Sortsforsøk i erter og åkerbønne

| Type artikkel: Rapport
Erter og åkerbønner som har blitt dyrket i Norge, har i all hovedsak blitt brukt i kraftfôr, og kraftfôr-industrien signaliserer at de de ønsker større produksjon. Samtidig er forbrukerne blitt mer opptatt av planteprotein til mat, og en ser nå mange produkter i butikkene som er basert på erter, bønner eller soya. De fleste av disse produktene er basert på importerte råvarer, men forbrukere foretrekker norske produkter.

Forfattere:

Unni Abrahamsen , Wendy M. Waalen og Anne Kjersti Uhlen

År:

2018

Prosjektet FoodProFuture ble startet i 2017, og har som mål å utvikle kunnskap for optimal produksjon og utnyttelse av norske proteinrike vekster til gode, helseriktige og attraktive plantebaserte matvarer med høyt proteininnhold. Slike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med redusert miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Prosjektet vil derfor ha et stort fokus på dyrking av proteinrike belgvekter under norske forhold, og å oppnå kvalitet til mat. I FoodProFuture fokuserer en på erter og åkerbønneproduksjon. For å kunne øke belgvekstproduksjon må en ha tilgang på sorter som er tilpasset vekstforholdene, dyrkingen må være lønnsom og mer dyrkingssikker. Hovedutfordringen hos erter er legde, noe som fører til vanskelig treskeforhold og dryssing. Korte, stråstive sorter er ønskelig. Erter vil ha en modningstid mellom to-radsbygg og vårhvete litt avhengig av sesongen, de blir seinere i kjølige år.
Hovedutfordring hos åkerbønner er tidlighet. Åkerbønner blir generelt svært seint modne, noe seinere enn vårraps. Men i motsetning til erter som legger seg mer eller mindre når de modner, er ikke åkerbønner så utsatt for legde. Disse utfordringene om høsten kan påvirke kvaliteten av erter og åkerbønner. Råvarer til matprodukter må ha en tilfredsstillende kvalitet, og tiltak for å øke kvaliteten trengs.

 

Se dokument under «relevante dokumenter».

Top