Stikkord: torvjord

Vermi – biochar as alternative to peat as growing substrate for greenhouse vegetables

Biochar is a novel soil amendment technique with a potential of sequestering atmospheric carbon into soil with an increase in certain soil quality parameters essential for crop production. Intense use of peat as growing media, especially in horticulture, has led to a huge exploitation of stable carbon from wetland mosses into the atmosphere accelerating climate change.

Les mer

DRAINIMP

| Type artikkel:
Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /home/kode7351/public_html/htmatslande.kore/wp-content/themes/Kore/templates/entry-meta.php on line 4

Kategori: Erosjon, Jordpakking, Matjord

Drenering som investering i jordkapital har hatt låg prioritet i fleire tiår, og det er i dag ein oppsamla trong for drenering. Grasavlingane har stagnert, og dårleg drenering og jordfysisk tilstand, uheldig jordpakking, auka areal i kvar brukseining og auka vekt av traktor og utstyr kombinert med auka normalårsnedbør, er moglege årsaker. Drenering, jordpakking og gjødsling er peika ut som viktige forsøksområde for å redusere N2O emisjonen frå landbruket. Grøfteforsøka som ein byggjer tilrådingane på i Norge er til dels svært gamle, og tilpassa eit driftsregime vesentleg annleis enn i dag. I landbruket vert fokus retta mot god agronomi.

Prosjektet har som mål å auke innsatsen rundt drenering i norsk forskning, utdanning og rådgjeving. Prosjektet er praktisk retta mot landbruket gjennom testing av to ulike dreneringsmetodar; grøfting med røyr på mineraljord og omgraving på torvjord. Det er etablert grøftefeltet på mineraljord i Askvoll med tre grøfteintensitetar, to driftsintensitetar og to gjødslingsnivå og det er etablert feltforsøk på omgravd og grøfta myr på Fræna. Ein vil teste effekten av dreneringsintensitet og drift på produktivitet og N-avrenning, jordpakking og jordfysikk, klimagassemisjon (N2O, CH4) i hovudsak i vekstsesongen. Ut frå data vil prosjektet definere dreneringskriteria. Økonomien i grøfting på enkeltgardsnivå vil utarbeidast.


Les mer

Top