til dyrene («respekt for dyr»). Ettersom lovgivningen er innrettet mot å fremme dyrevelferd gjennom regulering av menneskers atferd, er det nødvendig å anvende samfunnsvitenskapelige metoder og kunnskap for å få innsikt i hvordan de ovennevnte målene kan nås.

Prosjektleder:

Frode Veggeland

Institusjon:

NIBIO

Samarbeidspartnere:

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Norsk senter for bygdeforskning, Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV), Animalia og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).

Finnsiering :

Norges forskningsråd (BIONÆR)

Tidsperiode :

februar 2015/desember 2015

Prosjektet kombinerer kunnskap om utfordringene knyttet til implementering av dyrevelferdshensyn – sosialt, politisk, administrativt og økonomisk – med kunnskap om offentlig forvaltning, regelverk og hensiktsmessigheten ved bruk av ulike offentlig virkemidler. Sentralt står spørsmålet om hvorvidt ulike offentlige virkemidler bidrar til effektiv oppfyllelse av dyrevernlovgivningens formål. Et sentralt aspekt er forholdet mellom Mattilsynet og matprodusentene (bønder, oppdrettere, slakterier). Prosjektet skal produsere kunnskap om faktorer som påvirker dette forholdet og søker dermed å forklare effektiviteten (eller mangel på effektivitet) i implementeringen og håndhevingen av dyrevelferdsregler, samt bidra til bedre forvaltningsstrategier for Mattilsynet og for matprodusenter på dyrevelferdsområdet.

Prosjektet er organisert i fem arbeidspakker

Arbeidspakke 1) Håndtering av dyrevelferd i primærnæringene – fjørfe, sau og oppdrettslaks

Forskningsspørsmålene som stilles i denne arbeidspakken er:

  1. Hvordan forholder matprodusenter til de ulike tilsynsvirkemidlene som brukes i for å fremme god dyrevelferd?
  2. Hvordan kan myndighetene bruke de virkemidlene de har til rådighet mer effektivt?
  3. Hvordan brukes det skjønn som ligger i lovverket i praksis av Mattilsynet, og hvordan kan skjønn brukes til å sikre god dyrevelferd?
  4. Hvordan tolker matprodusenter relevante lover og forskrifter, og hvordan påvirker det deres etablerte praksis?

Det vil bli gjennomført ulike former for datainnsamlinger til å besvare problemstillingene: intervju med saue- og kyllingprodusenter i ulike deler av landet, survey til et større landsrepresentativt utvalg husdyrprodusenter, intervju og fokusgruppeintervju med inspektører i Mattilsynet, dokumentanalyser og intervju med representanter for sjømatnæringen.

Arbeidspakke 2) Håndtering av dyrevelferd i slakteriene

I denne arbeidspakken er det følgene tre problemstillinger som skal besvares:

  1. Hvilke implementeringsstrategier i slakteriene fremme eller undergrave gjennomføringen av formålet med dyrevernloven?
  2. Hvordan påvirker de ulike strategiene inspektørens prioriteringer, praksis når det gjelder kommunikasjon og håndheving av regelverk og bruk av skjønn?
  3. Hva slags kunnskap og holdninger til dyrevelferd eksisterer i slakteriene, og hvordan påvirker kunnskapsnivå og holdninger effektiviteten av de offentlige virkemidlene?

Datakildene i denne arbeidspakken vil i være en omfattende gjennomgang og analyse av dokumenter og litteratur på feltet, intervju med en rekke aktører (inspektører og ledere på ulike nivå i Mattilsynet, eiere av og ansatte i slakteri, veterinærer som underviser) og det vil bli valgt ut fem ulike slakteri til casestudier.

Arbeidspakke 3) Offentlig rammeverk og regelverk på dyrevelferdsområdet.

I arbeidspakke 3 er det følgende forskningsspørsmål som stilles:

  1. På hvilke måter fremmer eller hemmer de overordnede juridiske og administrative strukturene formålet med dyrevernloven?
  2. Hvordan påvirker denne strukturen gjennomføringspraksis overfor matvareprodusentene?
  3. Hvordan påvirker den overordnede juridiske og administrative strukturen inspektørenes prioriteringer, kommunikasjon, bruk av tvang og skjønn på tvers av ulike administrative nivåer (lokalt, regionalt, sentralt)?

Datagrunnlaget vil basere seg på en omfattende datainnsamling ved hjelp dokumentanalyse (policy-dokumenter, juridiske dokumenter, sekundærlitteratur), 15-20 kvalitativ intervjuer med statlige tjenestemenn og ansatte i Mattilsynet på alle nivå, samt en web-undersøkelse blant ansatte i Mattilsynet som dekker de involverte i inspeksjonene.

Arbeidspakke 4) Kommunikasjon, formidling og dialogforum

Formidling av resultater og kontakt med prosjektets brukergrupper er et prioritert område i prosjektet. Det vil blant annet bli utgitt en bok (antologi) fra prosjektet for å formidle resultat, i tillegg til deltakelse på konferanser, møter og seminar, artikkelpublisering i nasjonale og internasjonale tidsskrift og en formidlingskonferanse høsten 2018.

Det er opprettet et Dialogforum bestående av representanter fra Mattilsynet, Animalia, Matmerk, Sjømat Norge, Norges Bondelag, Dyrevernalliansen og Advokat Jo Gjestvang.

Arbeidspakke 5) Administrasjon

Prosjektet ledes og administreres av Frode Veggeland, NIBIO.

Top