Masteravhandling om strukturendringer og klimatilpasninger i norsk landbruk

| Type artikkel: Masteravhandling
Norsk landbruk har gjennomgått en kraftig rasjonaliseringsprosess som har resultert i større bruk, færre bønder og endrede eierskapsforhold. Det har blitt gjennomført få klimasårbarhetsstudier som inkluderer sosiopolitiske endringsprosesser i industrialiserte land som Norge. Fokuset i denne masteravhandlingen er å få økt innsikt i den lokale tilpasningsprosessen, å få et mer nyansert bilde av sårbarhet og tilpasning på gårdsnivå og å øke forståelsen for hvordan nåværende tilpasninger kan påvirke fremtidig tilpasningsevne og sårbarhet.

Masteravhandling fra NMBU

Årolilja Jørgensrud leverte høsten 2014 sin masteravhandling med tittelen Farm household vulnerability and adaptive capacity to the double exposure of climate change and structural change – A case study of a farming community in Western Norway innen internasjonale miljøstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.  

Bakgrunn for avhandlingen

Norsk landbruk har gjennomgått en kraftig rasjonaliseringsprosess som har resultert i større bruk, færre bønder og endrede eierskapsforhold. Siden 1949 har 3 av 4 gårder blitt lagt ned, noe som har påvirket landbruksstrukturen, den sosiale teksturen i lokalsamfunnet og evnen til å tilpasse seg klimaendringer. Samtidig endrer klimaet seg mot høyere temperaturer, økende gjennomsnittsnedbør, flere episoder med høy nedbørintensitet og lengre vekstsesong. Denne trenden er forventet å øke mot 2050 og 2100. Det har blitt gjennomført få klimasårbarhetsstudier som inkluderer sosiopolitiske endringsprosesser i industrialiserte land som Norge. Politisk har det vært et sterkt fokus på utslippskutt, infrastruktur og teknologiske løsninger for å redusere sårbarhet og øke tilpasningsevne til klimaendringer. Evnen til tilpasning og grad av sårbarhet bestemmes i stor grad av ikke-klimatiske faktorer, som politiske, økonomiske, teknologiske, kulturelle og sosiale endringsprosesser. Fokuset i dette studiet har derfor vært å få økt innsikt i den lokale tilpasningsprosessen, å få et mer nyansert bilde av sårbarhet og tilpasning på gårdsnivå og å øke forståelsen for hvordan nåværende tilpasninger kan påvirke fremtidig tilpasningsevne og sårbarhet.  

Casestudie fra Rauma kommune

Rauma kommune ble valgt som casestudie for å illustrere et område hvor bønder må  tilpasse seg en kombinasjon av klimaendringer og strukturendringer i landbruket. Området er karakterisert av forholdsvis små bruksenheter og et marginalisert jordbruk på grunn av topografi og lokalklimatiske forhold som gjør landbruket lite egnet for storskala produksjon. Studenten brukte en kvalitativ metode som triangulere mellom semi-strukturerte nøkkelinformant-intervjuer, uformelle observasjoner, meteorologiske data og litteraturanalyse. Totalt 18 personer ble intervjuet, hvorav 17 var bønder og en var prosjektleder for miljø, klima og energi i Bondelaget.  

Hovedfunn og konklusjoner

I hovedtrekk antyder intervjuene at en utvikling mot større bruk, færre bønder og større avhengighet av leiejord gjør bønder mer sårbare og mindre tilpasningsdyktige til klimaendringer. Resultatene fra Rauma antyder at selv om bønder har tilgang på ressurser og viste en høy grad av tilpasning i 2011 er de sårbare til klimaendringer. Det er ikke først og fremst på grunn av endrede dyrkingsforhold, men på grunn av at strukturendringer og andre sosio-økonomiske og politiske prosesser undergraver viktige komponenter for tilpasning. Resultatene viser også at bruksnedleggelse gjør det mindre attraktivt for naboen å fortsette og har en sterk smitteeffekt på bønder i lokalsamfunnet. Studiet konkluderer derfor med at alle typer bønder, uavhengig av produksjonstype, verdier og størrelse til en viss grad er sårbare for en utvikling hvor flere og flere velger å legge ned. En annen konklusjon fra studiet er at tilpasninger til en kombinasjon av klima- og strukturendringer kan virke tilbake på disse overordnede endringsprosessene i en vond sirkel som gjør at noen bønder og lokalsamfunn blir enda mer sårbare til klimaendringer. Dette studiet konkluderer at  å opprettholde et småskala landbruk i kombinasjon med andre bruksstørrelser er viktig for bønders velvære, den sosiale strukturen i lokalsamfunnet, et levedyktig landbruk og for å sikre fremtidig matproduksjon. Et mangfold av gårdsstørrelser og typer produksjoner fyller forskjellige funksjoner og nisjer i agroøkosystemet og lokalsamfunnet.
Top