Type Artikkel: Faktaark

Kompostens virkning i dyrket jord

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Kompost

Kompost produseres gjennom omdanning av organisk nedbrytbart materiale under god tilgang på luft. Prosessen kompostering benyttes for å omdanne det organiske materialet i avfall til en mer stabil ressurs. Varmen som produseres i prosessen bidrar til å redusere innholdet av sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Les mer

Karbondynamikk i landbruksjord

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Karbon og karbonlagring

Karbon tilføres jorda via planterøtter og i form av husdyrgjødsel og annet organisk materiale. Det er krevende å øke innholdet av karbon i dyrket jord. Hovedgrunnen er at mye karbon fjernes fra jorda via avlinger som gras, korn og grønnsaker. Karbonholdige molekyler er også ettertraktede energikilder og byggeråstoff for jordorganismene i eng-og åkerjord, og avgjørende for næringsfrigjøring i jord. Bare en liten andel av karbonet som tilføres jorda vil vanligvis være der etter noen år. Klima, driftsmåte, jord-egenskaper, planterøtter, mikroorganismer og meitemark påvirker karbonets skjebne i matjordlaget.

Les mer

Skolehage for morgendagens forvaltere

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Skolehager

Morgendagen trenger spesielle forvaltere, slike som har de spesielle kunnskapene og egenskapene som skal til for å takle de utfordringene verden står ovenfor. Om ikke lenge er dagens barn og ungdommer forvaltere i rollene som foreldre, politikere, kokker, matprodusenter, helsearbeidere, arkitekter, lærere eller by- og bygdeplanleggere. I en skolehage kan barn lære mye av det som skal til for å skape et bærekraftig samfunn.

Les mer

Oppal av småplanter til skolehagen

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Skolehager

Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland. Oppal eller forkultivering er en måte å gjøre vekstsesongen litt lengre på fordi vi starter med såing innendørs eller i en drivbenk. Det er mulig å kjøpe småplanter eller ale dem opp selv. Det siste er nok mer inspirerende, da mye av hagegleden er å følge veksten fra såing til høsting.

Les mer

Skolehagens festbord

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Skolehager

Det er høst og i skolehagen bugner det av all verdens fine grønnsaker, urter, bær og blomster. Elevene ønsker å stelle i stand til skolehagens festbord. Dette er et arrangement som passer spesielt godt til flerfaglig samarbeid. Det skal pyntes og lages invitasjoner, lages mat og underholdning, det skal planlegges og samarbeides – mange fag og grunnleggende ferdigheter blir derved involvert og brukt.

Les mer

Dyrkingsforsøk i skolehagen: «Møkkaprosjektet»

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Skolehager

Her presenteres et prosjekt med dyrking av løk og bruk av fem ulike gjødselslag. Elever i 4.-5. klasse ved Tingvoll barne- og ungdomsskole var med å planlegge og gjennomføre det. Prosjektet viser hvor tverrfaglig et prosjekt, som i utgangspunktet er knyttet til naturfag, faktisk kan bli ved å vise til læreplanmål i ulike fag.

Les mer

Småkryp i skolehagen

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Insekter, Skolehager

Når elever studerer insekter og småkryp øver de opp evnen til å observere detaljer. De lærer å bruke enkle artsnøkler, de må notere, studere og fortelle litt om resultatene de har funnet.

Les mer

Studere meitemark i skolehagen

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Matjord

Studier av meitemark kan knyttes til læreplanmål i naturfag, norsk og matematikk. Meitemark har en spennende biologi og er en viktig del av økosystemet både over og under bakken. Dette kan være grunnlag for kunnskap om hva et økosystem er og hvilke abiotiske og biotiske faktorer som inngår i et økosystem i jorda.

Les mer


Hvordan måles innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord?

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Karbon og karbonlagring

I Norge brukes oftest glødetap av tørr, siktet jord som mål på innhold av organisk materiale i dyrka jord. I mineraljord med økende innhold av leire, må glødetapet korrigeres ned mer og mer for å finne det virkelige innholdet av organisk materiale i jorda. Både organisk materiale, mold og humus inneholder foruten karbon også flere andre grunnstoffer. Det er vanlig å beregne at organisk materiale i jord i snitt inneholder 50-58 % karbon.

Les mer

Jakten på PLANTEARVEN – om å finne og bevare plantegenetiske ressurser

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Biologisk mangfold, Genetikk og plantearv, Samfunnsutvikling, Skolehager

Genetisk mangfold har vært en viktig forutsetning for utviklingen av landbruket og dyrking av kulturvekster opp gjennom historien og i ulike kulturer. For fremtiden er genetisk mangfold en like viktig forutsetning dersom vi skal klare å opprettholde et robust landbruk og en global matsikkerhet.

Les mer

PRINCIPLES FOR HIGH FUNCTIONING SOILS

Soil health is the continued capacity of a soil to function as a vital, living ecosystem that sustains plants, animals, and humans. Only living things can have “health,” so viewing soil as a living, breathing ecosystem reflects a shift in the way we view and manage our nation’s soils. Soil isn’t an inert growing medium, but rather is the home of billions of bacteria, fungi, and other organisms that together create an intricate symbiotic ecosystem. This ecosystem can be managed to support plants and animals, by cycling nutrients, absorbing, draining and retaining rainwater and snowmelt for use during dry periods, filtering and buffering water to remove potential pollutants, and providing habitat for the soil biological population to flourish and diversify to keep the ecosystem functioning well.

Les mer

Fornuftig økonomi i markiser over øko-æbler

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Eple, Frukt, Matplanter, Plantevern og plantehelse, Økonomi

I et tidligere tre-årigt-projekt er det vist, at overdækning af æbler øger udbyttet og reducerer skader efter svampesygdomme. Gennemsnitlig over tre år havde usprøjtede, overdækkede æbler af sorten Elshof et udbytte på 25,5 tons pr. hektar. Usprøjtede Elshof havde et udbytte på 14,7 tons pr. hektar og mange flere skadede frugter. Hvis frugterne blev sprøjtet med de økologiske midler svovl og kaliumbicarboibnat, var udbyttet 21 tons pr. hektar.

Les mer

Tiltak mot skadegjerarar i økologisk bærdyrking: Jordbær

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Bær, Gjødsel, Matplanter, Økologisk landbruk

Kampen mot ugras og skadegjerarar er som oftast den største utfordringa i økologisk bærdyrking. Førebyggjande tiltak som bruk av friskt plantemateriale, korte omløp og å fjerna smittekjelder rundt feltet er særleg viktig. Det kan i tillegg vera rett å gjera mindre endringar i dyrkingsopplegget for å redusera faren for åtak av viktige skadegjerar.

Les mer


Crop rotation and its ability to suppress perennial weeds

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Matplanter, Ugress, Vekstskifte

Perennial weeds such as thistle and couch-grass can hinder crop growth and yields in organic arable cropping systems. A good crop rotation system is vital to help you manage perennial weeds through preventive control. This practice abstract, produced through the Organic Knowledge Network (OK-Net) Arable project, presents the issue, potential solution and outcomes, practical recommendations and points to consider in a nutshell; based on research identified within the project.

Les mer


Plantevernmidler i miljøet i jordbruket i Norge

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Klima og miljø, Matjord, Matplanter, Plantevern og plantehelse

Hvor raskt plantevernmiddelet brytes ned i jord og vann, hvor hardt det bindes til jord og hvor raskt det kan transporteres til grunnvann og overflatevann er noen av spørsmålene som må besvares når risikoen for spredning av et plantevernmiddel i miljøet vurderes. Hva vet vi egentlig om plantevernmidlers skjebne i miljøet i Norge?

Les mer

Matjordas økosystem

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Humus, Jordbiologi, Matjord

Et yrende liv rundt planterøtter, i veggene på meitemarkganger og rundt organisk materiale i jord er positivt. Hvem gjør egentlig hva i matjorda? Resultater fra forskning på samspill og samhandling i jord ser ut til å viske ut de antatt klare grensene mellom produsenter og konsumenter av organisk materiale i jorda. Bakterier, sopp, smådyr og meitemark er viktige konsumenter i matjordas økosystem, men er de også viktige produsenter av humus og andre organiske stoffer?

Les mer

Organisk materiale i jord – fra stoff til økosystem

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Humus, Jordbiologi, Matjord

Innholdet av organisk materiale i jord, og da særlig karbonet i dette, har en sentral plass i debatten om klimaendringer og karbonlagring i jord. Det er imidlertid ikke en entydig forståelse av hva det organiske materialet er, hvordan det dannes og brukes. Her gis noen smakebiter på hvordan begrepene organisk materiale og humus er brukt gjennom historien. Videre diskuters hvordan organisk materiale og humus kan sees på i en økologisk sammenheng, basert på forskning innen flere ulike fagfelt.

Les mer





Jordvern og arealplanlegging

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Jordvern, Matjord, Samfunnsutvikling

Norge har lite jordbruksareal, bare cirka 3 % av Norges landareal er fulldyrket mark. Det å ta vare på denne jorda har derfor stått på agendaen i Norge i cirka hundre år. Ettersom ansvaret for arealplanlegging ligger hos kommunene, er det også de som har ansvaret for jordvernet. Hvordan dette går var tema i et nylig avsluttet forskningsprosjekt ved Skog og landskap.


Les mer



Jorda i Rogaland

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Jordvern, Matjord

De store, sammenhengende jordbruksarealene i deler av Rogaland er preget av en svært intensiv jordbruksproduksjon. Jordbruksarealet i fylket utgjør nesten 10 % av Norges jordbruksareal. Den samlede jordbruksproduksjonen i fylket er allsidig og utgjør en viktig del av landets totale jordbruksproduksjon.


Les mer



Faktaark om jordkvalitet

| Type artikkel: Faktaark

Kategori: Matjord

Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser, som sammen med vann og luft danner grunnlag for liv på jorda. All jord er ikke god jord.

Les mer


Top