Virkning av kjemiske sprøytemidler på dem som arbeider med slike midler

| Type artikkel: Fra Kore-redaksjonen
Kjemiske sprøytemidler kan være svært farlig for dem som bruker slike midler. Bruken kan gi akutte forgiftningsskader eller langvarige skader, også på barn av dem som bruker midlene.
Kjemiske sprøytemidler kan være svært farlig for dem som bruker slike midler. Bruken kan gi akutte forgiftningsskader eller langvarige skader, også på barn av dem som bruker midlene. Omfanget av uforsvarlig bruk av kjemiske sprøytemidler er stort i mange U-land. Bruk av stoffer som er forbudt i I-land, uforsvarlig merking, salg og oppbevaring, mangelfull varsling om sprøyting fra fly og helikopter og analfabetisme blant bønder og jordarbeidere, er faktorer som medfører mange ulykker knyttet til kjemiske sprøytemidler. Verdens helseorganisasjon, WHO, anslår at rundt 3 millioner mennesker hvert år rammes av alvorlig pesticid-forgiftning. Disse forgiftningene resulterer i minst 250 000 dødsfall, mange av disse er sjølmord [1]. Legges også på høyre side Kjemiske sprøytemidler brukes også i krigføring. Mest kjent er kanskje amerikanernes bruk av dioksinholdige midler i Vietnam-krigen. Ulike typer kreft, Parkinson, misdannelser, for tidlige fødte barn, skader på det endokrine system, overvekt, diabetes og hormonelle forstyrrelser blir i ulike undersøkelser knyttet til bruk av kjemiske sprøytemidler. Sammenstillinger av studier om slike sammenhenger er gjort flere ganger, hvor konklusjonene ofte er at det finnes en sammenheng for flere sykdommer [2] [3]  [4] [5]. Den amerikanske organisasjonen «Beyond pesticides» samler litteratur om forskning på området [6]. Her gjengis noen eksempler på slike undersøkelser: Ved hjelp av det svenske kreftregisteret har forskere påvist sammenheng mellom eksponering for ugras- og soppmidler og økt risiko for krefttypen Non-Hodgin Lymphoma (NHL). Dette gjaldt bl.a. ugrasmidler av fenoksysyrer, ikke minst MCPA. Forskerne påpeker nødvendigheten av å undersøke glyfosat nærmere, fordi funn i denne undersøkelsen, funn for en annen type av NHL og andre forsøk utført på mus, tyder på sammenheng mellom kreft og glyfosat [7]. Arbejdsmiljøinstituttet i Danmark har undersøkt hvem som får Parkinsons sykdom. Undersøkelsen viste signifikant større risiko hos bønder og gartnere for å få denne sykdommen enn andre, som ikke har arbeidet med kjemiske sprøytemidler [8]. En litteraturstudie [9]  fant flere undersøkelser som indikerer sammenheng mellom et høyt innhold av organoklorider og diabetes og overvekt. Blant annet ved sammenligning av helsedata fra et stort antall personer i USA 1999-2002 ble det funnet stor sammenheng mellom insulinresistens og innhold av slike stoffer i blodserum. Samtidig viste tallene at sammenhengen mellom fedme og diabetes ble sterkere etter hvert som innholdet av organokloridene i blodet økte. Flere undersøkelser påviser også skadelige effekter hos barn av foreldre som blir eksponert for kjemiske sprøytemidler. I Norge har Statens Arbeidsmiljøinstitutt undersøkt helseeffekter på barn født på gårdsbruk. De fant blant annet sammenheng mellom misdannelser i nevralrøret hos barn av bønder og eksponering for sprøytegiften mankozeb, som brukes mot tørråte i potet. Slike misdannelser kan medføre ryggmargsbrokk, vannhode og åpen hjerne. Forekomsten av misdannelser var 60 % høyere hos barn av potetbønder enn det som var vanlig ellers [10]. I en annen undersøkelse av barn født mellom 1952 og 1991 fant de at barn av foreldre som bruker kjemiske sprøytemidler har økt sjanse for å få kreft de første leveårene. For bruk med fruktdyrking eller veksthus var risikoen nesten fordoblet. Tendensen viste seg særlig for barn født etter 1980. Sterkest sammenheng mellom bruk av sprøytemidler og kreft ble funnet for spesielle typer hjernesvulst. Det var sterk sesongeffekt for disse spesielle krefttypene. Fødselsdato for barn med hjernesvulst passer med at befruktningstidspunkt sammenfaller med tiden da risikoen for at foreldrene har vært eksponert for sprøytemidler er størst [11]  . Lymfekreft er en kreftform som er overrepresentert i landbruket, sammen med hud- og leppekreft. ”Lymfekreft hos bønder er satt i forbindelse med bruk av plantevernmidler”, i følge Petter Kristensen, forskningssjef ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt [12]. I Danmark har også sønner til mødre som arbeider i veksthus under svangerskapet blitt undersøkt ved tre måneders alder. De ble sammenlignet med sønner av mødre som ikke ble eksponert for pesticider i sitt arbeid. Ulike parametre for utviklingen av reproduksjonsevne hos guttene ble undersøkt, og forskerne fant at sønner av mødre med arbeid i veksthus hadde kortere urinrør, mindre testikkelstørrelse, lavere serumkonsentrasjon av testosteron og inhibin B [13]. I nyere studier har denne forskergruppen bekreftet disse funnene, og har i tillegg påvist tidligere utvikling av bryster hos piker og lavere fødselsvekt, men høyere vekt ved skolestart, hos barn av mødre som ble utsatt for sprøytemidler under svangerskapet [14] [15] [16]. Økt forekomst av overvekt ved 6,5 års alder er også funnet i en spansk studie. Her ble 405 barn på Menorca undersøkt, og sammenheng mellom deres overvekt og mødrenes kontakt med organoklorider under svangerskapet ble vurdert. Alle barna hadde slike stoffer i blodet. Barna med høyest innhold av heksaklorbenzen (HCB) i blodet hadde også høyest innhold av de andre organokloridene. Dessuten var overvekt og fedme mer utbredt i denne gruppa, med hhv. 1,7 og 2 ganger større risiko i forhold til barna med lavere innhold i blodet [17]. I 2011 ble tre amerikanske undersøkelser publisert, hvor mødrenes eksponering av organofosfater under svangerskapet og nevrologiske skader på barna ble sammenlignet. Flere hundre mødre deltok i undersøkelsene og deres barn ble undersøkt for intellektuell utvikling opp til ni års alder. Alle de tre studiene påviste lavere verdier for ulike parametre for intelligens hos barn av mødre med forhøyede verdier av organofosfater i blod eller urin under svangerskapet [18] [19] [20].    

Referanser

  1. ^The impact of pesticides on health. WHO
  2. ^Sanborn, M., K. Kerr, L.H. Sanin, D. Cole, K. Bassil & C. Vakil 2007. Non-cancer health effects of pesticides. Systematic Review and implications for family doctors. Can Fam Physician 2007, 53 (10): 1712-1720.
  3. ^Bassil, K.L., C. Vakil, M. Sanborn, D.C. Cole, J.S. Saur & K.J. Kerr 2007. Cancer health effects of pesticides. Systematic review. Can Fam Physician 2007, 53 (10): 1704-1711
  4. ^Schafer, K.S & E.C. Marquez 2012. A Generation in Jeopardy. How pesticides are undermining our children’s health and intelligence. Pesticide Action Network North America.
  5. ^Blainey, M., C. Ganzleben, G. Goldenman & I. Pratt 2008.The benefits of strict cut-off criteria on human health in relation to the proposal for a Regulation concerning plant protection products. Policy Dep., Economic and Scientific Policy, European Parliament, 2008-18
  6. ^Pesticide-Induced Diseases Database
  7. ^Hardell, L. & M. Eriksson 1999. A Case-Control Study of Non-Hodgkin Lymphoma and Exposure to Pesticides. Cancer 1999; 85:1353-60
  8. ^Tüchsen, F. & A.A. Jensen 2000. Agricultural work and the risk of Parkinson’s disease in Denmark, 1981-1993. Scand J Work Environ Health 2000; 26(4):359-62
  9. ^Jones, O.A.H., M.L. Maguire & J.L. Grifin 2008. Environmental pollution and diabetes: a neclected association. www.thelancet.com Vol 371, p. 287-288. undefined
  10. ^Nordby, K.C, A. Andersen, L.M. Irgens & P. Kristensen 2005. Indicators of mankozeb exposure in relation to thyroid cancer and neural tube defects in farmers’ families. Scand J Work Environ Health 31 (2): 89-96
  11. ^Brekke, E. 1996. Sammenheng mellom sprøyting og kreft hos barn. Norsk landbruk nr 6/1996
  12. ^Wiker, L.J. 2009. Lymfekreft er en bondesykdom. Nationen 25.8.
  13. ^Andersen, H.R., I. M. Schmidt, P. Grandjean, T.K. Jensen, E. Budtz-Jørgensen, M.B. Kjærstad, J. Bælum, J.B. Nielsen, N.E. Skakkebæk & K.M. Main 2008. Impaired Reproductive Development in Sons of Women Occupationally Exposed to Pesticides during Pregnancy. Environ Health Perspect 116:566-572. doi:10.1289/ehp.10790
  14. ^Wohlfahrt-Veje, C., et al., Smaller genitals at school age in boys whose mothers were exposed to non-persistent pesticides in early pregnancy. Int J Androl, 2012. 35(3): p. 265-72.
  15. ^Wohlfahrt-Veje, C., et al., Early breast development in girls after prenatal exposure to non-persistent pesticides. Int J Androl, 2012. 35(3): p. 273-82.
  16. ^Wohlfahrt-Veje, C., et al., Lower birth weight and increased body fat at school age in children prenatally exposed to modern pesticides: a prospective study. Environ Health, 2011. 10: p. 79.
  17. ^Smink, A., N. Ribas-Fito, M. Torrent, M.A. Mendez, J.O. Grimalt & J. Sunyer 2008. Exposure to hexaclorobenzene during pregnancy increases the risk of overweight in children aged 6 years. Acta Pediactrica, in press.
  18. ^Rauh, V., S. Arunajadai, M. Horton , F. Perera, L. Hoepner, D.B. Barr & R. Whyatt 2011. Seven-year neurodevelopmental scores and prenatal exposure to chlorpyrifos, a common agricultural pesticide. Environ Health Perspect. 2011 Aug; 119(8):1196-201. doi: 10.1289/ehp.1003160.
  19. ^Bouchard M.F., J. Chevrier, K.G.Harley, K. Kogut, M. Vedar, N. Calderon, C. Trujillo, C. Johnson, A. Bradman, D.B. Barr & B. Eskenazi 2011. Prenatal exposure to organophosphate pesticides and IQ in 7-year-old children. Environ Health Perspect. 2011 Aug; 119(8):1189-95. doi: 10.1289/ehp.1003185.
  20. ^Engel, S. M., J. Wetmur, J. Chen, C. Zhu, D.B. Barr, R.L. Canfield & M.S. Wolff 2011. Prenatal exposure to organophosphates, paraoxonase 1, and cognitive development in childhood. Environ Health Perspect. 2011 Aug; 119(8):1182-8. doi: 10.1289/ehp.1003183
Top