Dette skal vi gjøre gjennom å studere konsekvenser for viktige mekanismer som bestemmer hvor effektivt avlingene kan utnytte ressurser som stråling, vann og næringsstoffer. Vi skal utvikle en ny prosessbasert avlingsmodell for bedre å forstå mekanismene og konsekvensene av disse faktorene både for dagens klima og fremtidens klima i 2050. Den nye modellen vil gjøre det mulig for oss å identifisere størrelsen, frekvensen og den geografiske fordelingen av de kombinerte belastningene som mest sannsynlig vil begrense ressurseffektiviteten og produktiviteten i landbruket. Prosjektet har fire mål. For det første skal vi definere hvilke kombinasjoner av utfordringer (for eksempel forurensing (aerosol, ozon), tørke, høye temperaturen, lav næringstilstand i jorden) som vil påvirke ressurseffektiviteten i landbruket og vekst, utvikling og avkastning. For det andre skal vi beskrive frekvensen, størrelsen og den geografiske fordeling av de mest skadelige av disse multi-stress kombinasjonene og hvor i Europa de mest sannsynlig vil forekomme både i dagens og fremtidens klima (2050). For det tredje skal vi bruke denne informasjonen til å identifisere nye plantegenskaper som kan avles, og nye metoder bøndene kan benytte for å tilpasse seg utfordringene som oppstår som følge av luftforurensning og klimaendringer. Til slutt vil vi i samarbeid med en rekke aktører som berøres av problemstillingen identifisere hensiktsmessige, realistiske og gjennomførbare løsninger for å håndtere utfordringene.

Lenke: https://prosjektbanken.forskningsradet.no/#/project/NFR/299600