Agroforestry

Agroforestry er jordbruksmetoder og teknologier hvor trær og busker brukes på samme areal som husdyr eller andre planter. Innenfor agroforestry finner du alt fra komplekse matskoger med planter i flere lag vertikalt, til mer effektive samplantinger med rader av trær eller busker og rader korn eller grønnsaker om hverandre.

Agroøkologi

Agroøkologi er landbruk, mat og miljø sett i sammenheng. Agroøkologiske landbrukssystemer er en samling av prinsipper og praksiser for å oppnå bærekraftige driftssystemer. I agroøkologisk landbruk forsøker man i størst mulig grad å etterligne naturens egne økosystemer.

Belgvekster

En belgvekst, eller belgfrukt, er en frukt av en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae). Kjente belgfrukter er alfalfa, kløvere, erter, bønner, linser, lupiner og peanøtter. Belgvekster brukes både som dyrefôr og som menneskemat.

Biodynamisk

Det biodynamiske jordbruket er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. Gårdens individualitet utvikles ut fra stedets naturgitte forhold som topografi, jordsmonn og klima. Dette er Kores temaside for forskning på biodynamisk jordbruk.

Biokull

Biokull brukes til jordforbedring og lagring av karbon. Biomasse blir behandlet med høye temperaturer med lite oksygen tilstede, og blir til biokull. Prosessen kalles pyrolyse.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer, både planter, dyr og mikroorganismer. Det er mange variasjoner innen arter, mellom arter og mellom økosystemer.

Bær

Bær er frukter som ofte har mange frø og hvor frøene oftest sitter inne i fruktkjøttet. Bær er gjerne søte og saftige og er i tillegg gode kilder for mange stoffer som virker positivt på helsen vår.

Distribusjon og salg

Det finnes flere typer omsetningsformer av jordbruksprodukter hvorav den enkleste er direkte salg fra produsent til forbruker. De fleste jordbruksprodukter går gjennom ett eller flere ledd før de havner på forbrukernes hender. Produktene blir blant annet delt, nedfryst, pasteuriseres eller videreforedlet.

Drivhus

Drivhus er en bygning hvor en dyrker planter i regulert klima. Kalles ofte også veksthus. I drivhus søker en å styre tilgangen til lys, temperatur, luftfuktighet og CO2-innhold og optimalisere disse for dyrking av planter.

Dyrevelferd

Dyrevelferd kan defineres på flere måter. De fleste er enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig atferd.

Emballasje

Emballasje er viktig for at forbrukerne skal få med seg maten de har handlet hjem, og for at holdbarheten på matvarene skal forbedres. Emballasje kan også være en kilde til utslipp og forsøpling.

Eple

Eple er en slekt innen rosefamilien og den inneholde rundt 25 arter. Epleslekten består av løvfellende trær og busker. Botanisk er eple kategorisert som en falsk frukt eller hjelpefrukt og blomsterbunnen utgjør den spiselige delen.

Erosjon

Erosjon er nedslitning av landflate gjennom naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor ytre krefter som vann og vind flytter materiale fra et sted på jordoverflaten til et annet. Områder hvor vegetasjondekket er fjernet av mennesker eller dyr er mer sårbare for erosjon.

Fjørfe

Fjørfe er fugler som blir holdt som husdyr, særlig de større fuglene som blir brukt til egg- og kjøttproduksjon; som høns, gjess, ender og kalkun. Her er særlig forskning på velferd, fôr, slakting og kjøttkvalitet viktige temaer.

Flerårige planter

Flerårige- eller perenne planter er planter som lever over flere vekstsesonger til forskjell fra ettårige eller toårige planter. Det finnes både flerårige kornsorter og flerårige grønnsaker. Når plantene er etablert behøver man ikke bearbeide jorden og ved riktig stell så kommer de tilbake år etter år.

Folkehelse

Folkehelse er vitenskapen å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbaserte valg av samfunnet, offentlige og private organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner.

Fôr

Fôr er mat til dyr. Fôrblandinger består av fôrmidler og tilsetningsstoffer i blanding og har som formål å oppfylle behovet for næringsstoffer og energi hos dyr. Fôrblandingen er gjerne tilpasset et bestemt dyreslag i en bestemt fase av livet.

Fosfor

Fosfor er et grunnstoff og har betegnelsen P i det periodiske system. Fosfor inngår i alt DNA og og er derfor av høyeste viktighet for mennesker, dyr og planter. Både planter og dyr bruker fosfor i energiomdanningen.

Frukt

Frukter er frøhus som har til oppgave å beskytte og spre frøene til planten. Alle planter med såkalt kjønnet formering (dekkfrøete planter) lager frukter.

Frø

Frø, frøplantenes formeringsorgan. Utviklingshistorisk sett er frøet frøemnet som er omdannet etter befruktningen. Frøet består av frøskall, groe og frøhvite. I landbruket brukes frø og såfrø om frø av andre nyttevekster enn kornartene, f.eks. frø av gress og grønnsakvekster.

Geit

Geiten er et av våre eldste husdyr og var antakelig vanlig i bronsealderen. Det finnes to norske geiteraser, norsk melkegeit og kystgeit. Forskning på geit dreier seg blant annet om avl, dyrehelse og velferd, produksjonsmetoder, for og næringsopptak.

Genetikk og dyreavl

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper.

Genetikk og plantearv

Biologisk forskning på genetikk omhandler arv og gener. Dyr og planters arveanlegg avgjør deres form og egenskaper. Genetisk materiale tas vare på i genbanker. Oppbevaring av frø er en viktig del av vår globale matsikkerhet, særlig med tanke på fremtidige generasjoner. Genbanker sikrer også vårt biologiske mangfold.

Gjødsel

Alle planter trenger næring. Gjødsel tilføres plantene for å sikre at de har nok næring tilgjengelig. Som oftest tilføres gjødsel via jordsmonnet for opptak via planterøttene. Gjødsel kan også tilføres via sprøyting for opptak via plantenes blader.

GMO

Genmodifiserte organismer (GMO) er levende organismer som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Med genteknologi kombineres arvestoffet - DNA - fra ulike individer eller arter som har de ønskede genene. Arbeidet gjøres i laboratorium.

Gris

Gris eller svin, er en underart av villsvin. Gris har trolig blitt holdt som husdyr i Norge i omkring 3 500 år eller mer. Forskning på gris kan blant annet dreie seg om produksjonsmetoder, dyrehelse- og velferd, for og næringsopptak.

Grønnsaker

Grønnsaker er alle de planter og plantedeler som vi brukes til mat. Det kan være røtter, løk, blomster, umodne og modne frukter. Det kan også være frø. Grønnsaksproduksjon er avhengig av flere agronomiske forutsetninger for at avlingen skal få god kvalitet. Disse forutsetningene handler både om at vannet i jorda må dreneres riktig, og at jorda grønnsakene dyrkes i skal ha god struktur og riktig pH.

Gulrot

Gulrot har vært dyrket i over 2000 år. I Norge er den kjent fra ca. 1660. Det finnes en mengde sorter i mange farger fra røde, gule til svarte, noen egnet for frilandsdyrking, andre for tidligproduksjon. Roten er normalt kjegleformet, men noen sorter er sylindriske og noen nærmest kulerunde. Minigulrot er vanlig gulrot som sås tett.

Humus

Humus er organisk materiale som gir jorda den mørke fargen. Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser (kolloider eller partikler) som dannes når organisk materiale (plante- og dyrerester) brytes ned i jorden. Generelt gir humus jorden mørk farge, og den øker jordas evne til å holde på næringsstoffer og vann.

Husdyr

Husdyr er en fellesbetegnelse på de dyrearter som mennesket har temmet og tatt i sin tjeneste, og som under dets tilsyn forplanter seg regelmessig og er gjenstand for avlstiltak. Av husdyrene, eller produksjonsdyrene, produseres kjøtt, melk, egg og honning.

Insekter

Insekter og småkryp har en viktig rolle i økosystemer og i matproduksjonen. De kan være både til nytte og besvær. Insekter bidrar for eksempel til pollinering av matplanter og til en god og fruktbar jord. Insekter kan også spise maten vi ønsker å spise og blir da ofte kalt skadedyr.

Jordbiologi

Jordbiologi er studiet av mikrobiologi og faunaens aktivitet og økologi i jord. Jordliv, jordbiota eller jordfauna er et samlebegrep som omfatter alle organismene som tilbringer en betydelig del av sin livssyklus i jord. Disse organismene inkluderer meitemark, nematoder, protozoer, sopp, bakterier og ulike leddyr.

Jordpakking

Jordpakking kan oppstå ved bruk av tunge redskap som traktor og andre landbrukstmaskiner. Fuktig jord er mer utsatt for kjøreskade enn tørr jord. Jordpakking ødelegger jordstrukturen og tetter de store porene som er viktige for vann- og lufttransport.

Jordvern

Jordvern er tiltak for å verne om jorden som grunnlag for matproduksjon mot naturlige, nedbrytende krefter, og mot tekniske, menneskeskapte inngrep. De naturlige, nedbrytende kreftene er først og fremst vind- og vannerosjon. I Norge utgjør omdisponering av arealer den største trusselen mot dyrket jord.

Kål

Kål tilhører slekten Brassica. I Norge dyrkes mange ulike typer for kål, for eksempel hodekål, spisskål, grønnkål, rosenkål, rødkål, brokkoli og blomkål. Kål har høyt fiberinnhold og er en god kilde til C-vitamin og folat.

Kalium

Kalium er et grunnstoff og har betegnelsen K i det periodiske system. Kalium er viktig for væskebalansen i både planter og dyr. Ved for lite kalium blir planter mindre tålige mot frost og korn kan legge seg (såkalt legde). Får plantene for lite kan med se det på nedsatt vekst, gulfarging, avtatt saftspenning og visne blader.

Karbon og karbonlagring

Karbon (C) fins i mange ulike forbindelser og er en vesentlig del av organisk materiale. Karbon inngår også i klimagassen karbondioksid (CO2 ). Store mengder karbon utveksles mellom jord, vegetasjon og atmosfære hele tida og hvordan maten produseres påvirker hvor mye karbon som lagres i jorden.

Kjøtt

Kjøtt er animalske produkter bestående av vann, proteiner og fett. Kvaliteten på kjøttet avhenger av hygiene, teknologi, ernæring og smak. Kjøttets sammensetning er viktig for opplevd kvalitet.

Klima og miljø

Maten vi spiser og produserer påvirker både klima og miljø. Her kan du finne forskning på for eksempel klimaeffekter og tilpasninger i primærnæringene, lagring av karbon i jord, metanutslipp, lystgassutslipp, sprøytemiddelbruk og avrenning fra landbruket.

Kompost

Kompost, organisk materiale lagt til formolding. Betegnelsen brukes også om sluttproduktet av slik formolding. Ofte er det organiske materialet planteavfall. Kompost er et godt vekstmedium og jordforbedringsmiddel.

Korn

Korn er en fellesbetegnelse for de gressarter som vi dyrker for frøenes skyld. De er til eksempel havre, bygg, rug, hvete, ris, mais og hirse. Korn brukes både til mat og dyrefôr, slik at vi får i oss viktige karbohydrater.

Løk

Løk, slekt i narsissfamilien, tidligere som en del av liljefamilien og løkfamilien. 450 arter på den nordlige halvkule, de fleste i Sentral-Asia. Bladene er oftest lange og smale eller trådformede. I toppen av stengelen sitter blomstene i en tett skjerm eller et hode, i begynnelsen omgitt av hylsteraktige støtteblad.

Matjord

Matjord, begrep som vanligvis brukes om det jordlaget på dyrket mark som blir snudd og bearbeidet (ploglaget). Brukt om udyrket mark eller i dyrkingssystemer hvor pløying er mindre sentralt, menes det øverste, humusrike lag, når det har moldkarakter.

Matplanter

I mer enn 10 000 år har menneskene dyrket planter og utviklet jord- og hagebruk. På omtrent 3,4 prosent av Norges landareal dyrkes det matplanter av ulike slag, både til menneskemat og dyrefôr. Her finner du forskning på matplanter.

Matsvinn

I følge matvett.no (2017) kastes 385.000 tonn med mat i Norge hvert år. Dette tilsvarer 73 kg per person. Matsvinn er ressurser på avveie og er en del av klima- og miljøproblemene vi står ovenfor.

Melk

Melkeprodukter omfatter alle typer melk, ost, fløte, yoghurt, cottage cheese, kesam, rømme, iskrem, smør og andre produkter laget av melk fra husdyr. Melk og melkeprodukter kan være en viktig kilde til kalsium, protein og vitamin B12.

Nitrogen og nitrogenfiksering

Nitrogen er et grunnstoff og har betegnelsen N i det periodiske system. Både planter og dyr (inkludert mennesker) trenger nitrogen for oppbygging av proteiner og DNA. Ved biologisk nitrogenfiksering utnytter bestemte mikroorganismer energi fra planter til å fiksere nitrogen fra lufta. Det fikserte nitrogenet kan så benyttes av plantene.

Næringsstoffer

Bonden må vite hvilke næringsstoffer som finnes i jorden, hvor mye som er tilgjengelig for plantene og hva hun gir til dyrene. Om en plante eller en kropp ikke får de næringsstoffene den trenger så kan det gå utover biologiske funksjoner. Kvaliteten på jorden påvirker kvaliteten på maten.

Planteforedling

Innenfor planteforedling jobber forskere og andre med å forbedre egenskaper hos matplanter. Dette gjør vi for å få planter som har de egenskapene vi ønsker, både med tanke på smak, kvalitet, og hvor tilpasningsdyktige og robuste de er under de klimaforholdene hvor plantene dyrkes.

Planteproteiner

Proteiner er er kroppens byggesteiner, og er livsviktig for både husdyr og mennesker. Vi får proteiner når vi spiser dyr eller planter. Det er viktig for vår egen helse og for økosystemene vi er avhengig av at vi øker andelen planteproteiner i kosten.

Plantevern og plantehelse

Når vi dyrker mat er vi avhengig av god plantehelse for gode avlinger og sunne økosystemer. Plantevern er å ta i bruk ulike teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere nede for å minske skade på avlinger, og dermed økonomisk skade. Skadegjørere er sykdommer, sopp, dyr, insekter eller ugress.

Plomme

Plomme er en steinfrukt med det latinske navnet prunus domestica. Plommen kommer i mange former, farger og varianter. Vanlige plommesorter i Norge er for eksempel Opal, Reeves, Victoria, Edda, Mallard og Jubileum.

Pollinerende insekter

Planter bruker energi på å produsere fargerike blomster med sterk lukt. Disse blomstene tiltrekker seg insekter, som kan spre pollen fra en plante til en annen. På denne måten får de insektpollinerte plantene spredt genene sine, og laget frø som kan spire opp til nye planter.

Potet

I Norge er det et aktivt forskningsmiljø omkring poteten. I Norge dyrkes det mellom 300′ og 350′ tusen tonn poteter hvert år. Poteter dyrkes fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Hedmark er det fylket der det produseres mest potet.

Presisjonsjordbruk

Innen presisjonsjordbruket bruker man avansert teknologi for å tilpasse behandlingen av jord og planter til variasjonene innenfor det enkelte skiftet. Målet er å gjøre de riktige tiltak til rett tid på riktig sted. Dette innebærer blant annet å bidra til best mulig utnyttelse av innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler.

Produksjonsmetoder

Det finnes mange ulike måter å produsere mat på. Noen eksempler er økologisk produksjon og integrert produksjon, eller produksjon i veksthus og på friland. I ulike produksjonsmetoder finnes forskjellige retningslinjer for valg og bruk av gjødsel, plantevern, medikamenter til husdyr og bearbeiding av matjorda.

Prosessering

Prosessering eller foredling er prosesser hvor en råvare blir behandlet slik at den får endret sine egenskaper. Når det gjelder mat kan det for eksempel være tørking, sylting, fermentering og røking.

Pære

Pære er navnet på en slekt busker og trær i rosefamilien. Det er også navnet på frukten. Slekten omfatter ca. 30 arter og flere av dem dyrkes i Norge. Pære spises fersk eller brukes til syltetøy, saft, sider og som fyll i bakverk.

Regenerativt landbruk

Regenerativt landbruk er et samlebegrep som oftest betyr jordoppbyggende landbruk, eller landbruk som lagrer karbon. Regenerativt landbruk har som mål å forbedre jorden. Metodene kan være en del av løsningen på klimaendringer og bidrar også til økt biodiversitet.

Robotisering

Med robotisering menes bruk av avansert teknologi med automatiserte prosesser. Roboter kan for eksempel pløye, så, gjødsle, luke og høste.

Samfunnsutvikling

I denne kategorien finner du forskning relatert til samfunnsutvikling. Forskningen her kan for eksempel handle om trender i landbruket, sosioøkonomiske forhold relatert til mat og landbruk og internasjonal handel.

Samplanting

Samplanting er når man til forskjell fra monokulturer, planter flere ulike typer planter, busker eller trær sammen. Dette gjøres som oftest for å ta nytte av flere funksjoner hos de ulike plantene. For eksempel kan noen planter, i samarbeid med andre organismer, fiksere nitrogen som kan gjødsle omkringstående planter.

Sau

Sau er drøvtyggere og er ett av de vanligste husdyrene vi holder for kjøtt og ull. Gjennom tidene har det utviklet seg ulike typer sau som er tilpasset ulike leve- og bruksområder, og i moderne tid har vi avlet frem nye raser spesielt tilpasset ull- og kjøttproduksjon.

Skolehager

Skolehager kan være en viktig læringsarena for å gi elever kunnskap om mat og dyrking. Det kan være et sted for å skape engasjement for natur og miljø, og respekt og kunnskap om dyre- og plantelivet.

Sopp

Sopp tilhører verken plante- eller dyreriket, men har sitt eget rike. De har ikke klorofyll, men er avhengige av organisk næring. Sopp kan bryte ned harde forbindelser og gjøre mineraler og næringsstoffer tilgjengelig for planter.

Storfe

Storfe holdes for produksjon av melk og kjøtt. I 2016 var det ca. 900.000 storfe totalt i Norge. De viktigste områdene for storfe i landet er Trøndelag, Rogaland, Oppland og Møre og Romsdal.

Tomat

Tomat, ettårig art i søtvierfamilien, 0,5–1,5 m høy urt med grenet, kjertelhåret stengel og karakteristisk lukt. Finnete blad og gule, femtallige blomster i sidestilte, halvskjermlignende klaser. Frukten er et stort, saftig og velsmakende bær.

Ugress

Ugress er planter som konkurrerer med kulturplantene om lys, plass, vann og næring. Det kan også være planter som er giftige for mennesker og dyr, eller planter som på en eller annen måte påvirker matproduksjonen på uønsket måte.

Urbant landbruk

Urbant landbruk innebærer praksiser med å kultivere, prosessere og distribuere mat i og rundt urbane strøk. Urbant landbruk kan også innebære husdyrhold, akvakultur, skogbruk og urban birøkting.

Vann

Vann er den mest utbredte og brukte kjemiske forbindelse på jorden. Vann er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen med strukturformel H2O. Vann er trivialnavnet. Det systematiske navnet er dihydrogenoksid, men det navnet brukes sjelden. På latin heter vann aqua.

Vekstskifte

Når du praktiserer vekstskifte dyrker du ulike planter på det samme stykke jord. Som oftest dyrkes det en ny plante hver sesong. Dette gjøres ofte i en rotasjon med en fast rekkefølge. Vekstskifte er spesielt viktig i økologisk produksjon.

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen.

Økonomi

Landbruksøkonomi innebærer forskning, utredning, statistikk og dokumentasjon av økonomiske forhold i tilknytning til landbruks- og matvaresektoren.

økonomianalyse spretthale statusrapport fôrteknologi fjørfe rotskadeinsekter bjørnebær overflatevann inceptisol dypstrø fôreffektivitet vårhvete Global Green Energy AS Oikos - Økologisk Norge økologisk økonomi oppal skoghage sosial organisering råvarekvalitet CO2 holdbarhet såtidspunkt geitemelk næringskretsløp Fusarium dagligvarehandel Nitrogen og nitrogenfiksering Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU temperatur flerfunksjon fababønner planteavl hvete gress luktstoffer svin Oslomet protein verdikjede kompost jordlopper global handel egg transformasjon løkflue investeringer EU ØQ utslipp prognoseverktøy tomat lovgivning Foods of Norway flom Polen transport Himalaya festbord Inn på tunet Sverige gjødselspredning Grønn omsorg biologisk plantevern antioksidanter næringstoffer mekanisering USA British Journal of Nutrition bygg kjemiske sprøytemidler førsteslått landskap tropisk kortison nettverk grluten sykdom flått hest svedjerud fosforavrenning sunn mineralisering forskning.no vindruer Bioteknologirådet CICERO biokullproduksjon vermikompost fjernmåling utslippsreduksjon barn og unge kjøtt avling Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) subtropisk helsefremmende stoffer preparater jordbiota melkesyrebakterier emballasje bærekraftsmål IPBES folkehelse næringstap The Royal Society Publishing design kunnskap Fødevareministeriet Direktoratet for naturforvaltning hestemøkk faste kjørespor klima og miiljø økosystemtj konsekvenser av klimaendringer metastudie åkerdylle crop wild relatives pesticider lagring Norsk Landbrukssamvirke læring utmark toksin emmer nakenbygg hvitløk forskningskommunikasjon økosystem Grønn forskning matjord askorbinsyre fôrproteinkilder planteforedling forbruk bevaringsjordbruk fenolforbindelser stellerutiner Møre og Romsdal prosessering kjøttp gressbufferstriper plomme hydrologi harving kreftrisiko Artsdatabanken miljøpåvirkning miljø markedsundersøkelse dekkvekster forskning metan Lågen Potetpakkeri Jord VKM vekstrotasjon DTU Fødevareinstituttet fôrkvalitet kvalitetskontroll Trøndelag Forskning og Utvikling spørreundersøkelse kompetanse regn meldugg sau husdyrgjødsel melkeproduksjon oljevekster trivsel Aarhus Universitet bioprosessering mattrygghet jordbærsnutebille kornareal vannbruk torvjord morfologi blomstring tørrstoffinnhold jordkarbon økonomi målemetoder Felleskjøpet oversikt åkertistel Norgesmøllene AS salt fruktbarhet grønngjødsel Gartnerhallen verdiskaping Bygdø Kongsgård risiko innovasjon smaksavvik hveteaksprikk streptokokk nepe plantebank raps melkesystem domestisering bærekraftig landbruk entreprenørskap markforsøk økologisk jordtap Strand unikorn AS kuldetoleranse reker symbiose karboninnhold næringsopptak grønnsaker Jordforbedring klumprotsyke ku-kalv timotei Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) urbant landbruk pyrolyse antibiotika malt sensorikk BOK salat organisk avfall enterisk metan fettsyrer antibiotikaresistens statistikk rotskade matjournalist matvalg bærfasthet Debio Info fordøyelse nudge produksjonspotensial Plantevern og plantehelse seterdrift byggbrunflekk vekstskifte jordmikrober Jordforeningen jordhelse Norsk Institutt for Naturforskning DebioInfo sensorisk kvalitet damp politikk DHA byråkrati analysemetode diskursanalyse reinsdyr torv såing muldedugg spisevaner radionuklider grunnvann samplanting økologisk forbruk fiber landbrukspolitikk kraftfôrbasert NORSØK skogsbeite vannmangel Bioforsk FN ensilering karbonlagrind sertifisering NMBU kalk avl eikosapentaensyre (EPA) meitemark fagpersoner eutrofiering CSA Foregangsfylke sykdomsresistens kjemikalier fangvekst Korea sorter grønndugg Jordmod kompetanseutvikling melkesyre kikerter genmodifisering klimafaktorer helse nyetablert bonde bioteknologi markedsføring amarant metodeutvikling parasitt NIFES Vestlandet produktivitet nitrogentap hydroponics bier raigress alternative matnettverk lystgass veksthus sink redusert jordarbeiding agroøkologi Lantmännen Cerealia skjulte kostnader fremtidens matproduksjon såkorn gjødsel resistens korn pollinerende insekter ugress frøbank Østforlforskning småkryp kobber regnerativt landbruk markering naturressurser forskningsformidling høstetid kartlegging brød Karbon og karbonlagring frukt og grønt Vitenskapskomiteen for mattrygghet gulvunderlag NTNU holistisk beite rips klimadata EPA konjugerte linolsyrer (CLA) forbrukerundersøkelse byutvikling løk jordbiologi skade kosthold andelslandbruk oppstykking minimum pløying spireevne angiospermer global oppvarming Europa næring regenerativt urban utvikling landbruksbygg ville slektninger dreneringsmetoder DNA høsting glutenprotein alfalinolensyre (ALA) ramsløk pesticid-forgiftning matforsyning flerumettet fett artropoder matvaner slått robot rotsone Nepal enumettede fettsyrer spektroskopi etterspørsel mikroliv kviger FNs klimapanel karbohydrater steinmel sukker kommersiell verdi linser nær-infrarød spektroskopi druer yrkesskader beite læringsressurs Sifo aubergine Animalia Etiopia landbruk rose tørke fysiologi Kavli erosjon landraser blåbær drenering bakteriesamfunn samfunnsvitenskap smaksvariasjoner Norges Gartnerforbund Borregård Statistisk sentralbyrå FiBL eple Universitetet i Oslo miljøprogram strekningsvekst København Universitet Landbrug & Fødevarer Graminor honningbier aske ernæring bærekraft spermier industriell bearbeiding seminar Ukraina kastrering rådgivning fjellbeite melkeku modning bakterier alternativer radharving spekemat distribusjon klima kornproduksjon økologisk mat stivelse bringebær motivasjon konvensjonell bakeri kyr andreslått regelverk quiona klimagassberegning høns insekter Sør-Afrika ras produksjonssystemer driftsbygning kroppsvekt planteproteiner gulv virusrensing verdier karbonlagring lagringsevne tomater hestebønner dyrkingspraksis karbon leieforhod bærekreaft soya meieriprodukter luftforurensing Det internasjonale naturpanelet karbondynamikk AgriAnalyse fettsyreinnhold bladflekksykdom kjøreavstander Rogaland moreller Folkehelseinstituttet proteininnhold cyanobakterier grovfôrhøsting talle skadedyr miljøeffekter klimaregnskap NINA plantehormoner selen belgvekster klimamodeller Stiftelsen Lantbruksforskning matindustri Lindum AS gartneri Norsk institutt for skog og landskap kalv kjørekostnader innsatsmidler toksisitet kløvertrøtthet mat biokull åkerbønne virustesting dyrkingsforsøk Guren Gartneri nordisk klima FFL/JA halebiting sosioøkonomisk resiliens plast ozon vårfrost utvikling og miljø klimatilpasning Veterinærinstituttet alunskifer bær kopper Valdres alger næringsstoffer kje IFOAM jordkvalitet bærekraftig kosthold fugler biologisk mangfolk åkerbønner potassium quinoa Mattilsynet jordbearbeiding verktøy konferanse høsthvete volatilitet frøugress nitrogenkretsløp beiting betalingsvilje ectomycorrhiza skadegjørere biogass styreassistanse litteraturstudie liggeunderlag Tyskland moral FNs naturpanel verpehøns stokkløping kryopreservering fokusgruppe NIBIO mais jordfysikk frukt polyacetylen geit vekstmedium komparativ studie strukturelle endringer Nordland preferanser bærekraftanalyse nakenhavre soppmidler jordkjemi honning AquaGen gråskimmel frø melkeprodukter Jordbruksverket lønnsomhet telemarkfe kål underkultur rug produksjonsmetoder dødlighet resirkulering vegetar Mykorrhiza jur genetikk humus arealplalegging landbrukets klimakonferanse fosfor Bakers AS aroma pollinering ressurser mikroalge mineralgjødsel problemopplevelse jordbruksforskning agroøkosystem BIONÆR sortsblanding lysgroing morenejord leddyr Norsk Landbruksrådgiving karbondioksid rust fungicid Australia Foredrag læringsplattform Geno lysbehandling tun rødt kjøtt Samfunns- og næringslivsforskning AS innmarksbeite bor matskog nitrogen forretningsutvikling fleksibilitet høstefrekvens biotilgjengelighet rånesmak jurhelse Matprisen erteplante slow food patogene organismer tørråte Seaweed Energy Solution NJF - Nordic Association for Agricultural Science kurs utfordringer dyrkningsmetoder ris melk infeksjon arealforvaltning Måltidets Hus helseeffekter mikronæringsstoffer oppbevaring arealbruk heksekost kløver eksternaliserte kostnader korn potet klimagass pløying sopp månedens master jurbetennelse hønsegjødsel alveld kost-effekt plantevern matkvalitet Stabburet AS klimagassutslipp reguleringer kålflue bønder essensielle fettsyrer drivhuseffekten sosiopolitikk vann kylling humler planterøtter regionale forskjeller GenØk ettervekst jordforskning dyrkingsforhold inokulering næringsutvikling miljøtiltak jern Trøndergrønt biomasse global matforsyning Norgesfôr melkebruk jordliv sopprot redusert vannbruk erter plantebasert jordbær jordstruktur ressursutnyttelse sprøytemiddelrester Danmark dyrehelse dyrevelferd matsikkerhet Landbruksdirektoratet melkerobot røtter video plantehelse skolehage storfe solbær Trøndersk mat og drikke AS kommunikasjon klassifisering stabil kompost radsystem gulrot forkulturvering grovfôr solenergi mineraler fosformidler Norges birøkterlag workshop integrert pære matprodusenter bladlus dyreadferd agroøkologiske metoder Norsk Bonde- og Småbrukarlag næringsnettverk aprikos adferd Sustainable Food Trust forebygging miljø og sikkerhet slakting kalsium ekstremvær økologisk produksjon etikk økologisk landbruk rognebærmøll genredigering spelt markedsanalyse biodiversitet nedbrytbar plast matplanter rase Nofima C02 virkemidler oljeplante Taiwan Miljødirektoratet fysiologisk alder månedens matprodusent hvitt kjøtt soppgifter NORSVIN stoffkretsløp ressursøkonomi presisjonsdyrehold IKT spiretest pollinatorer NILF råtesopp settepotet grøfting kjøttfri mandag DPA soyabønne biologiskmangfold avføring plantevernmidler matskribent matforskning agurk fôr jordlaboratorium sesong TINE Orkla Norges forskningsråd Agropub avrenning havre undervannsvekt India konkurranse presisjonsforing forskningsstrategi jordpakking Kortikosteron Bygdeforskning vekstmønster Nortura produksjonsdiversitet potet spisekvalitet ku fruktkvalitet kalium miljøanalyse jorddekke sortsvalg pollenspiring sikori økologisk jordbruk rhizosfæren beiteplante dødelighet blomkål kloakkslam råte UV-stråling gjødsellagring husdyr purre dyrkingssystem strø rhizobium Ruralis insentiver nitrogenfiksering landbruksforskning Finland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Eat brunjord flerårige planter sjalottløk biometan nitrat jordbruksareal tindved Yara nyttedyr underlag reproduksjon levekår mineraljord ysting sosioøkonomi regenerativt landbruk FAO såbed jordarbeiding økosystemer energi utmarksbeite sirkulær økonomi Intervju drivhus Bayer CropScience AS økologisk vs. konvensjonell jorddekking forbrukeradferd frøforsyning grenseverdier husholdninger nitrogengjødsling vinterhvete Biomega automatiske melkingssystemer ugresskontroll USDA beinmel ull fangdammer historikk rothår karbonbinding rotgrønnsaker substrat hormonforstyrrende stoffer Kina fangvekster forsøksgård grønnkål regenerativt jordbruk løsdrift biodynamisk resiliens organisk materiale datomerking overdosering biokjemi matsvinn kreft vårløk samspill nedbygging drøvtyggere presisjonsjordbruk green care Fylkesmannen Sør-Trøndelag forretningsmodell magnesium engbelgvekster gris dokosahexaensyre (DHA) Italia utvikling beitemark mikrogjødsling slaktekje jordaggregat forurensing klimaendringer småskala slakt integrert plantevern Spire jordvern nematoder kepaløk vurdering av jordhelse frøavl eng sprøytemidler mikrobiota brødhvete drivhusgasser vitaminer FNs bærekraftsmål Tingvoll gard såvare offentlige goder rester av plantevernmidler foredling mekanisk ugrasbekjempelse planteproduksjon oppvarming feltforsøk vekstopphør folkefinansiering Økologiske foregangsfylker SINTEF Grofondet bærkvalitet økt matproduksjon egenskaper flerumettede fettsyrer planteolje avlingsstørrelse arktisk landbruk skurv redusert biodiversitet jordprøver materialstrømanalyse NIVA stress sosial Larvik Løk sortsforsøk grå mold Sveits ICROFS Vitenparken næringsinnhold bioøkonomi import Viken skog genomisk seleksjon gallmygglarve jordanalyse aktiv emballasje klima og miljø mangan humant avfall rødkløver vegetarianisme kirsebær Telemarksforskning blomstringstid forvaltning distribusjon og salg plantearv bærekraftig intensivering Landbruks- og matdepartementet bærekraftig samfunnsutvikling selvforsyning bønner separasjonsmetoder jordbruk Bioforsk økologisk hvitkløver skribentnettverk smak produksjonsmetode økologiske planteprodukter kasein kålrot robotisering kulturlandskap sortsutvikling tverrfaglig utdanning matbransjen grovfôrmodellen lys mellomkultur svarthyll Tommen Gram Norsk Genressurssenter grasfor matavfall forurensning småplanter leverskade mykotoksiner sæter klimatiltak vanningssystem ForMat fermentering Fylkesmannen i Hedmark trender plasttunneler Kvægafgiftsfonden utvasking rotugress linolsyre (LA) høst jordegenskaper vannbinding kvalitet kunnskapsstatus jordforurensning soppsykdom kraftfor fersken Eurolegume får Biomar jordtekstur økotoksikologi tørking planteernæring separasjon brokkoli kjøttproduksjon undervisning parasitter pris betennelse livssyklusanalyse pH biologisk mangfold teknologi matproduksjon notat mugg beitedyr Nord universitet kveke uønskede konsekvenser tungmetaller feiltilpasning animalsk sukkerbete Bama Gruppen AS Fylkesmannen i Nord-Trøndelag økosystemtjenester produktutvikling hormonforstyrrende effekt bærekraftig utvikling dyrkingsmåte salinisering Stiftelsen Kore big data dekkvekst engsvingel lam agroforestry vanning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Norilia jordfruktbarhet restråstoff Myhrene AS intensivering GMO klima og miljø. bærekraft frøavlsforskning gjødslingsrådssystemer Nord-Norge cocktaileffekten

Bok

Her finner bøker som finnes digitalt tilgjengelig.

Doktorgradsavhandling

Her finner du publiserte doktorgradsavhandlinger.

Faktaark

Vi har samlet sammen ulike faktaark som du kan laste ned. Trykk på artiklene og finn nedlastbar versjon til høyre på siden.

Forskningsinstitusjon

Her finner du norske og internasjonale institusjoner der det forskes på mat og landbruk.

Forskningsprogram

Her finner du forskingsprogram. Et forskningsprogram er en serie forskningsprosjekter, ofte i store samarbeid mellom institusjoner og land.

Forskningsprosjekt

Her finner du informasjon om norske og internasjonale forskningsprosjekter. De er både pågående og avsluttede.

Fra Kore-redaksjonen

Her finner du artikler og ressurssider laget av oss i redaksjonen i Stiftelsen Kore.

Masteravhandling

Her finner du masteravhandlinger. Det er arbeider utført av studenter på mastergradsnivå, både norske og internasjonale.

Notat

Her finner du notater gjort av forskningsinstitusjoner.

Oppgave

Her finner du oppgaver som er gjort av studenter ved læringsinstitusjoner.

Publisert studie

Her finner du publiserte studier. Dette er vitenskapelige studier som er fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Rapport

Her finner du rapporter. Rapport er en sakprosasjanger som går ut på å gi informasjon eller annet innhold som gjelder et emne som undersøkes. Rapporter er hovedsakelig informative tekster, men kan også inneholde forslag og oppfordringer.

Utviklingsprosjekt

Her har vi samlet utviklingsprosjekter. Med det mener vi prosjekter som handler om for eksempel matproduktutvikling og maskinutvikling. Vi er i hovedssak en database for forskning så denne type artikkel finner du ikke så mange av.

Video

Her finner du videoer produsert av ulike forskning- og læringsinstitusjoner om produksjonsmetoder, mat- og jordkvalitet.

Vitenskapelig tidsskrift

Her finner du vitenskaplige tidsskrifter.

Top