Smartere bringebærproduksjon: Hvordan få til vellykket annethvertårs-bæring i Norge? 2014-2017

| Type artikkel: Forskningsprosjekt
Næringas hovedmål er å kunne utøve en dyrkingspraksis som gir stabil avling, og som er høy nok til å gi dyrkerne en stabil god inntekt og avkastning på investert kapital. Prosjektet Smartere bringebærdyrking er et viktig bidrag for å nå et slikt mål. Forskningsutfordringen er å finne hvordan potensialet til økologisk og konvensjonell dyrkingsform kan realiseres best mulig under norske klima- og dyrkingsforhold.

Prosjektleder:

Jørn Haslestad

Forskningsinstitusjon:

Frukt- og bærrådgivningen Mjøsen – Norsk Landbruksrådgivning

Finansiering:

4 millioner Norges Forskningsråd

Bakgrunn

Bringebærdyrking er kostnads- og arbeidskrevende. Bringebær er en toårig plante. I tradisjonell bringebærproduksjon har hver planterad (hekk) både nye og bærende skudd samtidig. Ved for lav skuddtetthet utnyttes ikke potensialet i plantene, mens for høy skuddtetthet fører til dårligere kvalitet på avlingen og økt risiko for skuddsjukdommer. Skuddsjukdommer øker blant annet vinterdødeligheten. Ved såkalt annethvertårs-bæring er alle skuddene i hekken jevnaldrende, og etter høsting hvert annet år kan hekken klippes helt ned. Hvis gjort riktig, kan annethvertårs-bæring gi mer stabil avling og mer rasjonelt plantestell gjennom sesongen. Behovet for plantevernmidler er mindre, fordi sprøytingen kan målrettes for én type skudd, og fordi skadegjørerne får lengre smittevei fra gamle til nye skudd.

 

Mål

Næringens hovedmål er å kunne utøve en dyrkingspraksis som gir stabil avling, og som er høy nok til å gi dyrkerne en stabil god inntekt og avkastning på investert kapital. Prosjektet Smartere bringebærdyrking er et viktig bidrag for å nå et slikt mål. Forskningsutfordringen er å finne hvordan potensialet til begge dyrkingsformene (tradisjonell og annethvertårs-dyrking) kan realiseres best mulig under norske klima- og dyrkingsforhold.

 

Fremgangsmåte

Trolig vil annethvertårs-bæring som dyrkingsmetode være godt tilpasset økologisk produksjon på grunn av et lavere smittepress av viktige skadegjørere. 11 bringebærdyrkere vil være med i prosjektet. Dvergsjuke i bringebær har vært beskrevet som forekommende i flere europeiske land, også i Norge, men har i liten grad fått oppmerksomhet. De to siste årene har vi imidlertid sett flere utbrudd på Østlandet. I første omgang må forskningen finne ut hvilke smitteveier og fytoplasma-arter som finnes i norske bringebær. Er det vanlig med fytoplasma i villbringebær, hvilke mulige insektvektorer finnes i norske felt, og er hovedsorten Glen Ample spesielt utsatt for sjukdommen? Tiltrekkes mulige vektorer av mer vegetativ vekst utover høsten, slik det vil være i skuddoppalet i annethvertårs-bæring?

Top