Skal jeg bli en økobonde?

| Type artikkel: Notat
I notatet "Årsaker til manglende motivasjon for økologisk dyrkning blant norske frukt-, bær- og grønnsaksdyrkere" presenteres resultatene fra et prosjekt som har hatt som målsetning å finne de viktigste årsakene til at ikke flere frukt-, bær- og grønnsaksprodusenter legger om til økologisk drift.

Notat fra NILF – Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Økologisk areal til produksjon av grønnsaker, poteter, frukt og bær har i de senere år gått ned, og flere spørreundersøkelser viser at det er et fåtall av de konvensjonelle produsentene som vurderer å legge om til økologisk drift. I notatet «Årsaker til manglende motivasjon for økologisk dyrkning blant norske frukt-, bær- og grønnsaksdyrkere» presenteres resultatene fra et prosjekt som har hatt som målsetning å finne de viktigste årsakene til at ikke flere frukt-, bær- og grønnsaksprodusenter legger om til økologisk drift.

 

Kvalitative dybdeintervjuer med produsenter

Metoden som er brukt er kvalitative intervjuer. Dette er for å kunne dekke både bredden og dybden i de problemstillingene som produsentene står overfor, som ofte varierer fra sted til sted og fra kultur til kultur. I alt ble det brukt intervjuer fra 46 frukt-, bær og grønnsaksprodusenter, og av disse var 12 per i dag økologiske dyrkere. Fokus i prosjektet har vært produsenter med hagebruk som hovedinntekt, og det er bevisst søkt etter de produsentene som har størst areal. Dette fordi omlegging hos en av disse vil kunne medføre en betydelig økning i andelen økologisk produsert i Norge.

 

Bekymrede frukt- og bærprodusenter

Når det gjelder årsaker til at man ikke legger om til økologisk, oppgir ofte konvensjonelle frukt- og bærdyrkere at de frykter de vil få problemer med sykdommer og skadedyr, at mangel på næringstilførsel vil føre til lavere avling og at de vil få produkter av lav kvalitet. Dette står i kontrast til de intervjuede økologiske frukt- og bærdyrkerne, som i liten grad har opplevd avlingstap eller problemer med lav kvalitet.

 

Grønnsaksprodusenter og riktig jordtype

Grønnsaksdyrkerne er mindre bekymret for dyrkningstekniske utfordringer. I den grad de ser på dette som en hovedutfordring ved omlegging, er det andre problemstillinger som bekymrer dem enn det som gjelder for frukt- og bærdyrkere. For noen er det et hovedproblem at jordtypen de dyrker på er mindre egnet for økologisk dyrking, dette gjelder spesielt for dyrkere enkelte steder i Rogaland. Noen er også bekymret for at de vil skape et smittepress på egen eller naboers potet- eller grønnsaksproduksjon. Flere nevner også mangel på tilgang til husdyrgjødsel som en hovedutfordring.

 

Omsetting og pris

Omsetning og pris er en annen utfordring ved omlegging til økologisk. Fruktdyrkerne er i liten grad bekymret for ikke å få omsatt produktene sine som økologiske, ettersom de vet at det er etterspørsel i markedet etter norskprodusert økologisk frukt. Derimot er de usikre på om de vil få en pris som kompenserer for ekstra arbeid og lavere avling. Enkelte av de økologiske fruktprodusentene er også misfornøyde med pakkesystemet hos fruktlagrene de leverer til, som gjør at epler under eller over en viss størrelse blir solgt til konvensjonell pris. Leveringssystemet og det faktum at det er et lite volum, gjør også at økologiske plommer i stor grad blir solgt som konvensjonelle.

For økologiske bærdyrkere er mangel på omsetningsmuligheter en stor utfordring.Årsaken til at en bringebærdyrker og en jordbærdyrker sluttet med økologisk produksjon, var i hovedsak at de ikke fikk omsatt dette til økologisk pris.

For grønnsaksdyrkerne er mangel på etterspørsel etter økologiske grønnsaker en av hovedårsakene til at de ikke legger om. Mange konvensjonelle produsenter har ikke tro på at forbrukerne er villige til å betale ekstra for økologiske produkter. Blant de økologiske grønnsaksprodusentene er det varierende oppfatninger av dette. Mens noen er svært fornøyde med omsetningsmulighetene og prisen de har oppnådd på den økologiske produksjonen, er det andre som sier de behøver større markedsandeler for at skal bli økonomisk forsvarlig å drive med økologisk produksjon. Det blir trukket fram at både myndigheter, grossister og detaljister har en rolle å spille når det gjelder å øke etterspørselen etter økologiske produkter.

 

Forskjellige markedssituasjoner for økologisk og konvensjonelt

Markedssituasjonen for konvensjonelle frukt- og bærprodusenter er forskjellig fra grønnsaksprodusentenes, ettersom etterspørselen etter norskprodusert frukt og bær som regel overgår tilbudet, mens det samme ikke er tilfelle for grønnsaker. Grønnsaksprodusenter kan derfor ha et sterkere insentiv til å legge om til økologisk, dersom de ser en mulighet for å kunne utvide produksjonen sin over i et segment som ikke allerede er dekket.

 

Ideologi og økologisk dyrking

Når det gjelder den ideologiske siden ved økologiske dyrkning, mener de fleste konvensjonelle produsentene at det er liten miljømessig eller helsemessig forskjell på å dyrke konvensjonelt og økologisk, og flere mener den norske konvensjonelle produksjonen er like bra som den utenlandske økologiske. Blant de økologiske produsentene er det spesielt fruktprodusentene som er opptatt av det å dyrke uten kjemiske sprøytemidler. Grønnsaksdyrkerne, hvorav alle er parallellprodusenter og de fleste hovedsakelig dyrker konvensjonelt, er mindre opptatt av dette. Men flere trekker fram den ekstra utfordringen å dyrke uten kjemiske hjelpemidler som noe positivt. Enkelte nevner også at de gjennom økologisk dyrkning får økt kunnskap som er verdifull for den konvensjonelle produksjonen. Generelt er ideologiske holdninger til økologisk produksjon underordnet de økonomiske aspektene hos de fleste produsentene.

 

Produsentenes utvidelsesplaner

På spørsmål om de har planer for utvidelse av produksjonen, svarer så vidt under halvparten av de økologiske produsentene positivt. De som ikke har planer om utvidelse har varierte begrunnelser for dette, men det vanligste er at de tror de ville fått problemer med å omsette det.

 

«Økt etterspørsel» er det som må til

Det ble også stilt spørsmål om hva man tror skal til for å få flere til å legge om til økologisk drift. Det mest vanlige svaret var «økt etterspørsel», og at det måtte bli mer lønnsomt å dyrke økologisk. Andre forslag var presentasjon av suksesshistorier. Generelt virker det som de konvensjonelle produsentene er bedre kjent med økologiske produsenter som har mislykkes, enn med dem som har lykkes.

 

Ønsker bedre veiledning på økologisk

Bedre veiledning om økologisk produksjon er et annet mulig tiltak. Noen har også tro på at det å være en del av et miljø av økologiske produsenter kan fungere. Det at flere av de økologiske produsentene har lagt om som en gruppe, kan tyde på at det er noe i dette. Regelen om at man ikke kan drive parallellproduksjon med samme sort gjør det også vanskeligere å dyrke økologisk. Generelt vil flere og bedre tekniske hjelpemidler kunne gjøre det mer økonomiske lønnsomt å drive økologisk.

Til sist er det ting som tyder på at konvensjonelle produsenter ikke har god nok informasjon om hva som skiller økologisk og konvensjonell dyrkning, og at det å nå ut til disse med korrekt informasjon kan være en fruktbar strategi.

 

Notatet er forfattet av NILF

Notatet er utformet av NILF. NILF driver med forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og –marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. NILF fikk i 2013 og 2014 økonomisk støtte fra Statens landbruksforvaltning til gjennomføring av veiledningsprosjektet «Årsaker til manglende motivasjon for økologisk dyrking av frukt og grønt». Prosjektleder Anna Birgitte Milford gjennomførte en rekke intervjuer med produsenter, og hun har skrevet et notat på bakgrunn av arbeidet. Prosjektet ble laget i tett samarbeid med Foregangsfylket for økologisk frukt og bær (Hordaland og Sogn og Fjordane) og Foregangsfylket for økologisk grønnsaksproduksjon (Vestfold).

Top