En langtidsstudie av hvordan økologisk og konvensjonell dyrkingsmetode påvirker α-tomatin-innholdet i tomater

| Type artikkel: Publisert studie
Fundamentale forskjeller mellom økologiske og konvensjonelle produksjonssystemer kan påvirke næringsinnholdet i planter og sekundære plantemetabolitter (stoffer i planter). En av de største forskjellene mellom produksjonssystemene er behandlingen av fruktbarheten i jorden.
A long-term comparison of the influence of organic and conventional crop management practices on the content of the glycoalkaloid α-tomatine in tomatoes  

Bakgrunn

Fundamentale forskjeller mellom økologiske og konvensjonelle produksjonssystemer kan påvirke næringsinnholdet i planter og sekundære plantemetabolitter (stoffer i planter). En av de største forskjellene mellom produksjonssystemene er behandlingen av fruktbarheten i jorden. Bruk av uorganisk nitrogen kan påvirke syntesen av sekundære plantemetabolitter, proteiner og løselige faste stoffer. Dersom sekundære plantemetabolitter produseres for å forsvare plantene mot planteetere og er leder av sykdomsfremkallende sår, kan ulik behandling av pest i konvensjonelle og økologiske produksjonssystemer også påvirke kjemiske nivåer i matvekster. Denne studien er et eksempel på langtidsundersøkelser for å se på de komplekse prosesser som foregår i plantevekstsystemene. Hensikten med studien var å sammenlikne nivåer i α-tomatin i tomater produsert med konvensjonelle og økologiske produksjonssystemer. Selv om α-tomatin er et glykoalkaloid, en stoffgruppe som vanligvis betraktes som giftstoffer, ser det ut til at α-tomatin kan ha potensielt helsefremmende effekter i mennesker. Innholdet i α-tomatin påvirkes av ulike agronomiske faktorer som næringstilførsel og nitrogentilgjengelighet.  

Metode

Studien er en del av Long Term Research on Agricultural Systems project (LTRAS) som inneholder arkiverte prøver fra 1994-2004. Dette arkivet av tomatprøver er unikt i California og kanskje også i verdenssammenheng. I 1993 ble ti forskjellige vekstsystemer etablert for å sammenlikne ulike nivåer i tomatene grunner ulike dyrkingsmetoder. Cataldi-metoden ble anvendt for å analysere α-tomatin i tomatprøvene. Dataene fra prøvene ble statistisk analysert.  

Funn

Hovednivået av α-tomatin var i de fleste årene betydelig høyere i tomatene dyrket økologisk, sammenliknet med de konvensjonelt dyrkede tomatene. Et sopputbrudd av typen Verticillium brøt ut i løpet av 2004 i begge produksjonssystemene. Det konvensjonelle systemet fikk behandling, mens det økologiske systemet ikke fikk behandling. Ingen betydelig forskjell i α-tomatin ble målt mellom det konvensjonelle og økologiske systemet i 2004. Dette indikerer at patogenstress ikke spiller en kritisk rolle for å fastslå α-tomatin -innholdet i modne tomater. I det økologiske dyrkingssystemet ble det målt betydelige forskjeller i α-tomatin-nivået mellom de ulike dyrkingsårene. I det konvensjonelle systemet er α-tomatin-nivået statistisk ulikt kun i 1996 og 2002. De betydelige forskjellene i innholdet av α-tomatin i tomater behandlet med den same nitrogentilførselen over ti år, indikerer at miljømessige faktorer, utenfor nitrogentilførselen, påvirker α-tomatin-innholdet i tomater.
Top